Det middels store havet

Omsider saltvann

Omsider saltvann, vi veit liksom ikke hvor mye vi har savna det før vi er ved det og i det. Det medførte at framdriften langs den italienske riviera ble svært langsom. Om du spør hvilken riviera vi tilbrakte tid ved, er svaret: den italienske! For badevannet, fordi den er for folk flest, og for spagetti med hjerteskjell, sjømatrisotto og grillet dorade.

Les videre

Om Roa

Roa, med stasjonen og det hele

Roa, med stasjonen og det hele

Gjertrud har altid hardnakka påstått at Roa er Norges Toscana mens vi har tusla rundt der og bare funnet traktkantarell, ikke ei eneste drue. Nå kan vi påvise at dama tuller en smule. Roa er ikke Toscana i Norge, derimot er Roa i Italia og nærmere bestemt et sted i Piemonte (som vi aldri besøkte). Dermed skulle den misforsåelsen være rydda av banen.

Roar

Du verden så fersk fisk og så dødt øl (ekstremt forsinka om mat og drikke langs den tyske nordsjøkysten)

Tyske gardiner

Når vi bevega oss fra EUs mer perifere deler til sjølve motoren, kunne det forventes at den bevertningsmessige forflatinga vi opplevde på Jylland skulle forsterkes. Det viste seg på ingen måte å være tilfelle. Mens dåsepilsen har tatt kvelertak på Danmark, er det ikke en boks å se i tyske butikker.

Mens vi sykla milevis i Danmark under overhengende trussel om uttørking, var det ingen ting å si på serveringsfrekvensen langs den tyske kysten. Når det nyliberale Danmark serverer oss prefabrikkert og sikkert langtransportert fisk langs kysten, forventa vi det samme i forbildet, Merkel-Tyskland. Vi tok feil. Vi skylder store deler av Tyskland ei unnskyldning. I hodet har vi laga oss et bilde av feite, sjølgode og brautende mennesker i mentale Lederhösen som spiser alt for store porsjoner alt for feit mat mit Leberknödel und halvannen liter øl eller så. Vi er fortsatt intolerante nok til å tro at bildet går for deler av Tyskland, men vi har erfart at det ikke gjelder hele.

Les videre

Vi klarte det!

To på 2108 moh

…hvorav 650 meter på de siste 9 km

Vi er ganske fornøyd med oss selv etter å ha nådd toppen. Roar har klart fullastet trille, og jeg har hatt flere gir igjen å gå på i den verste motbakken! På toppen tok vi oss et glass rødvin, og badet i et iskaldt vann der oppe.

Inntil det kommer mer om opp- og nedtur, les mer om vårt sykkelfrie opphold i Rheinfelden – stikkord: brukket tann, bading i Rhinen og bryggeribesøk.