Vi hadde bestemt oss for å sykle et halvt års tid. Vi ville til Reinfelden for å se bryggeriet, vi skulle til Piemonte for å smake vin, vi skulle besøke Stein i Ceret, vi skulle feire bursdag på Cap Ferret og vi ville til Porto. Resten var åpent.

⇒Historia fra turen starter her.

Dette er reiseruta omtrent slik det viste seg at den ble:

Karta vi skaffa oss før turen var planleggingskartet The ECF EuroVelo Map, tyske Radrouren-karte 1:150.000 nr 1, 5og 10, nederlandske Basiskaart netwerk LLF-routes Nederland, og sveitsiske Veloland Schweiz 3.

Kart er ferskvare, det fikk vi erfare om ikke smertelig så i det minste entydig. De karta vi bestilte fra forlag før vi dro var alt vesentlig riktig. Kart fra samme utgiver som vi kjøpte hos syklistenes landsforening, og i enda større grad kart vi kjøpte lokalt, var utgått på data og hadde en tendens til å narre oss. GPS-teknologien vil nok medføre at analoge kart på godt gammeldags papir ikke vil bli oppdatert så ofte, samtidig er det de ferreste land som har egne digitale sykkelkart. Det betyr at orienteringsmessig vil det bli stadig vanskeligere å være syklist. Så tar vi en gjennomgang land for land:

Danmark har gode sykkelkart (Dansk Cyklistforbund, 1:100 000) men de kan være vanskelig å få tak i lokalt.

Tyskland har fantastiske sykkelkart (BVA, 1:150 000) som oppdateres hyppig, bestill for all del fra forlaget for i Tyskland erfarte vi at litt gammelt kart kunne føre veldig galt av gårde.

Nederland har like gode kart (LLF-routes 1:150 000), ei mappe på 20 kart dekker alle offesielle sykkelruter i Nederland. De har også kart med enda høyere oppløsning fra samme utgiver, noe vi oppfatta som helt overflødig.

Luxemburg er dekka båda av et sykkelkart (Lëtzeburger Vëlos-Initiativ, 1:100 000) og ei veldig bra rutebok med kart (Bikeline Radtourenbuch, 1:75 000), VeloRoute SaarLorLux som beskriver en rundtur som går innom Tyskland, Luxemburg og Frankrike.

I Frankrike ble det slutt på spesialiserte sykkelkart, men i de nyeste opplaga av Michelin sin gule serie (1:150 000) er egne sykkeltraseer tegna inn.

Sveits igjen hadde egne sykkelkart, og turens desidert beste. Alle nasjonale sykkelruter er beskrevet i egne rutebøker (Werd Verlag, 1:100 000) med detaljert beskrivelse og høy kartoppløsning. I tillegg har de et sett av sykkelkart som er enda mer detaljerte (Kümmerly+Frey, 1:60 000).

I Italia finnes det regionalt gratise kart utdelt på turistinformasjonene. Vi  for vår del fant ikke fram i Como-området med det vi fikk (CigloVia dei Laghi, 1:125 ooo / 1:50 000). Litt bedre gikk det med Michelin sin orange serie (1:200 000), best gikk det i de områda som var dekka av tyske kart og turbeskrivelser for vandring og sykling (Kompass, 1:50 000).

I Spania var vi igjen prisgitt Michelin sine bilkart. Det gikk best med de grønne (1:200 000 / 1:150 00), men de dekker ikke hele landet. I samme serie finnes det også et hefte med vandreruta for caminoen. Resten av landet er dekka av den orange serien (1:400 000), og da vi måtte følge dem var det vesentlig vanskeligere.

Det finnes også tre av disse orange karta som dekker Portugal. Sjøl om målestokken er litt bedre (1:300 000), er kartgrunnlaget det samme. Det betyr at karta ikke er mer detaljerte enn de spanske i samme serie, bare litt lettere å lese uten briller.

Roar