Den gamle brua til Huelva
Som vi alt har skrytt av har vi sykla i området fra grenseelva til Sevilla tidligere, i 2010. Traseen er ikke den samme, løypa i år går jamt over litt nord for den forrige. På dårlig asfalt i en pinjeskog gikk Roar på trynet, men både han og sykkelen kom relativt helskinna fra det hele. Både før, under og etter fallet var vi omgitt av tilnærmet ekstremvarme, men vi kom likevel fram til Sevilla,og i morra kommer Leif … Les videre
Mandagsstengte Ingreja de Sao Lourenco de Matos
Vi skulle besøke en vingård i Setubal, den var stengt fordi vi kom en mandag. Vi skulle besøke en vingård i Algarve, den var stengt fordi det var søndag da vi var på de traktene. På vei mot Spania ga vi opp vingårder og forsøkte oss på ei severdig kirke i stedet, den holdt mandagsstengt. Vi så fram til å slippe portugiserens ruter, men traseen til Naviki var minst like håpløs. Er det rart vi tar ferga over elva til Spania i morgen tidlig?
Men Portugal har vært riktig fint det. Været har vært passende og vinden ofte i ryggen. Mat, vin og til og med øl har vært langt bedre enn forventet. De fineste strendene er i vest (særlig nakenstrendene) og hordene av turister er i sør. Les videre
Fra den sørligste odden ser vi mot den vestligste, kjerka på Fortaleza de Sagres med Cabo de Sao Vincente i bakgrunnen.
Vi kom så langt vest og så langt sør som overhode mulig i Portugal, men det var jaggu ikke enkelt. Etterpå sykla vi østover til pakketurismens mekka. Det var heller ikke bare enkelt og uten uhell… Les videre
Praia do Solto.
Fordelen med å starte en sykkeltur opp ei elv, som for eksempel i Lisboa, er at du før eller senere kommer til havet. Der er vi nå, og har vært det i noen dager. Fordelen med ruta til portugiseren er at vi får sett Portugal til minste og mest bortgjemte detalj. Ulempa er at vi i stor grad får sett det fra møkkaveier full av på det nærmeste forstøva sand.
For en times tid siden kryssa vi grensa mellom Alentejo og Algarve, og snart skal vi ut og spise. (Rakk ikke å bli ferdig med bloggen før middag, så den kommer nå …) Les videre
Lisboa 2019
Problemer ved avreise, ei lita katastrofe på vei fra flyplassen, en hel del usikkerhet om framtida til den ene sykkelen under oppholdet, og en litt uheldig hendelse før avreise fra Lisboa. Men forøvrig har vi det aldeles utmerket og er godt igang … Les videre
Lisboa 2017
Sommeren 2017 tok oss fra Galicia inn i Portugal, og turen ble avsluttet i Lisboa. I år har vi tenkt å fortsette sørover langs kysten fra der vi slapp, så langt sør og vest vi kommer, før vi snur mot øst og følger Algarve-kysten til grensa til Spania. Da kommer vi ikke bare til å krysse vårt eget spor fra 2010, men også til å følge det inn i Spania og tildels på turen mot Sevilla. Les videre
«Å fy faen…»
Vår portugisiske «rute-snekker» har lagt opp til svært korte dagsetapper de siste tre dagene av ruta. Til gjengjeld er etappene veldig kuperte, og inneholder grusveier som er på grensen til det sykkelbare for tungt lastete sykler og over kanten for en som drar trille. Men trilledrageren er som kjent av den stae sorten – opp skal han og opp kommer han. Ja, det er kupert, men en klippekyst med innslag av frodige elvedaler med produksjon av vin, frukt og grønnsaker byr på flere opplevelser enn en uendelig flat vei gjennom pinjeskogen. Les videre
For store til å bade – for små til å surfe (bølgene altså).
Portugal skal være et surfeparadis. Vi prøvde aldri å stå på brett, men konstaterte til stadighet at bølgene var i største laget til å svømme. Samtidig så vi unge menn i våtdrakt som lå litt lengre ute og konstaterte at bølgene var for små til det de ville gjøre. Vi surfa videre gjennom stadig mer varierende landskap med et bredt smil om munnen. Les videre
Slik ser en vei gjennom portugisisk pinjeskog ut.
To dager med kilometer etter kilometer rett fram på svært varierende underlag (men aldri brostein) gjennom planta pinjeskog. Skogplantinga ble starta på 1700-tallet for å binde sandbunnen. Det var bare kvinner som sto for plantinga fram til vår tid. De har blitt skammelig underbetalt og måtte tråkke gjennom sand flere kilometer hver dag.
Innimellom kom vi ut av pinjeskogen. Da skjedde det ting (for så vidt i pinjeskogen også…). Les videre
Flislagt kirke,
Etter dager stort sett utelukkende langs svært kommersialiserte strender, begynte kysten av Portugal nå å vise oss litt flere sider. Vi kommer til litt mindre kommersialiserte strender, flislagte kirker, åkerland, saltbassenger, kanalbyer og salte «innsjøer», men fortsatt var det heller ikke slutt på de særdeles kommersialiserte strendene. Begge dagene var det hele padde flatt. Les videre
To på tur 