Både Syden og slett ikke Syden

Carretera de Cartagena a Valencia

Det var bare noen få hauger igjen å passere, så var vi på flatlandet. Både før og etter haugene fant vi typisk og til dels utrivelig syden, men vi fant også mye annet. Det var heftige motbakker og tunneler, og det var fredelige vinbarer. Det ble en dag blant appelsiner og en dag med ris som til slutt la seg på egen bak. Les videre

Nu går alt så meget bedre

Fortsatt i burka, men ikke så mye lengre

Ting har blitt litt flatere og definitivt lettere. Det er fortsatt varmt, men det er stor forskjell på 30-40 grader og 20-30+. Kari har blitt vesentlig mindre rød i huden, og hun har også etter hvert sluppet ut av «sykkelburkaen». Så bortsett fra et lite intermesso med et campinghelvete, går alt meget bedre. Les videre

Høyt oppe og langt nede

Mirador Costa Calabardina

Høyt oppe fordi vi gjentatte ganger måtte over hauger på mellom 200 og 400 meter. Ikke imponerende høyt, men bratt var det og varmt var det. Langt nede nettopp fordi det er så dritalt varmt, og fordi halvparten av oss sliter med ettervirkninger av antibiotikakur for borelia. Medisiner som setter ned yteevnen og gir økt følsomhet mot sollys. Les videre

Videre langs Memory Lane

Havutsikt.

Fra Malaga, Malaga til Almeria, Almeria igjen. Sist var det til dels dritvær, denne gangen har det vært dritvarmt. Vi gjør bare tre avvik fra ruta slik den var i 2010; vi klatrer til Torrox på besøk, vi klatrer til Cerro Gordo for å slippe en tunnel, og vi drar til Motril på grunn av sykkelhavari. Ellers gjør vi et særdeles mislykka forsøk på ruteoptimalisering, og vi avslutter med å sette oss ut over lov og orden. Les videre

Malaga, Malaga

Boquerones som du bare får dem i Malaga, Malaga

Nå er vi framme på vårt sedvanlige hotell i Malaga, hotel Sur. Alt er bra, syklene ser ut til å ha tålt turen denne gangen også, og reisa har gått forskriftsmessig.

I går ettermiddag var ikke stemningen like god. Vi var uten en av to mobiltelefoner. Mens vi var opptatt med å vaske huset før ferien, hadde noen tatt seg inn gjennom den åpne ytterdøra og tatt Roar sin mobiltelefon som lå til lading på kommoden i gangen. Der lå også min telefon, et nytt kamera og en i-pad, men denne tyven må nok kun ha vært ute etter en Samsung. Det er litt kritisk når telefonen som inneholder alt du er avhengig av på ferien, – og i livet forøvrig, plutselig er borte.

Ny telefon ble innkjøpt på nærmeste sjappe, helten Ingeborg brukte av fritida og sperra gammelt og åpna nytt SIM-kort (takkskaruha), og resten av kvelden ble brukt til å gjenskape den gamle telefonen. Det gikk bra, men det var ganske stressende. Les videre

Med fly til hverdag og havrelefse – men først måtte vi komme oss til flyplassen

Aeropuerto de Málaga – Costa del Sol

Som den biologiske nettleser han er, hadde Leif saumfart veven og funnet ut at alle sykkelalternativer til flyplassen innebærer motorvei. Dette viste seg å være nok et eksempel på hvor lite etterrettelige sosiale medier kan være. Les videre

Sykle i Syden

Tidlig en formiddag i Syden

Så var det bare solkysten igjen østover til Malaga. Kanskje det aller første kommersielle Syden som Franco bygde for å skaffe valuta fra en verden som i det minste lot som de ikke likte han. Det må innrømmes at vi tråkka i vei med bange anelser. Vi ble overrasket over å oppleve at det var helt fint også i byer vi forventet det motsatte av. Heller ikke strendene var like håpløse alle sammen …

Rent sykkelmessig var opplevelsen blandet. Det ble alt fra kamikasesykling på motorvei og stuntsykling på hestetråkk til surfing på plankeveien og tråkling på en uendelig strandpromenade. Les videre

Tungt, men fint likevel

Solnedgang i El Palmar

Fortsatt drittveier, motvind, varmt, stor trafikk med kontinuerlige forbikjøringer og ingen skulder. Samtidig de beste bada siden Portugal, god mat og drikke og mer variert landskap enn kanskje noen gang før på turen. Dessuten fant vi ut at det er lov å kjøre på skuldra på enkelte motorveistrekninger. Så får det heller våge seg at vi mister et hjul i ny og ne – Les videre