Sykle i Syden

Tidlig en formiddag i Syden

Så var det bare solkysten igjen østover til Malaga. Kanskje det aller første kommersielle Syden som Franco bygde for å skaffe valuta fra en verden som i det minste lot som de ikke likte han. Det må innrømmes at vi tråkka i vei med bange anelser. Vi ble overrasket over å oppleve at det var helt fint også i byer vi forventet det motsatte av. Heller ikke strendene var like håpløse alle sammen …

Rent sykkelmessig var opplevelsen blandet. Det ble alt fra kamikasesykling på motorvei og stuntsykling på hestetråkk til surfing på plankeveien og tråkling på en uendelig strandpromenade. Les videre

Tungt, men fint likevel

Solnedgang i El Palmar

Fortsatt drittveier, motvind, varmt, stor trafikk med kontinuerlige forbikjøringer og ingen skulder. Samtidig de beste bada siden Portugal, god mat og drikke og mer variert landskap enn kanskje noen gang før på turen. Dessuten fant vi ut at det er lov å kjøre på skuldra på enkelte motorveistrekninger. Så får det heller våge seg at vi mister et hjul i ny og ne – Les videre

For det meste nye steder og varme dager

På en sopp i Sevilla

Etter to late dager uten bleiebukser i Sevilla, var det på tide å ta fatt på turen igjen. Sykkelen til Roar har vært en snartur hos reparatøren og fått justert giret etter fallet før Huelva. Nyankomne Leif har splitter ny sykkel. Vi har sett noen nye severdigheter: Las Setas – de store soppene, der man ser hele byen fra oven, helt uten drone – bydelene Macarena og Triana. Det har også vært gjensyn på noen kjente tapas og tapassteder. Så gikk turen videre mot kysten, og hvordan det gikk, kan du lese i det følgende. Les videre

På gamle trakter

Den gamle brua til Huelva

Som vi alt har skrytt av har vi sykla i området fra grenseelva til Sevilla tidligere, i 2010. Traseen er ikke den samme, løypa i år går jamt over litt nord for den forrige. På dårlig asfalt i en pinjeskog gikk Roar på trynet, men både han og sykkelen kom relativt helskinna fra det hele. Både før, under og etter fallet var vi omgitt av tilnærmet ekstremvarme, men vi kom likevel fram til Sevilla,og i morra kommer Leif … Les videre

Rett til Spania – eller kanskje ikke så rett?

Mandagsstengte Ingreja de Sao Lourenco de Matos

Vi skulle besøke en vingård i Setubal, den var stengt fordi vi kom en mandag. Vi skulle besøke en vingård i Algarve, den var stengt fordi det var søndag da vi var på de traktene. På vei mot Spania ga vi opp vingårder og forsøkte oss på ei severdig kirke i stedet, den holdt mandagsstengt. Vi så fram til å slippe portugiserens ruter, men traseen til Naviki var minst like håpløs. Er det rart vi tar ferga over elva til Spania i morgen tidlig?

Men Portugal har vært riktig fint det. Været har vært passende og vinden ofte i ryggen. Mat, vin og til og med øl har vært langt bedre enn forventet. De fineste strendene er i vest (særlig nakenstrendene) og hordene av turister er i sør. Les videre

På bedritne veier til Portugals ytterste hjørne og så videre østover

Fra den sørligste odden ser vi mot den vestligste, kjerka på Fortaleza de Sagres med Cabo de Sao Vincente i bakgrunnen.

Vi kom så langt vest og så langt sør som overhode mulig i Portugal, men det var jaggu ikke enkelt. Etterpå sykla vi østover til pakketurismens mekka. Det var heller ikke bare enkelt og uten uhell… Les videre

Endelig ved og i havet, tildels i havet med syklene også

Praia do Solto.

Fordelen med å starte en sykkeltur opp ei elv, som for eksempel i Lisboa, er at du før eller senere kommer til havet. Der er vi nå, og har vært det i noen dager. Fordelen med ruta til portugiseren er at vi får sett Portugal til minste og mest bortgjemte detalj. Ulempa er at vi i stor grad får sett det fra møkkaveier full av på det nærmeste forstøva sand.

For en times tid siden kryssa vi grensa mellom Alentejo og Algarve, og snart skal vi ut og spise. (Rakk ikke å bli ferdig med bloggen før middag, så den kommer nå …) Les videre