Lisboa 2017
Sommeren 2017 tok oss fra Galicia inn i Portugal, og turen ble avsluttet i Lisboa. I år har vi tenkt å fortsette sørover langs kysten fra der vi slapp, så langt sør og vest vi kommer, før vi snur mot øst og følger Algarve-kysten til grensa til Spania. Da kommer vi ikke bare til å krysse vårt eget spor fra 2010, men også til å følge det inn i Spania og tildels på turen mot Sevilla. Les videre
Ferga legger til i Portugal.
eller ikke bare det da, men det også. Les videre
Et sjeldent skue.
Vi sykla gjennom kjerna av Rias Baixsas, men vi så knapt en vinstokk og enda mindre en omvisning eller kanskje en aldri så liten smaking. Vi så og opplevde imidlertid en hel del andre ting. Og mens vi husker det, skal det sykles ut av Vigo så bruk den tida det tar å finne sykkelveien… Les videre
Nu går alt så meget bedre…
Stemninga og topografien var blitt et kvantesprang bedre. Nå har vi igjen rutevalg som kan anbefales, med unntak av en by som er til å få noia av. Det har også blitt avlagt besøk hos et par kompetente håndverkere underveis. Les videre
Til tider hett…
Været var stort sett bra med noen overraskelser. Veivalget kan på ingen måte anbefales, og vi krangla. Første dag kunne ikke Kari forstå at Roar kunne være så teit å ikke legge seg ned på den første, eller i det minste den andre campingplassen vi passerte, bare fordi det var tidlig på dagen. Andre dag ble Roar dritsur fordi de andre insisterte på å sykle tilbake, ikke bare i sitt eget spor men også i et bratt sådan. Leif sa ikke stort, men vi tror han lurte på hva i helvete han hadde der å gjøre. Les videre
Kari ser fram til neste oppoverbakke i sola.
Summen av hva det går å sutre over er rimelig konstant, så da været ble bedre så ble bakkene brattere. Langt brattere og brått lengre, men fint hadde vi det likevel. Kortpusta og med verkende bein tråkka vi og tråkker fortsatt mot vest stadig ved godt mot. Les videre
Hortensia og vær i Galicia.
Så var vi endelig i gang med helt konvensjonell sykling. Konvensjonen tro ble det mye regn siden Leif er med, men vi fikk også glimt av sol og rakk så vidt en tur i havet mellom skurene. Det var heller ikke motvind hele tida. Vi kunne også registrere at hortensiablomstringa var på hell, de ble litt mer visne for hver dag.
Nok ei pølse er dokumentert og klar til publisering på insta, snap og face.
Vi starta ut med suksess og høy sigarføring. Vi kom greit til Gardemoen, det gikk greit med syklene på flyplassen i Bilbao (trodde vi lenge). Denne gangen kom vi oss også inn til byen uten verken store psykiske påkjenninger, somatiske lidelser eller materielle skader (i motsetning til sist).
Men dagen etter begynte ting å gå i krøll, og slik skulle det fortsette ei stund. Les videre
Luarca 2015
Lørdag setter vi oss på flyet til Bilbao. Derfra går turen til Luarca, sannsynligvis med buss og tog (men kanskje bare buss og kanskje bare tog).
Vi skal fortsette turen vestover den spanske nordkysten fra der vi forlot den i 2015. Forhåpentligvis runder vi pynten etter hvert og fortsetter sørover. Det hele er tenkt å ende i Lisboa. Les videre
Mot sør, opp og inn
Nå er vi i Leon. Hit kom vi med buss fra Oviedo. I morra tar vi toget til Madrid for å spise tapas og ta et fly for å komme til Oslo og etter hvert finne vår plass i lenkene igjen. Men denne historia slutter ikke i Madrid, men flere dager tidligere i Oviedo der vi stiger av hestene og drar videre med buss og tog.
At hjemturen skulle bli så anstrengende som den ble, ante vi lite om da vi tok en 90° vending mot sør i Luarca. Les videre
