For så vidt innom Frankrike og Belgia også, men der var vi så kort tid at vi ikke er meningsberettiget.

Som så ofte før når to skal på tur, så ble det heller ikke denne gangen helt samsvar mellom plan og resultat. Vi skulle ta ferge og tog til Duisburg, sykle til kysten av Nederland, ta ferge over kanalen, sykle en sving i England, ny ferge tilbake over kanalen, sykle til Brüssel og ta tog og ferge hjem. Siste dag i England oppdaga vi at det ikke lengre var mulig å få med syklene på tog til Kiel eller København, verken fra Brüssel eller andre mulige steder. Det var også svært begrensa med plasser på fly. Resultat ble en helt ny rute og fly fra Amsterdam. Slik ble det seende ut:

Fortellinga kilometer for kilometer av de tilsammen 958 kilometerene starter =>her.

Nå skal vi forsøke å oppsummere turen slik vi pleier på disse sidene.

Sykkel på fly

Siden vi måtte fortrenge gamle traumer og fly hjem, fikk vi omsider en ganske grei fly-hjem-opplevelse fra Nederland. Enorme Schiphol er ikke helt grei å sykle inn til, men lett å orientere seg på når vi først er der. For €30 stykket kan det kjøpes sykkelkartonger i bagasjeoppbevaringa. For de som vil vite mer har vi en egen side om problemene knytta til sykkel på fly.

Sykke på tog

Tyske Deutsche Bahn er kjent for å bety punktlighet og pålitelighet, og dessuten ha utmerket tilrettelegging for sykkel. Våre erfaringer tilsier det stikk motsatte. Ei ukes tid før vi skulle dra, fikk vi melding om kanselering og endring til flere bytter, lengre reisetid, ei strekning på t-bane og dårlige sykkelløsninger. Hjem igjen var det overhode ikke mulig å skaffe billetter.

Den svært underkommuniserte årsaka viste seg å være omfattende arbeider på skinneganger og stasjoner rundt Hamburg. Dette skapte fult kaos hele sommersesongen i hele Tyskland og resten av Europa. Om dette vedvarer eller vil gjenta seg neste sommer, vet vi ikke. DB skal imidlertid ha at både hjemmeside og app er utmerka verktøy til reiseplanlegging og billettkjøp i tilfeller hvor toga går.

Planlegging og navigering

Vi brukte fortsatt Naviki både til å lage ruta og sykle etter. I Tyskland har nettstedet til  Allgemeiner Deutscher Fahrrad-Club, ADFC, kart med oversikt over ruter i de ulike regionene, anbefalinger og praktisk info. Mot registrering kan det også lastes ned GPS-filer. Ulempa er at nettstedet bare er på tysk. I Nederland er tilsvarende nettsted Fietstland. Det framstår mye ryddigere, krever ikke registrering for nedlastinger og er tilgjengelig på engelsk og andre språk. I Storbritania har vi omtalt Sustrans tidligere. Det har skifta navn til Walk Wheel Cycle Trust, men er er fortsatt minst like utmerket.

Veier og trafikk

En fellesnevner for alle land vi har sykla i de siste åra, er de store stimene av elsykler. De kommer gjerne med godt voksne syklister som ikke har all verden med fersk sykkelerfaring. I tillegg er de tunge, går fort og på sykkeltraseer som ikke er bygd for slike, noe som kan by på utfordringer og litt angst for oss andre. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det er knapt et hotell i Europa som ikke har en grei løsning for oppbevaring av sykler lengre.

Det er ikke noe nytt å si om sykling i Tyskland. Du sykler nesten hele tiden i egne traseer eller på eget legeme langs trafikkerte veier. Når sykkelen unntaksvis må dele plass med annen trafikk, enten det er i byer eller på småveier, så tar bilene stort sett hensyn og holder god avstand. Skilting og vedlikehold derimot kan være av mer varierende kvalitet, men det går greit.

Nederland må være det perfekte sykkellandet. Ikke bare fordi det er flatt, men også fordi det har et svært finmaska nett av sykkelveier, godt vedlikehold, god skilting og tett mellom verksteder og sykkelbutikker. Det kan til tider være veldig stor sykkeltetthet, men de som sykler har gjort det i generasjoner og veit hva de gjør.

England er et langt mer prematurt sykkelland med tilrettelegging omtrent på nivå med den norske, sjøl om skiltinga definitivt er bedre. Det finnes stort sett former for sykkelløsninger i, og inn og ut av, byene og langs kanalene. Ellers er det svært dårlig stelt. Det er skilta sykkelruter langs bilveiene, noe som i seg sjøl er en utfordring i et land med venstrekjøring. Når veiene i tillegg som regel er uten skulder og med høye hekker helt inn til veibanen, føles det ikke alltid helt trygt å være på sykkel mellom hekk og bil. Hekkene bidrar også til dårlig sikt i kryss og avkjørsler.

Verdt å få med seg

Vi rakk ikke å få med oss så mye på den korte tida i Tyskland, men det vi så av Kleve var slett ikke ille. Historische Gartenanlagen er et stort parkområde med opprinnelse i barokken. Det er et storslott amfi med et pergolaatrium på ene siden av en vei, langs veien et kunstmuseum i et nedlagt kurbad, og på andre sida av veien en slotshage med kanaler, vannspeil, kanaler, arboret, og i tillegg Landhaus Forstgarten, et urtypisk tysk vertshus med snitzel, rösti og altbier.

I England dreide oppholdet seg stort sett om hager og vin. Vi kan anbefale minst en hage og en vingård. Beth Chatto Gardens i Elmstead Market har orginalt nok navn etter grunnleggeren. Beth Chatto er et ikon i det litt alternative hagemiljøet. Hun var en pioner innafor framtidsretta hagebruk og det gjennomgående temaet i hagen er bærekraft, nytte og tilpassing til klimaendringer.

Vi var også i  Sissinghurst Castle Garden, et mer tradisjonelt hageanlegg med noen gamle bygninger. Et litt artig morro-fakta er at det aldri har vært slott der.

Vi besøkte to vingårder og kan trykt anbefale et besøk på Chapel Down. Det er et vakkert og velduftende anlegg sjøl om det meste av markene er spredt her og der i et stort område. Kommersialismen har ikke fått tatt helt overhånd, i motsetning til den andre produsenten vi besøkte, og omvisning og smaking var kompetent og omfattende.  Mange av vinene herfra er å få på polet, og er bare marginalt billigere på vingården.

I London kan det med fordel gjøres en pilegrimsreise til salige Karl Marx sin stampub. The Museum Tavern ligger rett over gata for British Musem som selvsagt også kan besøkes. Det har vi imidlertid gjort før, så det gjorde vi ikke.

Skal det sies noe om fine steder så scorer Maldon høyt, ikke bare fordi den ligger opp bratte bakker, men også fordi det er veldig fint der. Fint er det også i badebyen Hastings som ligger i en veldig bratt bakke og langs ei veldig lang strand. De hvite klippene på begge sider av Dover bør ses om ikke annet så for å ha sett dem.

Som skrevet var vi en liten tur innom Belgia også. Det er vi glade for, for da kom vi til Veurne. Det er en veldig trivelig by med en flott plass og den beste moules frites vi noen gang har fått servert.

Nederland kapitulerte tidlig under siste krig. Dermed ble bare Rotterdam bomba, noe som gir mye gammel bebyggelse og perler av landsbyer og småbyer på rekke og rad.

Storbyer ble det ikke denne gangen, annet enn at vi sykla fort gjennom Rotterdam. Det oppsummerte vi at var en tabbe. Byen så både fin og trivelig ut, og trafikken langt mer overkommelig enn i storbyer flest. Neste gang blir det nok opphold.

Opphold ble det i Brielle, og det var det vel verdt. Stedet er en liten festningsby på innsiden av en stjerneforma vollgrav, som har historie tilbake til Åttiårskrigen og 1500-tallet. Lite og trivelig sentrum som framstår svært nederlansk.

Leiden er nøkkelostens vugge og har i tillegg en litt kommers, men trivelig gamleby hvor folk fortsatt bor og henger ute om kveldene.

Området rundt innsjøen Grote Poel bør definitivt besøkes om man for eksempel kommer syklende til eller fra Schiphol. Fasinerende våtmarksområder, fine steder, og et oppkomme av røkerier. Sjøl fortærte vi den lokale ålen til lunsj. I all enkelhet kanskje turens beste måltid.

Steder å overnatte

Siden trekket på trilla revna i Frankrike i fjor, ble all overnatting denne gangen på hotell bortsett fra to netter på ferger og en på pub. Det opplevdes kanskje litt repitativt, men vi fant da noe perler.

 

Posthuys i Leerdam er som navnet sier det gamle posthuset i byen. Det drives av hyggelige asiater og har en fin asiatisk restaurant. Som alt annet i Nederland ligger det fint til ved en kanal og rommet var svært hyggelig. Eneste ulempa er at de ikke serverer frokost, men det får du hos bakeren et par kvartaler unna.

I England ligger man som regel bra på pub. Det gjorde vi også på The Black Bull i Fyfield. Rommene lå i et nybygg ved siden av sjølve puben og inneholdt alt man trengte og hadde god og skjerma plass til syklene på gårdsplassen. Puben og klientellet var prototypen på engelsk pub, og vi storkosa oss med middag og lunka celler ale. Vi måtte stå over Sunday Roast siden vi hadde spist det tidligere på dagen, men den så ikke ille ut.

I London skal vi gjøre noe så ulikt oss som å anbefale en overnattingsmaskin. Travelodge Covent Garden er et billig og effektivt hotell for et storbyhotell. Det er sentralt beliggende, har døgnåpen alt (resepsjon, butikk, restaurant, kaffe, bar), stor bagasjeoppbevaring med god plass til syklene og mange nok ansatte til at det hele fungerte knirkefritt.

Det lille leilighetshotellet Littlestone Hotel i Littlestone var godt utstyrt og vel egna for et lengre badeopphold. Det hyggelige vertskapet Dino (og var det kona?) var hjelpsomme og meddelsomme både før under og etter oppholdet. Han hadde jobba i Bergen, og til bergenser å være snakka han godt norsk. Littlestone kunne by på, bra overnatting og ei fin, men sørgelig langgrunn stor strand, men restauranttilbudet sto noe tilbake å ønske.

Det er ikke helt riktig at vi bare lå på hoteller og en pub, i Dover ble det B&B med bare en B. Den nyopererte driveren på Number One Guest House trodde hun hadde stengt for all reservasjon, men datakompetansen hadde tydeligvis ikke strukket til. Plutselig sto det flere gjester utafor døra. Med stor energi fikk den trivelige og snakkesalige dama satt svært fine rom i stand. Stedet ligger litt i utkanten av sentrum, ved foten av Castle Hill, hvor Dover Castle ligger på toppen. Her betaler de nok ikke sin skatt med glede, for alle oppgjør må være kontant. Vil du ha frokost, må det sies ifra 36 timer i forkant.

Vår eneste natt i Belgia ble tilbrakt på De Loft i Veurne. Her er syklister målgruppa, de har sykkelutleie og reservedeler og parkering for sykler, ikke biler, i låst gårdsrom. Rommet og frokosten var upåklagelig, og skulle behovet melde seg så er det bar der. Utenom den litt impulsive åpningstida kan øl og vin kjøpes fra vendingautomat i gårdsrommet.

Så en siste anbefaling tilbake i Nederland, i Brielle bodde vi på Atlas Village. Det kan med fordel flere gjøre. Stedet er et fint gammelt hus i ei bygate, drives av en håndfull lystige damer, ligger sentralt og har gode senger. Det er også ei godt besøkt bule i på hotellet, men i alle fall rommet vårt var så langt unna at vi ikke ble plaga.

Som sagt starter historia => her.

Roar