Juni kommer med noe rykking i vinterstive sykkelbein. Syklene er allerede framme, og To vil gjerne på Tur. Vi husker at da vi var på Bornholm for to år siden fant vi ut at vi vil sykle Fredrikshavn – København en vår. Kanskje i år?

Det er noe trygt med å sykle i Danmark – man vet hva man får. Det danner seg bilder i hodet av store «stjerneskudd» og godt lokalt øl, stokkroser og blomstrende hyll.

Avreise ble bestemt til søndag midt i pinsen, og billett fra København tilbake til Oslo ble bestilt til 16. juni. Opprinnelig plan var å sykle sørover Jylland til Ebeltoft og ta fergen til Sjellands Odde, og derfra til København fra nordvest. Siden vi nå hadde en uke til rådighet mente vi å kunne sykle lenger sør og ta over Fyn. Akkurat på det punktet skulle det vise seg at vi både undervurderte lengden på turen og slurvet med ruteplanleggingen.

Dag 0: 8. juni: Hellerudveien – Vippetangen: 8,44km

Søndag ettermiddag var vesker og trille ferdig pakket, huset overtatt av datter i huset, og vi kunne rulle ned til Vippetangen i fint vær. Trilla var nå blitt oppgradert med ny og lettere ramme og nytt drag. Det gamle draget var utslitt, og nederlenderen hadde endret løsningen og kunne ikke lenger skaffe det gamle draget. Så egentlig er det bare trekket og hjula som er «gode, gamle». Ettermiddagen ble tilbrakt på soldekket på Stena Saga og kvelden med en over middels god flyndremiddag i restauranten.

Dag 1: 9. juni. Fredrikshavn – Hadsund: 106,5km

Turen sørover fra Fredrikshavn til Hals er som en gammel kjenning, og når båten klapper til kai er det veldig tidlig på dagen og sol fra skyfri himmel. VI har spist en lett frokost, så vi er raskt ute av Fredrikshavn. Det går ganske radig, det er tidlig 1. pinsedag og det er stille overalt.

I Voersaa konstaterer vi at landsbyens butikk har blitt lagt ned siden 2010. Vi kjører ned til havna i Asaa. Der er båtfolket oppe, men det er kanskje for tidlig og sikkert for mye vind til at noen er på stranda.

Også på denne turen blir det tidlig lunsj i Hals, med stort stjerneskudd og Classic i glasset. Det gjør ingenting at asparges og reker er fra boks, og at den rosa sausen sikkert er fra plastflaske, for fisken er god, og syklister er lette å glede. Denne gangen slapp vi å søke ly for regnet inne på Brugsen, for været var fortsatt knall.

Fergestrekningen over til Egense er svært kort, og så var vi på nedsiden av Limfjorden, men fremdeles på nasjonalrute 5, og der hadde vi ikke vært før! Så langt kan man trygt si at rute 5 har bydd på få anstrengelser. Vi har lagt merke til noe som har blitt mer påfallende siden vi syklet i 2010: Det er svært mange hus i landsbyene som er til salgs, og mange som allerede er tomme og står og forfaller. Det er ikke lenger alltid en Brugsen, en baker og en slakter der heller. Finanskrisa har vært der, og etterlatt seg hus der ingen bor.

Fra Dokkedal svinger rute 5 bort fra kysten. Det gjør ikke vi, for vi har ikke fått bada ennå. Vi fortsetter på 541 videre i Øster Hurup der vi tar igjen rute 5. Vi stopper langs 541 like før Nørre Hurup, fordi vi ser en naken mann ute i retning havet. Selve stranden kan vi ikke se, men vi regner med at på den delen av stranden trenger man ikke badetøy. Vått badetøy er som kjent kaldt, men uten tørker man fort som bare det etter badet. Stranda er kjempefin, og langgrunn. Vi koker kaffe, og vandrer på skift utover til det er mulig å få svømt. Været kompenserer helt klart for grunt vann, mer strålende kunne det knapt vært.

Vi hadde tenkt at Hadsund skulle være dagens mål, og dit kom vi i femtiden. Vi syklet helt inn til sentrum uten å få med oss skiltene til campingplassen. Vi stopper på en uteservering og bestiller en øl, og finner ut at vi er sultne nok til å dele en pizza. Vi får også vite veien til campingplassen, som er den veien vi kom fra. For de som måtte lure ligger ungdomsherberget på samme sted. Hos den hyggelige damen som er i resepsjonen får vi kjøpt sykkelkart over Østjylland billig, siden det ikke er helt nytt lenger. Vi er mette etter pizzaen og orker heller ikke å dra inn til byen igjen, så det blir tidlig kveld.

Dag 2: 10. juni. Hadsund – Grenaa: 96km

Neste morgen ble det en lett og rask frokost fra nødprovianten. Etter broa over Mariager fjord fulgte vi rute 5 videre. Det begynte med en lang bakke, og fortsatte med det som var merket som en grusvei, men som viste seg å være en gjenngrodd traktorvei som ikke var slått, gjennom Trudsholm skov. Trilla og han som dro den sleit litt med å plassere hjulene slik at ikke det lange gresset bremset for mye. I følge guideboka skal dette være traseen etter en nedlagt jernbanelinje, men den kunne helt klart vært bedre vedlikeholdt. I Havnedal var heldigvis Brugsen fremdeles åpen, og vi kunne kjøpe mat til en ordentlig frokost som ble inntatt ved en dam i Udbyover.

Etter maten var landskapet lett kupert fram til vi ganske overraskende var framme ved den lille ferga i Udbyhøj, som vi skulle ta over Randers fjord. På den andre siden er Djursland, der skulle vi følge rute 5 videre lands nordkysten. Traseen er egentlig ikke så kystnær, det var heller kupert kulturlandskap.

I håp om å finne et ordentlig lunsj-sted tar vi av mot Fjellerup strand. Det finner vi ikke så lett for ingenting har åpnet for sesongen, men nede ved en av campingplassene, utenfor minigolfen er det et åpent gatekjøkken med en ganske rikholdig meny. Jeg bestiller pasta med glemolata, og blir veldig overrasket når jeg ser gjennom vinduet at den blir håndlaget av rikelig frisk hvitløk, persille og revet sitronskall. Etter to øl og en espresso på huset er vi både mette og fornøyde, og tar ned på stranda for å bade. Fremdeles er det langgrunt så det rekker.

Inn til Bønnerup kan man sykle en sti langs stranden. Det gikk fint for trilla. I Bønnerup plukket vi opp rute 5 igjen, og fulgte den inne til Grenaa. Dvs vi mistet den nok, for vi havnet inne i sentrum, ikke ute i havna som vi skulle. Vi tok av utover den veien vi antok var mot øst, og kom til Grenaa havn. Der var det to hoteller, og vi bestemte oss for å prøve Hotel Grenaa Strand. Det viste seg å være et gammeldags familiedrevet badehotell med fin beliggenhet ved en kanal. Rimelig var det også, og syklene fikk stå i låst bakgård.

Vi spiste middag på en restaurant i havna, og avsluttet kvelden med en øl på baren vegg i vegg med hotellet. Grenaa havn er rolig og hyggelig.

Dag 3: 11. juni: Grenaa – Ajstrup Strand: 105,7km

Da vi våknet neste morgen var det regn på vinduet. Vi løyet litt og etter at vi hadde avsluttet en god og enkel frokost var det sluttet å regne. Så da var det bare å fortsette ut av byen og sørover i retning Ebeltoft. På vei dit må vi stoppe i landsbyen ved navn Balle. Også denne dagen går rute 5 i et kupert kulturlandskaper med mange storslåtte gårder. Vi kommer til Ebeltoft ved lunsjtider og sykler inn til sentrum og finner en hyggelig kafe i en bakgård med deilig fatøl og sildetallerken. Noe annet har vi ikke planer om å gjøre i Ebeltoft så etterpå spiser vi en is og tar tilbake ut av byen langs vannet fordi flere strandområder med feriehus.

Etter Lyngsbæk strand forlater rute 5 kysten og så skal vi bestige Mols Bjerge. Det er svært overkommelig klatring, og snart ruller vi ned på den andre siden til Kalø Vig. Vi stopper og bader. Her er det også langgrunt, men ikke så fine forhold som langs østkysten.

Forbi Rønde short-cuter vi på en greit grusvei, og da vi begynte å nærme oss Århus var det mer grus gjennom skogen og over jorder før Studstrupverket. Den siste delen av strandpromenaden inn til sentrum er også grus. Da vi kom inn til sentrum skulle vi egentlig stoppe og ta en øl, men det var mye trafikk og vanskelig å følge skiltingen. Fremdeles skulle vi stoppe på andre siden av sentrum, men da tok rute 5 veien inn på stier og veier inne i skogen, hvor det ikke var noen åpne kafeer. Det var særdeles kupert, og ganske vanskelig å orientere seg inni den skogen.

Vi passerte en campingplass som kunne vært et aktuelt overnattingssted, men den ikke var tilgjengelig fra sykkelveien. Vi fant ikke noen flere heller før vi kom til Ajstrup Strand. Da var klokka blitt åtte, og campingens innsjekking var stengt – for lenge siden. Men vi var fast bestemt på at vi ikke skulle lenger, så vi gikk inn og fant en plass til teltet. Etter hvert fant vi han som tydeligvis jobbet der, men han så ingen grunn til å åpne resepsjonen den kvelden. To hyggelig nederlandske damer ga oss en halvstekt baguette, så da ble det rødvin, suppe og spekepølse fra nødprovianten og brød tilbedret på campingens felles kjøkken. Det var en kald kveld, så det var fint å kunne sitte innendørs og spise. Det var tilgang til stranda fra campingplassen. Vi fikk oss et fint kveldsbad under fullmånen, og kunne slå fast at det ikke lenger var langgrunt.

Dag 4: 12. juni: Ajstrup Strand – Vejle: 96,4km

Dagen kunne begynne med morgenbad og morgenkaffe. Det blåste, men det var et eldre par i tillegg til oss som trosset det kalde været. Butikk og resepsjon var nå åpen, så vi fikk både gjort opp for oss og kjøpt ferske rundstykker. Strekningen langs rute 5 fra Ajstrum til Hov var lettsyklet, og i Hov fylte vi på nødprovianten igjen. De siste 15 kilometerne inn mot Horsens var det grus igjen, men denne veien var for det meste grei. Denne gangen klarte vi å stoppe inne i sentrum og spise lunsj på en liten og ganske folketom restaurant. Der ble det stjerneskudd igjen og kake etterpå.

Vi fulgte rute 5 ut av byen også, men ved Boller (et annet artig stedsnavn) tok vi rute 53 for å korte ned veien til Vejle. Den gikk fra landsby til landsby, mye opp og ned. Vi mistet ruta en gang, men tok oss fint inn igjen ved å snu og sykle tilbake til vi fant igjen skiltingen. Vi traff igjen rute 5 ved Daugård. Derfra var det en langs strekning med særdeles smal, dårlig og til dels bratt sti langs Vejle fjord. Et sted var det så bratt at vi måtte dytte og dra trilla opp. Inn mot byen var det greit. Vi fant overnatting på hotell Torvehallene i Vejle. Det var dyrt, men komfortabelt og midt i byen. Det ble middag på restaurant og en bitter før leggetid. Det hadde vært en dag med tung sykling og en del motvind.

Dag 5: 13. juni: Vejle – Vejlby Fed, Fyn: 82,9km

Frokosten dagen etter minnet oss på at vi nå befant oss skremmende nær Legoland. Frokostsalen vrimlet av barn i og under skolealder fra hele Nord-Europa med fjeset fullt av sjokoladepålegg. I resepsjonen var det en ansamling småbarnsforeldre som skulle bestille busskyss eller forhøre seg om hva som egentlig var inkludert i denne Legoland-pakken. Nå kan det tillegges at våre barn har vært i Legoland, men sammen med andre enn foreldrene, så jeg skjønner at vi har sluppet billig unna –

Litt regn denne morgenen også, men det var borte før vi var ute av byen. Denne gangen var veien grei, til tross for en tung bakke opp gjennom Munkebjerk Strandskov. Vi stoppet og badet i sommerhusområdet Hvitebjerg. Der var det en bratt trapp ned til en rullestenstrand, med badebrygge og bord å drikke kaffe ved, der vi kunne bade helt ugenert. Det blåste, men himmelen var blå igjen.

Det siste stykket inn til Fredericia gikk smertefritt. Søndre deler av nasjonalrute 5 er betraktelig mer lettsyklet enn det har vært de siste dagene. Både Roar og jeg hadde vært i Fredericia før, men aldri inne sentrum. Det er en fin gammel by med bymur. Det ble stekte nudler til lunsj i en cafe i gågata.

Veien ut av byen så helt tilforlatelig ut på kartet. Det skulle gå sørover langs havna, så gjennom Erritsø og rett ut til Lillebeltbroa og over. Men nei, vi mistet rute 5 et sted i villaområdet, sikkert et skilt som var forsvunnet i en uklipt hekk. Etter en altfor lang stund var vi i et område med motorveier, jernbaner og industri, og den broa kom bare ikke.

Etter en enda lengre stund viste det seg av vi var havnet i Taulow 7-8 km øst for Fredericia og enda lenger unna broa. Med hjelp fra lokalbefolkningen kom vi oss på rett vei, og da vi endelig nærmet oss broa, kjente jeg igjen Energinet.dks hovedkontor, hvor jeg har vært på besøk for å se på det nye åpne kontorlandløsningen for omtrent fem år siden. Mer spektakulært var det koplingsanlegget – eller er det kanskje en transformatorstasjon – vi så like før, hvem sier at slike anlegg ikke kan være et smykke i landskapet?

Men altså, etter å ha surret i et par ettermiddagstimer fant vi broa, og så var vi på Fyn, og ganske snart også inne i Middelfart. Nå heter nasjonalruten nr. 6, og går tvers over Fyn til Nyborg i den andre enden. Middelfart har et hyggelig sentrum, og etter den slitsomme transportetappen smakte det godt med lokalt øl fra Indslev på en livlig uteservering.

Det begynner å bli tidlig fredags kveld, og vi innser at vi ikke kommer så langt som vi hadde planlagt. Vi hadde tenkt å sykle regionrute 30 mot Bogense, og den planen holder vi fast på. I utkanten av Strib begynte det å regne, og denne gangen var det alvor. Vi tok på oss regntøyet, men måtte stå under noen store trær til det verste har gitt seg. Camping virker ikke umiddelbart attraktivt, men det viste seg at campingplassen i Vejby Fed hadde ledig campinghytte og åpen butikk. Regnet hadde riktignok stoppet, men det var vått overalt og en kald kveld. Derfor var det riktig fint å lage kveldsmat og spise inne i hytta.

Dag 6: 14. juni: Vejlby Fed – Kerteminde: 92,7km

Neste morgen skinte sola igjen og det blåste friskt. Morgenbad var nå godt innarbeidet, så i fleecejakke og sarong inntok vi den fine stranda, der vi fikk være ganske alene. Etter frokost og rydding av hytte med påfølgende inspeksjon fra campingplassens betjening syklet vi videre på rute 30 mot Bogense. Terrenget på Fyn viser seg å være lettsyklet, kulturlandskapet er dyrket og for det meste flatt.

Det var noe vi hadde lurt på siden vi kom til Fyn, og det var hvordan man kommer seg over Storebelt på sykkel når ferga til Korsør ikke lenger går. Vi fikk omsider svar på turistinformasjonen i Bogense: man må ta toget! Alternativet er å sykle til Svendborg, så til Langeland og derfra over med ferge. Det er en fin tur som vi har tatt en del av tidligere da barna var små, men vi rekker ikke det denne gangen, så det får nok bli tog. Vi bestemmer oss for at da kan vi like godt ta toget helt til København, så vi får en dag der. Men vi har tid til å se mer av Nord-Fyn, og tenker at Kerteminde ved nordøstkysten kan være et bra sted å bli over, med kort vei inn til Nyborg neste morgen.

Vi feirer avgjørelsen med å unne vi oss en av de største isene med både softis, guf og fløtebolle. Bogense ser akkurat ut slik som en koselig by på Fyn skal gjøre. Dessuten kan byen skilte med landets første vindmølle kun ment for kraftproduksjon. Den ble bygd ien gang under krigen.

Vi skal sykle regionalrute 35 ut av Bogense i retning Odense, men det viste seg å være noe alvorlig feil med merkingen – eller oss, for vi sykler i ring og kommer tilbake til utgangspunktet. Da tok jeg fram kartet og fant en vei som ville få oss på rute 35 etter hvert. Det virket, og vi møtte på rute 35 omtrent der kartet sa at vi skulle det. Hvor rute 35 egentlig gikk ut av Bogense fant vi aldri ut – I Skamby fristet de med «hot-dog»-gudstjeneste, men vi stoppet heller ved Glavendrup og så på en runestein.

Heldigvis kom vi greit inn til Odense sentrum. Der ble det en mettende lunsj med hakkebøf, før vi fulgte regionsrute 45 mot Kerteminde. Takk for maten. Ja, det stemmer, vi hoppet glatt over alle severdighetene i Odense. Det er noe med å være på sykkeltur i store byer, det er ikke uten videre greit å sette fra seg sykkel og bagasje.

De tre-fire milene til Kerteminde går lett og greit. Siden været er fint igjen blir det telt på Kerteminde Camping utenfor sentrum. Vi drar inn til byen etter at teltet er satt opp. Vi ender opp på italiensk restaurant og får god italiensk sjømat, selv om det egentlig var dansk vi helst ville ha. Det hadde vært en fin sykkeldag, men vi syntes nok at en ukes sykkeltur hadde vist seg å være i korteste laget.

Dag 6: 15. juni: Kerteminde – Nyborg: 27,8km

Neste morgen etter frokost med rundstykker er vi på vei regionalrute 40 til Nyborg. Hele tiden kommer ser vi Storebeltbroen øst i havet, og den kommer stadig nærmere. I Bovense stopper vi og prøver en kurv lokale jordbær, og i Nordenhuse blir det turens siste bad med kaffekoking. Vi er inne i Nyborg i tide for en tidlig lunsj på en uteservering på brygga.

Det går heldigvis mange tog til København. Siden det er søndag ettermiddag er det mange som skal inn til byen etter en helg i sommerhuset, og toget er stappfullt av familier med unger og sykler og uryddig bagasje. Vi visste ikke at vi måtte bestille plass til syklene, så det hadde vi ikke, men det var ingen som forlangte oss kastet av, heller.

Det tok drøyt halvannen time til København, og det var plass på gamle First Hotel Vesterbro, som nå var blitt til Comfort, men ellers var seg selv lik. Sykkelturen var uansett slutt.

Kari