Luarca 2015

Lørdag setter vi oss på flyet til Bilbao. Derfra går turen til Luarca, sannsynligvis med buss og tog (men kanskje bare buss og kanskje bare tog).

Vi skal fortsette turen vestover den spanske nordkysten fra der vi forlot den i 2015. Forhåpentligvis runder vi pynten etter hvert og fortsetter sørover. Det hele er tenkt å ende i Lisboa.

Leif lot seg ikke skremme av flom og orkan i Skottland i 2014, og er tilbake på laget. Han skal være med de to  første ukene, og har til intensjon å fly hjem fra Porto.

Leif ser ikke en dag eldre ut enn sist han var med.

Vi frykter at han kommer til å sykle ræva av oss, for oppladinga til turen har ikke vært den beste for vår del. Begge har slitt med forkjølelse og det har ikke blitt så mye sykling på forsommeren. Kari har sykla en del fram og tilbake til jobb, men Roar har bare en tur på hjul i år. Så han ser fram til støle bein, sår rompe og kort pust.

De to første nettene skal tilbringes med tak over hodet. I et anfall av kreativitet og eventyrlyst bestilte vi samme hotellet som de to gangene før i Bilbao. Hotellet vi hadde sist i Luarca var opptatt, så der må vi driste oss til å prøve et nytt.

Etter det kan det tidvis komme til å bli duk over hodet. Siden det ikke er de mest urbane delene av Spania vi skal besøke, så er trilla og campingutstyret med i år også. Det samme er vinfutteral og plast vin- og drammeglass. Kokeutstyr ut over kaffekjele blir imidlertid hjemme, så får vi bare håpe at vi snubler over gass til primusen i år også. Det har en tendens til å by på problemer i Spania.

Vi har oppdatert papirkarta fra tidligere turer. I tillegg har vi funnet en par ruter på data’n (Bikemap). I Portugal sitter det en ivrig mann som heter Paulo Guerra dos Santos. Han har satt seg fore å digitalisere alle portugisiske sykkelveier. I 2017-utgava av hans veibok er hele kyst-traseen fra sør til nord ferdig, så den er lasta ned til både pc og telefon.

Roar