2017 turen starter i Luarca, der vi snudde inn i landet for å dra hjem. Vi endte opp i Lisboa. Det ble alt i alt i underkant av 1500 km på sykkel. Kartet viser ruta slik den ble.

⇒Historia dag for dag starter her.

Nå er vi tilbake og skal prøve å oppsummere det hele og kanskje gi noen generelle råd. En del er klipp og lim fra 2015-oppsummering fordi det samme fortsatt gjelder.

Trafikk og veier

Trafikken i Spania er langt bedre enn sitt rykte. Farten er til å leve med, og det tas hensyn både til syklister og gående. Veiene, særlig de litt mer trafikkerte, har også ofte god skulder.

I Portugal derimot kjører de som svin. Dette kan særlig by på ubehageligheter på lite trafikkerte veier og i helgestille bygater. Det er noe grusveier og en hel del brolegging uten at dette synes å dempe farten, det gjør det bare litt ubehagelig å sykle. Vi traff på flest brolagte veier i nord.

Kart og slikt

I Spania brukte vi nok en gang Michelin-kart: 1:150 000. 142 Asturias, Costa Verde og 141 Costa de Galicia. For turen mellom flyplassen og sentrum i Bilbao brukte vi også det gamle 144 Pirineos Atlanticos/Pirineo Vasco-Navarro fra 2010-turen. 142 ble kjøpt inn til turen i 2015 mens 141 er ny av året.

Tross varierende alder på karta, så går veiene stort sett som de er tegna inn. Vi sliter fortsatt med at navn kan være feil plassert i karta, noe som kan forvirre kartleseren en smule. Opplysninger om fasiliteter som camping og servering viste seg nok en gang å ikke være til å stole på. Det nyinnkjøpte kartet var dessverre ikke vesentlig mer etterrettelig enn det gamle, så vi lurer litt på hva som blir endret når det kommer en ny utgave.

I tettbygde strøk har karta for dårlig oppløsning. Vi ser at vi har god bruk for Google Maps også når vi skal finne veien inne i byer eller inn til og ut av byer. Booking.com sin App med kopling til Google Maps er gull verdt når man skal finne veien til hotellet man har booket.

I Portugal er Michelin sin kartserie 1:300 000, noe som bare er brukanes til ruteplanlegging. Gleden var derfor stor da vi fant Ecovias de Portugal.

Ei ildsjel, Paulo Guerra dos Santos med venner er i ferd med å utvikle GPS-baserte kart over sykkelruter i Portugal. For en billig penge får du lasta ned årets pakke og du får tilbud om oppdatering neste år tilnærma gratis. Pakka kan lastes ned til 5 enheter og består av GPX/KML-filer til bruk på GPS-enheter og ei PDF-fil med oversiktskart og litt rutebeskrivelse. Innholdet i PDF-fila er for overfladisk til å sykle etter, men med GPS-enhet montert på styret burde det hele være ganske problemfritt.

Ecovias de Portugal kommer med oppdatert utgave av den digitale veiboka hvert år. Av en eller annen merkelig grunn lager de ei ny hjemmeside for hver utgave i stedet for å oppdatere den samme sida. Vår lenke kan derfor peke på ei gammel side om du leser dette i 2018 eller seinere.

I 2017-utgava kom hele kyststrekninga fra grensa i nord til grensa i sør, akkurat i rett tid for oss. Det viste seg at en del av veivalga gikk i løsgrus og sand uten at det alltid var opplyst om det, andre ganger var det imidlertid til og med tatt med alternative traseer. Det samme gjelder for til tider særdeles bratte bakker som på grunn av målestokk ikke blir så synlig i løypeprofilen. GPS-appen for Android som Ecovias anbefalte funka ikke og appen for IPhone fant vi ikke. Det funka imidlertid greit å legge GPX-fila inn i privat kart i Google og bruke Google Maps til navigering. Problemet vårt var at telefonene lå i styreveska og gjerne ble plukka fram litt for seint.

55++ med behov for lesebriller sliter med å lese kartet underveis. Likevel har bruk av kart i kartmappe på styreveska en del fordeler framfor bruk av GPS når det gjelder å planlegge turen videre eller endre ruta. Men papirkart taper nok i lengden for de elektroniske hjelpemidlene, og det fører nok til at det blir stadig vanskeligere å få oppdaterte kart. I Portugal erfarte vi at det er nødvendig med telefon eller annen GPS-greie montert på styret om det skal sykles greit etter elektroniske kart. Det er det neste på innkjøpslista.

Kollektiv transport med sykkel:

Dette gikk helt problemfritt i år også både med buss og tog (og taxi).

Buss: Det går helt fint å ta langdistansebuss med sykkel. Det som skjer da er at du løser billett for sykkelen. Det kan virke som vi betalte nesten dobbel pris for reise og sykkel, for vi glemte å spørre hva sykkelen kostet ekstra. Man blir da bedt om å ta av forhjulet slik at sykkelen går inn i bagasjerommene på bussen. Vi møtte ingen motstand, men nytt av året var at de krevde syklene innpakka. Det løste vi med tape og søplesekker. Det er lurt å kjøpe billett på forhånd for folk og sykler, og ta bussen direkte fra buss stasjonen.

Tog: Her må man sikte seg inn på kortdistanse- togene, de som på spansk heter cercanias. De har egne vogner for sykler og rullestoler, og de er innredet med tanke på transport av syklene. Syklene få stå i låsbare sykkelstativ i vogna, og du selv får sitte i kupe i den samme vogn. Prisen for sykkelen er latterlig lav, i 2015 betalte vi 3 Euro fra Leon til Madrid! På smalspora lokalt somletog i år betalte vi ingen ting. Her har NSB virkelig noe å strekke seg etter. Renfe sine hjemmesider har også generell informasjon om transport av sykler.

Ekspresstog og nattog kan du glemme å ta hvis du ikke har transportkoffert til sykkelen. Det har man gjerne ikke på sykkelferie.

T-bane: I større byer kan en T-banestasjon befinne seg flere etasjer under bakkenivå. Det er ikke gitt at alle T-banestasjoner har heis. Bruk derfor stasjonene som er merka for rullestol.

Anbefalte overnattinger:

Bilbao: Hostal Begona ligger i Calle Amistad, nært Guggenheim og gamlebyen (Casco Viejo). Hyggelig bar til venstre for inngangen (Bar Bilbo). Rimeligere utenfor sesong og helg. Velfungerende WiFi. Positive til oppbevaring av syklene (må bæres opp trappa). Hyggelig personell, noen av dem snakker godt engelsk. Vi anbefalte det i 2015, og anbefalingen står ved lag etter nytt opphold.

Ribadeo: Casona di Lazurtegui. Fint hotell i gammelt hus midt i sentrum, i gangavstand til mange tradisjonelle vino verde og pulpa-steder. Frokostbuffet.

Malpica: Nederst mot stranda i en skummelt bratt bakke ligger hotel Fonte de Fraile. Lekre rom, vårt hadde himmelseng og utsikt mot hagen. Fredelig beliggenhet. Frokost restaurant med rikholdig meny og mye frisk frukt (ikke inkludert i romprisen).

Pontevedra: Hotel Ruas har veldig fin beliggenhet ved en plass midt i gamlebyen, uten at det var plagsomt støyende. Hyggelige ung hotellbetjening som snakket godt engelsk. Bar i første etasje som serverer frokost.

Vila do Conde: Lapa Vintage Guest House er en B&B i et tradisjonelt portugisisk byhus, drevet av hyggelig dame i huset etter svigerfar. Individuelt innredete rom i 50 og 60-talls stil. Deilig hage med anneks med overnattingsplass. Ligger ved togstasjonen både med lett tilgang til flyplassen nord for Porto og til sentrum av Porto, og bare en km fra stranda, og kan være et bra sted hvis man vil besøke Porto, men ikke bo der. Dessuten er dette pensjonatet en severdighet i seg sjøl.

Ericeira: Hotel Pedro O Pescador i en av byen hovedgater har fine rom, og en hage som forvandles til en livlig veldrevet bar om kvelden, uten at støyen er plagsom. Nær stranda i sør. Frokostbuffet. Ingen WiFi på vårt rom, men det kan ha vært ruteren som var nede eller nettverkskortet vårt som begynner å bli humørsykt.

Lisboa: Pensão Modelo har ikke nettsted (R. das Portas de Santo Antão, 1150-043 Lisboa, tlf +351 21 342 7041). Pensjonatet ligger svært sentralt i ei gågate i bydelen Rossio. Det er drevet av iherdige pakistanere. Resepsjonen er døgnbemannet, renholdet grenser til det petimetriske, nettet er utmerket og interiøret er uforfalska og uendra 60-70-tall. Dessuten var senga fortsatt god og det hele var meget billig. Sykler må bæres opp et par etasjer. Passer hvis man vil bo sentralt, og ikke har krav om at det trenger å være veldig pittoresk eller en smule lukseriøst.

Anbefalte steder å besøke:

Comillas: Vi var jo ikke der i år, men bruker enhver anledning til å anbefale et besøk. Hyggelig by, der selve bysentrum ligger uten kontakt med eller utsyn til strand og havn, men på grei gangavstand. Byen har et formidabelt Gaudi-hus, ett av tre utenfor Katalonia. Campingplassen ble anbefalt i 2015, og vi håper at den fortsatt fins. Den har ikke nettside.

Luarca: Fin asturisk kystby som ligger i en skråning. Kan nås med buss og smalsporet jernbane. God sjømat!

Malpica: Fin galisisk kystby som ligger i en veldig bratt skråning, med både strand med strandpromenade og aktiv havn. God og superfersk sjømat!

Pontevedra: Fint bevart gamleby med ordentlige småbutikker og trange gater. Mange små plasser der utelivet tar av om kveldene.

Baiona: Turistby med sjarm. Veldig livlig i helgene om sommeren når byfolket (fra Vigo?) fyller gatene i gamlebyen. Borgen (Castello de Monte Real)er et fint friområde for turer om kvelden, for å se solnedgangen eller bølgene som bryter. På innsiden er det barnevennlige strender. Både greit med hoteller i de fleste prisklasser og en stor campingplass lenger inn i bukta.

Ericeira: Surfeby med mange muligheter. Her er det strender for enhver smak, og byen er verdenskjent i hele Portugal for god og superfersk sjømat. Kan bekreftes. Den kan inntas med havutsikt på et utall steder. Stranda i sørenden av byen har et nesten lukket tidevannsbasseng der bølgene ikke kommer inn, som er ideell for barnefamilier. Men bare når det er fjær, ved full flo er stranda borte. Anbefalt overnatting: se over.

Praia da Samarra: Denne bortgjemte stranda ligger mellom Ericeira og Praia Grande. Etter å ha fulgt skiltingen fra nærmeste landsby langs en grusvei som går svakt nedover, kommer man til en svært bratt asfaltert bakke ned mot et feriehus som ligger alene i dalen. Her bør man parkere sykkel(bil) på toppen av bakken. Dalen munner ut i en strand som ligger lukket inne med klipper på hver side. Der når de største bølgene sjelden inn til stranda, noe som gjør den badevennlig. Så avsides at man kan være så heldig å få den for seg selv.

⇒Til der det hele starter i bloggen.

Kari og Roar