Transport(?)etappene

Nok ei pølse er dokumentert og klar til publisering på insta, snap og face.

Vi starta ut med suksess og høy sigarføring. Vi kom greit til Gardemoen, det gikk greit med syklene på flyplassen i Bilbao (trodde vi lenge). Denne gangen kom vi oss også inn til byen uten verken store psykiske påkjenninger, somatiske lidelser eller materielle skader (i motsetning til sist).

Men dagen etter begynte ting å gå i krøll, og slik skulle det fortsette ei stund. Les videre

Om ei ukes tid er vi i gang igjen

Luarca 2015

Lørdag setter vi oss på flyet til Bilbao. Derfra går turen til Luarca, sannsynligvis med buss og tog (men kanskje bare buss og kanskje bare tog).

Vi skal fortsette turen vestover den spanske nordkysten fra der vi forlot den i 2015. Forhåpentligvis runder vi pynten etter hvert og fortsetter sørover. Det hele er tenkt å ende i Lisboa. Les videre

Ut av Baskerland og videre vestover

Grenseovergangen

Så er det på tide å forlate Baskerland. Oppsummert er det et vakkert land med uvanlig hyggelige og hjelpsomme mennesker, men kanskje litt vel mye på nasjonalismekjøret for to gamle internasjonalister. Mulig det er uttrykk for motstand mot det spanske at det så godt som bare er dårlig nederlandsk (og enkelte ganger enda dårligere fransk) øl i kranene. Allerede når vi nærmer oss grensa til Cantabria blir ølet bedre. Så er det klart for særdeles kupert sykling vestover langs kysten. Les videre

Tilbake til start (eller til Bilbao med litt mer stil)

Ut av – eller opp fra – Donastia

Etter en lat dag i Donastia (San Sebastian) var været fortsatt bra og forma nyrekreert. Men vi skulle erfare at ingen ting varer evig, hverken vær eller energi. Vi lærte at til kystlinje å være er den baskiske særdeles kupert. Vi lærte også at baskiske badevakter er angstbitere. Vi så gult flagg på ei strand som får Limfjorden til å framstå som brådyp, og vi så det røde flagget bli heisa mer på bakgrunn av værmelding enn vindøkning. Alt dette betyr at vi kom oss i havet og at vi kom oss greit tilbake til Bilbo. Les videre

Til San Sebastian for å spise pinxos

Så kom regnet for alvor. Det regna i strie strømmer stort sett hele berg- og dalbanen til San Sebastian. Fordi vi var for våte og kalde til å få sett noe særlig av byen den dagen vi kom, ble vi i byen som er viden kjent for småmaten sin en dag ekstra. Det skulle vi ikke angre på…

Ankomst San Sebastian

Les videre

Så er vi i gang på vanlig vis

Så er vi i gang igjen. Dette er et sted i bakkene over Gernika.

Etter å ha holdt det gående til nærmere to på natta i Bilbao, var de to på tur klare for å kaste seg på hestene og komme i gang med den egentlige turen. Først mot øst. Vi slet fortsatt med spanske kart og baskisk skilting (rødt kort til Michelin), men ellers hadde vi det aldeles utmerket bortsett fra at det regna litt innimellom. Les videre

Første dag, og for en dag

To som skal på tur og fortsatt er alt vel

Første dag ble en katastrofe fra midt på og til nesten helt slutt. Den inneholdt tårer, skrubbsår og litt småkrangling, og vi klarte å kollidere med hverandre og få litt skader på sykler og et kamera. Kan man lære noe av rekka av store og små skjæringer? Sannsynligvis. Kommer vi til å lære av det? Temmelig sikkert ikke. Les videre