Pensjonist på tur skriver blogg på sykkelferga.
To på tur skal på veien i sommer også. Siden vi er ferdige med sykkel på fly, skal vi nå basere oss på sykkel på tog og ferger. Da passer det godt at vi nå begge er blitt pensjonister, siden tog går relativt langsomt og kan involvere mange bytter når sykkel skal med. Les videre
Stort mer midt i blir det vel ikke?
Vi følger fortsatt den siste i rekken av planer og drar videre nordover for å ta toget tilbake til Lyon, og flyet tilbake til hverdagen. Det viser seg å være en aldeles utmerket plan, og vi får enda noen fine dager. Les videre
Langs elva der alt stemmer.
Vi hadde avklart hjemreisa, men hva skal vi gjøre og hvor skal vi dra i resten av tida vår her? Opprinnelig rute går videre nordover, og følger elva Saône. Uten at vi har avklart om det skal bli en retningstur med retur med tog eller en rundtur, tar vi av gårde etter den oppsatte ruta i retning Mâcon. Les videre
Kjent tema nytt område.
Nok en hviledag, nok en vintur. Nok en gang er vi veldig fornøyd med utfallet. Les videre
Til Lyon
Vi har alt skifta mening. Planen da vi dro var å sykle nordover til vi av kjedsomhet eller dårlig tid måtte ta toget. Nå ligger vi etter planlagt rute fordi vi regna litt feil på lengdene, men først og fremst på grunn av hetebølge og mistral. Litt «etterrøykjing» viste i tillegg at å ta tog er litt i overkant idealistisk. For eksempel er det 20 timer og 8 bytter fra Dijon til København, til Kiel er det 14 timer og 6 bytter. Det betyr at vi nok må fly hjem fra Lyon. Spørsmålet er når og hva vi skal gjøre i mellomtida, men først skal det sykles til Lyon og feires en bursdag til. Les videre
En båt med gass, Sjølveste og Kari.
Eller bare Sjølveste, som vi etter hvert kom til å kalle den. Sjølveste er elva. Her og der deler den seg i ei elv og en kanal, og da er det ikke lett å vite hva som er hva. Mer eller mindre fordi vi til tider ikke har vært så veldig elvenær. Naviki sendte oss litt hit og dit og litt opp og ned. En gang ganske mye opp, men vi kom da ned igjen. Uansett har vi rent overordna fulgt elva. Les videre
Le Pont d’Avignon og det gamle pavesetet i bakgrunnen.
Etter å ha jobba hardt i ekstrem varme, regn og til slutt motvind, bevilget vi oss halvannen dag ferie i Avignon. Byen som er mest kjent for å ha vært sete for ni paver på 1500-tallet. Vi brukte tida på gode restauranter, ruiner og kirker, soving og gatevandring. Men først og fremst smakte vi vin. Les videre
Rhône mot nord.
Så har vi vendt nesen og forhjula hjemover og følger Rhône mot nord. De to første dagene blir en reise mellom rismarker og vinstokker, langs kanaler, sideelver og selve elva, og med konstant nyfønet hår tross hjelm på hodet. Les videre
Sluse i en våtmark i Enfores de la Vignole.
Så er vi tilbake i Camargue igjen, området sør for Arles og mellom Rhônes to utløp. I 2010 var vi kanskje mest opptatt av saltproduksjon, de hvite hestene og oppdrett av kampokser. I år har vi fokusert på fugler, våtmarker og litt risåkre. Ja, også været da. Les videre
Første gang.
Som vi frykta før vi dro, ble det en varm start på turen, svært varm. Så langt (mandag kveld) har vi ikke på noe tidspunkt vært under 30 grader. Det har så til de grader satt sitt preg på starten av denne fortellinga. Det har også et flatt trillehjul gjort.. Les videre
To på tur 