Ideen om en vårtur til Danmarks mest solfylte øy blir til på ettervinteren. Å planlegge ble enkelt. Fra Destination Bornholm bestilte vi sykkelguide og sykkelkart (1:150 000) for en billig penge, og fikk i tillegg en masse annet stæsj i posten.

Turen skal gå fra København sørover til Køge, hvor det går ferge til Bornholm, og samme veien tilbake. Tidlig for å være der før høysesongen, og mens det er grønt og friskt.

Det første tegnet på litt slarkete planlegging kommer dagen før avreise, med en SMS fra fergeselskapet Færgen, der vi bes om å sjekke at avgangsdato faktisk stemmer. Ferga skal gå kl. 00:30 fra Køge. Auda, der står det kl. 00:30 16. mai på bekreftelsen, og der burde det helt klart ha stått 17. mai! Ja, så ble det å bestille nye billetter, og der ble det ingen lugar på oss – Herved skulle det være sendt ut en advarsel om Færgens skumle booking-side som skifter datoen uten at man helt får det med seg.

15. mai: Vippetangen

Vi møtes som avtalt på Vippetangen etter arbeidstid. Ferdigpakkete sykkelvesker er tatt med på jobben. Siden vi satser på å bo innendørs, består forberedelsen i å hente sykkelveskene ned fra loftet, og pakke 2×2 vesker med klær for skiftende vær. Værmeldingen sier kjølig vær, men for det meste opphold.

Syklene er allerede tatt i bruk til og fra jobben. Vårpussen har vært rask i år, men syklene er bare ett år gamle, så vi regner med at de er i god stand.

Om overfarten er det ikke stort å berette, annet enn at det er stille på sjøen og ganske få folk på båten. Vi koser oss med forhåndsbestilt 2-retters meny med vin til, og prøver et par nye ølsorter fra Scand mikrobryggeri i Brøndby, som vi ikke hadde hørt om før.

16. mai: København – Køge: 66,34km

Det var godt å komme på land i København. Vi hadde bestemt oss for å droppe frokosten om bord, og heller stoppe og spise et sted i byen. Vi hadde ikke klart å få tak i noe sykkelkart over Sjelland, men Roar kan veien gjennom sentrum til Vesterbro og videre til Carlsberg. Vi hadde tatt ut en rute ut av byen på nettet, men det er bare en liste over gatenavn og sving til høyre eller venstre. Vi kommer oss greit til Vesterbrogate, hvor vi stopper og spiser deilig, rikelig og ganske dyr frokost.

Været er greit, det er sol, men det blåser ganske kaldt. Vi kommer oss ut av sentrum ved å sykle utover Enghavevej i sydlig retning. Vi klarer ikke helt å følge ruta, men kommer inn i et stort friområde utenfor Valby, der vi følger fjorden ut, så gjennom et villaområde til vi til alt hell finner nasjonal sykkelrute nr. 9. Ruten går langs Brøndby Strand langs sjøer med rikt fugleliv. Svanene ligger på egg i sivet. Vi stopper og koker kaffe. Jeg har tatt på meg langarmet ulltrøye og drar buffen opp over ørene. Vi sitter i le, men det er definitivt ikke særlig varmt.

I Hundige går sykkelveien langs vei 151, og vi stopper på Køge Bugt kro, som er av den tradisjonelle sorten med både restaurant og bodega. Vi har ikke behov for lunsj, så vi velger bodegaen. Påskehveteøl fra Indslev er en positiv opplevelse, og det er godt å komme inn i varmen.

Vi fortsetter videre sørover etter merkingen av sykkelrute 9. Vi mister den ved Karlslunde, og forsetter isteden langs 151 som først heter Solrød Strandvei og siden Jersie Strandvei. Lunsjen blir enkel, pølse med brød og øl. Halv seks er vi framme i Køge. Det er regntungt.

Vi lokaliserer fergekaia, og finner ut at venterommet åpner kl. 22. Det er flere kroer samlet på havna, og etter en rask runde gjennom sentrum som har velholdt gammel bybebyggelse, velger vi en av dem for å spise en langsom middag. Der er det lystige dansker på alle bord, og det er rikelig og god tradisjonell dansk kromat. Stjerneskuddet mitt er digert, og det samme er Roar sin paprikasnitzel.

Det blir ganske lenge å sitte på venterommet, som blir svært fullt og har få sitteplasser. Ferga som skal komme fra Rønne er forsinket, men når den kommer oppdager vi til vår store glede at det er sovesal med køyer til alle når man ikke har lugar! Selv om det er fullt av folk går det helt fint å sovne for to syklister på hver sin brisk med jakken over seg.

 

17. mai: Rønne – Svaneke: 74,9km

Klokka seks er vi framme i Rønne. Siden vi ikke helt kan se hva man kan gjøre så tidlig om morran i Rønne, og det blåser ganske kaldt fra vest, tar vi fatt på sykkelrute nr. 10 i sørøstlig retning mot Dueodde. Før vi drar fra Rønne kler vi på oss lange underbukser i tillegg til langermet ull på overkroppen. Det er helt stille langs veien. Ingen steder er det åpent, og ingen skilt peker mot morgenmad. I Arnager er ingen ute, og det blåser.

Vi trosser motvinden, og sykler ned til Boderne, som er en fin bukt med strand og rødmalte fiskerboder. Der er det toalett og bord og benker nesten i le. Vi koker kaffe, mat har vi ikke. Men det er fint å være på tur.

Rute 10 er svært lettsyklet, det var antydning til en liten forhøyning ved Sose, men ellers ruller det greit avgårde. Like før Pedersker ligger Bornholm eneste vingård, Lille Gadegård, der hadde ingen stått opp ennå, men vi skal komme tilbake til den en annen dag. Klokka halv ni om morgenen Kristi Himmelfartsdag (viser det seg å være, vi trodde det bare var 17. mai -) er tidlig, men bakeren og Brugsen i Pedersker er åpen. Så da blir det fersk bakverk til frokost, inntatt utenfor bakeriet.

Innenfor stranden sør for Pedersker ligger Slusegård Vandmølle, som ikke er så bemerkelsesverdig, men ligger veldig fint og frodig til ved en liten elv. Vi sykler helt ut på stranda på Dueodde, for det er lagt en trerampe ut dit. Sanden er pudderfin, men vinden og folkemengden innbyr ikke til bad. Fyret er stengt.

Vi sykler videre til Snogebæk. Der er det ganske mye turistrettet gourmetvirksomhet, røkeri, økologisk iskrem og sjokolademaker. Det lukter innbydende fra røkeriet, og vi vil prøve Bornholms spesialitet: røkt sild med rå eggeplomme, hakket reddik og gressløk. Vi bestiller også røkte reker. Alt er nyrøkt, og innfrir i høyeste grad. På vei ut av byen tar vi med oss noen smakebiter av den hjemmelagete sjokoladen. Det er livlig i Snogebæk til tross for det kalde været.

Vi fortsetter mot Nexø, som på ingen måte er turistinnrettet. Det er en ganske vanlig by, og vi finner ikke noe lunsjsted. Roar finner heller ikke sykkelhanskene sine etter et nødvendig ærend på havna i Nexø. Jeg er sikker på at de er glemt igjen på røkeriet eller sjokoladeriet i Snogebæk, og får gehør for å snu. Vi finner ikke hanskene noen av stedene, men siden vi ennå ikke har fått lunsj, tar vi en ny runde med sild på røkeriet, og runder det hele med en stor is, før vi drar til Nexø en gang til. På vei ut av Nexø finner vi naturligvis denne byens røkeri.(Sykkelhanskenes skjebne er nok at de fløy på havet mens gubben pissa -)

Endestopp for dagen er Svaneke. Vi får rom på Hotel Siemsens Gård i havna. Det er godt å komme ut av sykkeltøyet. Om kvelden går vi ut og spiser på Pakhuset. Vi er godt fornøyd med maten, og fra bordet kan vi holde et øye med trafikken til både salatbordet og isbuffeten. Siden hovedkonseptet på restauranten er hakkebøf på planke med potetmos, og inkluderer isbuffeten, er trafikken stor. Mange bar tungt, både til og fra buffeen.

Kvelden var iskald og det blåste ennå frisk, men vi sovnet som steiner i den gode senga.

18. mai: Svaneke – Allinge: 38,8km

Dagen begynte med et planlagt besøk på Svaneke brygghus. Jammen er det godt å ha kjente innen bryggerinæringen – Svaneke, som var et av Danmarks første mikrobryggerier, hadde utvidet produksjonen og flyttet fra det gamle brygghuset i sentrum. Det nye bryggeriet ligger like oppe i bakken utenfor sentrum. Vi ble vist rundt av Daniel som er bryggeriets salgssjef.

Vi kunne konstatere at Svaneke hadde vokst fra mikrobryggeri til et lite industrielt bryggeri. Fortsatt brygger de i hovedsak ufiltrert øl i god dansk tradisjon. De største merkene, pilsner, classic og mørk guld, er noe av det ypperste du kan finne å drikke i Danmark. Så får vi heller leve med at de også produserer noen konsesjoner til de unge forståsegpåerne som tror at det som kjennetegner godt øl er overdreven bruk av amerikansk humle.

Vi fikk med oss smaksprøver av det lyse og kremete Vårhare (overgjæret med trapistgjær) og Svanekes Ale (aromatisk redale), som vi straks prøvde å smake i en vårlig grøftekant. Det ble en snill stund. Vi shoppet litt lakris, noen drops og en lintrøye til meg før vi takket for oss. Svaneke er en hyggelig by med velholdte bindingsverkshus. Ikke usannsynlig at vi kommer tilbake, og det er ikke bare pga Vårharen.

Vi fulgte rute 10 nordover mot Gudhjem. Ved Ypnasted er det faktisk en bakke, og på toppen av den er det fin utsikt utover havet. Har jeg forresten nevnt været denne dagen? Sola skinner og lang ull er lagt bort.

Når vi kommer til Kobbeå setter vi fra oss syklene og følger elva Kobbeåen oppover dalen elva har gravd ut. Det er frodig og bunnen er dekket av en type hvite liljeaktige blomster som vokser tett som liljekonvall. Vi følger dalen helt til den ender i en foss, eller skal vi kanskje si et lite vannfall? Vi blir så svette at vi bader når vi kommer ned igjen. Det er friskt, ja. Det blir lunsj i Gudhjem, og der er man så godt som forpliktet til å sitte ute og spise «Sol over Gudhjem» (røkt sild med rå eggeplomme, havsalt og gressløk).

Noen kilometer nord for Gudhjem kan man slå to severdigheter i en smekk, både Bornholm Kunstmuseum og Helligdommen. Det var blitt så sent på ettermiddagen at vi bare rakk Helligdommen, for museet var i ferd med å stenge.Museet ligger i fine omgivelser, og er, som Louisiana, et fint utformet bygg. Helligdommen er et stykke kystlinje med bratte klipper og svarte grotter. Jeg sitter på en benk mens Roar klatrer ned i grotta Sorte Gryte. Tilbake ved syklene oppdager jeg at bagasjebrettet på sykkelen mangler en skrue i det ene festet. Ekstra skruer er det dårlig med i lappesakene, men min kreative ledsager spikker en treplugg av et stykke prydbusk til erstatning som slås inn. (Den holder hjem igjen og vel så det.)

Særlig lenger enn til Allinge hadde vi i grunnen ikke tenkt oss. Vi blir litt betenkt når en lokalbefolkning vil geleide oss videre til Sandvig for å finne overnatting. På egenhånd finner vi Byskrivergården, som har mange rom som alle vender mot havet. Ovenpå er det kjøkken og oppholdsrom til fri benyttelse.

Dette er et sted å anbefale om sommeren for det er bare 50 meter til strand, klipper og badetrapp. Morgenfriske og de med lakenskrekk kan sitte utenfor rommet og se på soloppgangen. Ellers kan du se kveldshimmelen bak røkeriet på odden. Vi spiste en ypperlig middag på en restaurant som vi ikke vet navnet på, men som klart kan anbefales. Den lå ved havnen.

19. mai: Allinge – Rønne – Nyker – Rønne: 46,7km.

Dagen begynner med morgenbad. Været er fint, men det blåser fremdeles kaldt. Etter morgenmat på hotellet tar vi avgårde i retning Sandvig. Vi stopper og ser på hellerisningsfeltet på Madsebakke, som visstnok skal være Dansmarks største. Det er fint, men ikke overveldende.

Formiddagens «must» er Hammershus borgruin, og den er virkelig flott. Det er en liten museumsutstilling som kan besøkes før man ser nærmere på borgruinen. Hammershus ble anlagt som festning på 1200-tallet, den er stor og mye er godt bevart, så det er mulig å skjelne mellom bygningene. Fra festningen ser en både nordover mot Hammeren og sydover kysten.

Denne delen av rute 10 er ganske kupert. Det går gjennom skogområdet Slottslyngen med bakker både opp og ned. Jons Kapell er en klippe som det går en lang trapp ned til. Klippen skal visstnok ha vært brukt av en munk eller prest som brukte den som prekestol. Kysten her er mest granitt, og det har tidligere vært stor virksomhet med granittbrudd, det meste er nå nedlagt. Etter Jons Kapell kommer en overraskende bratt bakke, som vi skal ned. Jeg triller ned.

I Hasle er det røkeri, og det passer for da er det lunsjtid. Dette røkeriet har en museumsdel, der man kan se hvordan silden ble stelt og røkt for 100 år siden da dette var en stor virksomhet med eksport. Resten av veien inn til Rønne går gjennom skogen, og vi er tidlig framme. Etter å ha spurt oss for etter et hotell blir vi geleidet til Det lille hotell, som er en hyggelig familiedrevet bed & breakfast i sentrum.

Det er for tidlig å sjekke inn, så vi bestemmer oss for å ta en ekstra tur til Nyker for å se på rundkirken der. Rute 23 går til Nyker, og mye av den går i traseen til en nedlagt jernbanelinje. Når vi kommer til kirken er en begravelse i ferd med å avsluttes. Prest og klokker låser etter seg, så vi får ikke sett kirken innvendig. Det sies at rundkirkene har vært forsvarsverk, og at de skal være bygd av tempelridderne på 1100.

Tilbake i Rønne sjekker vi inn på hotellet. Middagen blir inntatt på en kafe på torget. Vi legger oss tidlig.

20.mai: Rønne – Pedersker – Åkirkeby – Rønne: 49,3km

Søndagens plan går ut på å besøke vingården Lille Gadegård. Det skal være muligheter for omvisning kl. 11 på søndager. Vi sykler den samme veien som vi gjorde på torsdag, og kommer fram i god tid. Og omvisning får vi av bonden sjøl, Jesper, som prater på syngende bornholmsk.

Vindyrking på Bornholm er et ganske eksentrisk prosjekt. Det mest bemerkelsesverdige er at det slett ikke blir avling hvert år! Årgang 2011 fins ikke, for i fjor ble det ingen blomstring fordi det var dårlig vær den siste uken i juni, da vinrankene blomstrer. Ingen sol, ingen bestøvning, ingen druer – Derfor er den geskjeftige mannen nå gang med å lage vin av andre mer nordiske råstoffer, det er plantet rips, solbær og stikkelsbær i tillegg til en mark med pinot noir. Dessuten lages det calvados.

De årene det er avling å høste kommer det folk og deltar på både plukking og festen etterpå. Det er den første uka i oktober, om man skulle slumpe til å være på de kanter. Sist det var høsting kom det en busslast med norske pensjonister for å delta. Jesper sa at han hadde vært litt betenkt da han så rullatorene, men det hadde gått helt fint ute i vinmarka (eller i det minste på festen).

Etter omvisning både ute og inne var det tid for en smak. Rødvinen var det ikke stort å si om, men den musserende ripsvinen var god. I tillegg smakte vi en honningsnaps som har lange tradisjoner på øya.

Det ble gjort noen innkjøp for sykkelveskene, som ikke inkluderte vin. Det er mulig å spise søndagslunsj der, og nyte gårdens drikkevarer til. Det gjorde vi ikke.

Etter vingården, som helt klart var verd den ekstra turen, tok vi først rute 24 og så rute 21 i retning Åkirkeby. Været hadde helt klart slått til, og det var en deilig søndag.

I Åkirkeby var det ingen steder som serverte frokost, men da var det for sent å angre på at vi takket nei på vingården. I sentrum av Åkirkeby var det åpent gatekjøkken og vi fikk øl og «biksemad» ute i sola.

Rute 21 tilbake til Rønne gikk via Nylars, der det også fins en rundkirke. Denne var åpen for besøk, og hadde kalkmalerier med motiver fra skapelsesberetningen.

Tilbake i Rønne rakk vi en stor is på Krølle Bølle, og så rakk vi noen siste innkjøp av bornholmske delikatesser før båten tilbake til Køge gikk.

Båten var framme halv elleve, og da dro vi rett til vårt eneste forhåndsbestilte hotell denne ferien, Niels Juel, som lå like ved havnen.

 

21. mai: Køge – København: 53,5km

Mandag morgen hadde minst like fint vær som søndag. Her var det å kle seg lett. Istedenfor å lete opp traseen for nasjonal rute nr. 9 tilbake til København tok vi likegodt vei 151.

Denne gangen stoppet vi for å bade på Solrød strand. Vannet var faktisk ganske fullt av alger, langgrunt og helt tydelig brakkvann. Men stranda var fin. Da vi igjen var ved Køge Bugt kro var den ennå ikke åpnet, så vi syklet en tur ut i båthavna og ventet på at den skulle åpne. Påskehveteølet hadde naturligvis ikke tapt seg på de fem dagene som hadde gått siden siste besøk – Vi fulgte rute 9 fram til utkanten av København, og så rute 4 inn til byen.

Vi var ikke helt sikker på hvor vi var, for skiltingen av rute nr. 4 var heller fraværende, men kom til Valby. Der var det en hyggelig kro, og vi bestilte lun leverpostei. Kroverten kunne fortelle at det bare var å fortsette rett fram, så kom vi til sentrum. Det stemte helt fint, og vi rakk en tur innom Vinoble på Nørreport før vi var framme på båten klokka halv fire.

Båten var forsinket ut fra København den ettermiddagen. Etterpå fikk vi vite at det var fordi de måtte stue trailerne for å få plass til alle på bildekket.

Overfarten gikk uten dramatikk, og vi kom oss greit på jobben neste dag. Det er ikke til å se bort fra at den kan bli en ny vårtur til Bornholm. Da skal vi bo fast på Byskrivergården i Allinge og få med oss flere «sprekkedaler» og rundkirker, samt sjekke hvordan det går med vinbonden.

Kari