Carretera de Cartagena a Valencia.
Det var bare noen få hauger igjen å passere, så var vi på flatlandet. Både før og etter haugene fant vi typisk og til dels utrivelig syden, men vi fant også mye annet. Det var heftige motbakker og tunneler, og det var fredelige vinbarer. Det ble en dag blant appelsiner og en dag med ris som til slutt la seg på egen bak. Les videre
Fortsatt i burka, men ikke så mye lengre.
Ting har blitt litt flatere og definitivt lettere. Det er fortsatt varmt, men det er stor forskjell på 30-40 grader og 20-30+. Kari har blitt vesentlig mindre rød i huden, og hun har også etter hvert sluppet ut av «sykkelburkaen». Så bortsett fra et lite intermesso med et campinghelvete, går alt meget bedre. Les videre
Mirador Costa Calabardina.
Høyt oppe fordi vi gjentatte ganger måtte over hauger på mellom 200 og 400 meter. Ikke imponerende høyt, men bratt var det og varmt var det. Langt nede nettopp fordi det er så dritalt varmt, og fordi halvparten av oss sliter med ettervirkninger av antibiotikakur for borelia. Medisiner som setter ned yteevnen og gir økt følsomhet mot sollys. Les videre
Værfast i San José.
Etter å ha mimra oss fram til Almeria, var turen kommet til å ta steget ut i det ukjente. Hysterisk varme og kraftig motvind har gjort at det har blitt med små steg. Akkurat nå sitter vi værfast, men før det ble det to korte sykkeldager. Les videre
Havutsikt.
Fra Malaga, Malaga til Almeria, Almeria igjen. Sist var det til dels dritvær, denne gangen har det vært dritvarmt. Vi gjør bare tre avvik fra ruta slik den var i 2010; vi klatrer til Torrox på besøk, vi klatrer til Cerro Gordo for å slippe en tunnel, og vi drar til Motril på grunn av sykkelhavari. Ellers gjør vi et særdeles mislykka forsøk på ruteoptimalisering, og vi avslutter med å sette oss ut over lov og orden. Les videre
Boquerones som du bare får dem i Malaga, Malaga
Nå er vi framme på vårt sedvanlige hotell i Malaga, hotel Sur. Alt er bra, syklene ser ut til å ha tålt turen denne gangen også, og reisa har gått forskriftsmessig.
I går ettermiddag var ikke stemningen like god. Vi var uten en av to mobiltelefoner. Mens vi var opptatt med å vaske huset før ferien, hadde noen tatt seg inn gjennom den åpne ytterdøra og tatt Roar sin mobiltelefon som lå til lading på kommoden i gangen. Der lå også min telefon, et nytt kamera og en i-pad, men denne tyven må nok kun ha vært ute etter en Samsung. Det er litt kritisk når telefonen som inneholder alt du er avhengig av på ferien, – og i livet forøvrig, plutselig er borte.
Ny telefon ble innkjøpt på nærmeste sjappe, helten Ingeborg brukte av fritida og sperra gammelt og åpna nytt SIM-kort (takkskaruha), og resten av kvelden ble brukt til å gjenskape den gamle telefonen. Det gikk bra, men det var ganske stressende. Les videre
To på tur 