Transport(?)etappene

Nok ei pølse er dokumentert og klar til publisering på insta, snap og face.

Vi starta ut med suksess og høy sigarføring. Vi kom greit til Gardemoen, det gikk greit med syklene på flyplassen i Bilbao (trodde vi lenge). Denne gangen kom vi oss også inn til byen uten verken store psykiske påkjenninger, somatiske lidelser eller materielle skader (i motsetning til sist).

Men dagen etter begynte ting å gå i krøll, og slik skulle det fortsette ei stund. Les videre

Om ei ukes tid er vi i gang igjen

Luarca 2015

Lørdag setter vi oss på flyet til Bilbao. Derfra går turen til Luarca, sannsynligvis med buss og tog (men kanskje bare buss og kanskje bare tog).

Vi skal fortsette turen vestover den spanske nordkysten fra der vi forlot den i 2015. Forhåpentligvis runder vi pynten etter hvert og fortsetter sørover. Det hele er tenkt å ende i Lisboa. Les videre

På hjemvei

Mot sør, opp og inn

Nå er vi i Leon. Hit kom vi med buss fra Oviedo. I morra tar vi toget til Madrid for å spise tapas og ta et fly for å komme til Oslo og etter hvert finne vår plass i lenkene igjen. Men denne historia slutter ikke i Madrid, men flere dager tidligere i Oviedo der vi stiger av hestene og drar videre med buss og tog.

At hjemturen skulle bli så anstrengende som den ble, ante vi lite om da vi tok en 90° vending mot sør i Luarca. Les videre

De to siste dagene ved (og til tider i) havet

Opp for å se ned på det vi sykla opp fra – denne gangen St. Esteban

De to siste dagene ved havet ble en tung og lang og en kort og lett. Vi opplevde både sol og regn, og både røde og noe så skjeldent som grønne flagg. Begge dager vanka det god mat og drikke, men det har vi etter hvert begynt å ta som en selvfølge så lenge vi er i Asturias. Les videre

Mildt sagt kupert vestover Costa Verde

Skjenking av sidra i Tazones

Dagsetappene våre her langs den asturiske kysten blir aldri lange. Det kommer i stor grad av terrenget, som er «oppover bakkane og nedover bakkane», først 200m opp, så 200 ned igjen, og sånn går nu dagan – Maten derimot er alltid en opp-tur, og sideren som vi har fått smaken på, og etter hvert også lært håndteringen av. Les videre

En liten avstikker til Spanias vugge

Spanias vugge

Så er vi på vei inn i Asturias, en provins som i motsetning til de aller fleste andre synes å gjerne ville være spansk. Vi ser nasjonalstatens flagg over alt sammen med regionens gylne kristenkors på blå bunn. Det virker nesten som asturiere flest oppfatter seg sjøl som det spanskeste av det spanske, sjøl om også de har sitt eget språk – babel. Om navnet har felles røtter med den bibelske babelske forvirring eller det norske babbel (eller begge deler), skal være usagt. For å finne ut av denne merkelige blandinga av spanskisme og regionalisme, og for å slippe litt bort fra kysten, dro vi inn til Spanias vugge. Stedet der 30 tapre asturiere angivelig skal ha tatt rotta på en hærskare muselmenn mange år før kalifatet for øvrig kom på defensiven. Les videre