Etter å ha holdt det gående til nærmere to på natta i Bilbao, var de to på tur klare for å kaste seg på hestene og komme i gang med den egentlige turen. Først mot øst. Vi slet fortsatt med spanske kart og baskisk skilting (rødt kort til Michelin), men ellers hadde vi det aldeles utmerket bortsett fra at det regna litt innimellom.

14.6: Bilbao – Markina-Xemein: 62,21km

Nesten litt synd å reise fra Bilbao allerede, men vi hadde planlagt en runde nordover mot San Sebastian. Derfor tok vi avgårde etter frokost på sjappa ved siden av. Vi hadde studert kartet, og visste sånn omtrent hvordan vi skulle sykle ut av byen. I sola i gamlebyen var vi glad for at vi skulle tilbake. Ut av byen var det en eldre herre som gjerne ville kjøre foran oss og vise veien, men vi hadde jo kart, så vi avslo. Det kan hende at han ble fornærmet, men det gikk bra å komme seg ut. Vel ute av sentrum fulgte vi N634 som gikk parallelt med motorveien, men hadde lite trafikk fordi det var søndag. Ved Amorebieta tok vi av BI2235 i retning Gernika. Vi tenkte at Gernika og fredsmuseet skal være dagens kulturelle stopp. Like etter Amorbieta stoppet vi og tok en øl med nylaget pinxos. Opp derfra var det ganske bratt og veien var trafikkert. Siden sjåførene er for det meste er hensynsfulle overfor syklister er det fare for køannelse etter trille og litt utrente syklister.

Vi kom til Gernika i tide for lunsj, og gikk for en treretters. Vi lokaliserte fredsmuseet, og kunne konstatere at museet var stengt. Det var kun åpent formiddag på søndager. Det er ikke helt uvanlig at vi ikke treffer åpningstiden på det vi har planlagt å se, så vi sa «pyttsann», og tok ut av byen på BI 3224 i retning Munitibar.

Jeg hadde en formening om at vi skulle komme forbi klosteret i Loiola og kirken, som skulle være spektakulært, men så skjedde ikke. Det vi fikk var en fin tur over fjellet på en vei med liten trafikk. Det regnet litt før vi kom til Munitibar, men det var slutt før Bolibar. Der gikk vi ikke på Simon Bolivar-museet, men fortsatte videre på BI 633 til Markina-Xemein, hvor vi hadde forhåpninger om at vi skulle finne overnatting.

Markina-Xemein er en liten by som visstnok skal være kjent for en litt sær baskisk sport som heter pelota. Det er en slags slåball med to lag, der man bruker hendene og i noen varianter en slags hanske. Vi så ingen sportslige aktiviteter, men på byens plass lå det en restaurant som det også sto hotell på. Hotellet var stengt, men fordi byen ligger langs en av de mange pilegrimsveiene som går til Santiago, ble vi henvist til byens kirkelige «albergo». Der gikk jeg inn, og forklarte at jeg heller ikke denne gangen var pilegrim. Vi ble da fortalt at det fantes en Casa Rural som hadde overnatting. Mannen i albergo forklarte veien på svært tydelig og ganske enkelt spansk, og jeg forsto «til høyre og over brua», og så var det noe som skulle finnes – Vi tok til høyre og så over brua, og der sto det en dame med bil. Det var visst vi som skulle bli funnet! Og det ble vi. Hun kjørte foran opp til gården der vi skulle overnatte.

Siden vi av og til er litt beskjedne fikk vi oss ikke til å protestere da vi ble henvist til sovesalen, enda de hadde rom med oppredde senger også. Det var ordentlige pilegrimer der også, men det var «slow business in the pilgrim shop», så vi hadde salen nesten for oss selv. Vi takket ja til kveldsmat, og fikk dagens tre-retter nr.2 med en flaske «pilegrims»-vin til. Det var sykkeldag nr.1, og det var hyggelig å småprate med annet farende folk og ta en tidlig kveld uten å tenke for mye på morgendagen. Vi har hotell i San Sebastian først på tirsdag, og det bør vi vel rekke…

Kari