Mest om øl i store deler av lille Nederland

Dette kommer til å handle mest om øl siden den nederlandske maten ikke er stort å skrive hjem om. Med to unntak var den grei nok, verken mer eller mindre. Unntaka er røkt ål som vi til slutt fant på slutten av Nederland etter først å ha leita både i Danmark og Tyskland, og smørbrøda på Eetkafe deRoot. Ølet derimot er verdt litt oppmerksomhet, landet kan by på både det desidert verste (verre en Carlsberg på danskebåtglass) og noe av det beste vi har blitt servert på reisa. I tillegg var vi på ølmuseum.

Interiør fra det nasjonale bryggerimuseet i Alkmaar

Les videre

Et tilbakeblikk: ”Den syklende hollender”

At Nederland er et land av syklende kan vel neppe sies å være en særlig original observasjon. Likevel kan man ikke la være å undre seg over, og være imponert over, hvor veltilpass de er på sykkelen. Det virker nesten som om sykkelen er et ekstra organ. Amsterdammerne kaster seg ut i trafikken med en hånd på styret og mobilen mot øret. Hvis det regner sykler de med oppstått paraply, gjerne i lang frakk eller høyhelte sko. Kjører du ikke fort nok eller kaster deg raskt til høyre når de kommer bakfra, bruker de bjella. Det er gjerne ett barn foran og ett barn bak. Enten det skyldes en buddhistisk holdning til egen forgjengelighet, eller medfødte sykkelferdigheter, så ser man knapt nok en sykkelhjelm på noe hode, og i hvert fall ikke noen refleksvester eller andre pingle-effekter. Det er hele skoleklasser av seks-syvåringer på tur med læreren foran – fremdeles ingen hjelmer. Av og til kommer det en pensjonist opp på siden av deg når du kaver i motvinden, og selvbildet vakler, helt til man hører lyden av hjelpemotoren som er på noen sykler som drahjelp. Les videre

Grenseovergangen som egentlig skulle avslutta forrige post

Dag 22: 11. juni: Leersum – Wissel, Tyskland: 106,9km

Gammel bru over Rhinen

Svaret kom etter telefon med Sparebank 1: jo, det var nok de som hadde sperret kortet. Grunnen var ikke som man kunne tro, overgrep i den kriminelle metropolen Amsterdam  –  men skimming på Esso-stasjonen på Tveiten før vi forlot landet! Heldigvis hadde ikke kontoen blitt misbrukt, men fordi kortet var blitt brukt der innenfor den kritiske perioden, måtte kortet sperres, og nytt kort ville bli sendt hjem. Hjem? Dit skal vi ikke med det første. Hvordan det nye kortet skal komme til oss har vi ikke løst ennå, men vi har noen ideer. Altså har vi nå bare ett kort for uttak av kontanter, hvordan skal dette gå? Følg med, følg med –

Resten av Nederland viste seg å være skog, og enda kjedeligere enn første dagen i landet enda skogen gikk både oppover og nedover og til tider gjorde oss kortpusta. Vi fulgte rute 4 til Arnhem, rota litt og fulgte rute 3 nesten til grensa, men i stedet for å ta ferge fulgte vi regionale veier til Splijk. Da hadde det etter hvert blåst opp så medvinden var en sann fryd, sidevinden vanskelig og slitsom og  sau og trillefiendlige ferist-passeringer kryssa vi Rhinen ved Emmerich og fulgte tysk rute 8 videre til campingplassen. Ruta var like dritt kjedelig som på nederlandsk side, men gikk ved trafikkert vei over jorder i stedet for gjennom skau. Campinginnsjekkingen var stengt, men cafeen der var åpen, og geleidet oss inn. Innenfor porten ble vi raskt tatt hånd om av plasshenviseren (”camping-hemulen”), som tydeligvis aldri går av vakt, og tilvist en plass tilpasset vårt lille telt. Tilbake til tysk orden, med andre ord.

Øyhopping og langsom rulle mot Amsterdam

Hytte nr. 6 er den andre fra høyre, lyseblå.

Nå sitter vi i hytte nummer 6 utafor Edam og drikker rødvin innkjøpt tidligere i dag for å ha en gang vi fikk bruk for den, knasker nøtter, har spist edamer og er ferdig med kaffe og jonge jenever. Klær og sko tørker langsomt, men tørker siden vi fikk overtalt verten til å fyre opp parafinvarmen i hytta. I morra skal vi først gjøre Edam, så Volendam før turen går til Amsterdam og stamhotelet Wiechmann. Det er i morra, nå et tilbakeblikk på Frysland og Nord Holland så langt. Les videre