Og en tur til Tibiado midt i mellom.
Barcelona var målet for turen denne gangen. Dit kommer vi mange dager tidligere enn planlagt tross varme og korte sykkeldager. Det viste seg å være uanstendig dyrt å endre flybilletten, så vi ble pent nødt til å tilbringe noen dager i byen. Les videre
Gjensyn med havet.
Etter late dager i eksklusivt vinområde er det helt naturlig å begynne å kjenne på badeabstinenser. Like naturlig er det å søke tilbake til innlandet og nye vinområder for å unngå overdose av strandpromenader og smakløs turisme. Les videre
Indrefilleten i Priorat.
Dette handler ikke om sykling, men om å være helt i ro på en haug der noen av Spanias dyreste og beste viner lages. Vi trodde først at turen hit var helt bortkasta, men er ikke så sikker på det lenger. Vi trodde også i en periode at vi hadde vært på bar sammen med René Barbier, vi er ikke så sikre på det heller nå. Les videre
På Torg i Priorat.
Nå skal det handle om at vi nærmer oss vinområdet Priorat, et ganske lite vinområde oppe i fjellet. Det er årsaken til et skifte fra å følge hav og strand videre. Det har vært planen helt siden vi bestemte oss for en lengre tur. Overnatting på vingård i Gratallops ble bestilt, men siden framskyndet siden vi ligger godt foran den planlagte ruta. Oppholdet er utvidet til to overnattinger. Å komme til Priorat innebærer en del klatring, derfor tar vi korte dagsmarsjer. Vi opplever et stort skifte i både terreng og vær etter som vi beveger oss innover i landet fra kysten. Les videre
Videre, stadig videre!
Det ble et døgn ekstra i Valencia for å lade batterier som egentlig var ganske fulladet. Roar googla hvordan den nye telefonen kunne slås av, og etter en restart var den blitt telefon igjen. Så bar det videre østover, og det føltes godt å komme i bleiebuksene igjen. Les videre
Carretera de Cartagena a Valencia.
Det var bare noen få hauger igjen å passere, så var vi på flatlandet. Både før og etter haugene fant vi typisk og til dels utrivelig syden, men vi fant også mye annet. Det var heftige motbakker og tunneler, og det var fredelige vinbarer. Det ble en dag blant appelsiner og en dag med ris som til slutt la seg på egen bak. Les videre
Fortsatt i burka, men ikke så mye lengre.
Ting har blitt litt flatere og definitivt lettere. Det er fortsatt varmt, men det er stor forskjell på 30-40 grader og 20-30+. Kari har blitt vesentlig mindre rød i huden, og hun har også etter hvert sluppet ut av «sykkelburkaen». Så bortsett fra et lite intermesso med et campinghelvete, går alt meget bedre. Les videre
Mirador Costa Calabardina.
Høyt oppe fordi vi gjentatte ganger måtte over hauger på mellom 200 og 400 meter. Ikke imponerende høyt, men bratt var det og varmt var det. Langt nede nettopp fordi det er så dritalt varmt, og fordi halvparten av oss sliter med ettervirkninger av antibiotikakur for borelia. Medisiner som setter ned yteevnen og gir økt følsomhet mot sollys. Les videre
Værfast i San José.
Etter å ha mimra oss fram til Almeria, var turen kommet til å ta steget ut i det ukjente. Hysterisk varme og kraftig motvind har gjort at det har blitt med små steg. Akkurat nå sitter vi værfast, men før det ble det to korte sykkeldager. Les videre
Havutsikt.
Fra Malaga, Malaga til Almeria, Almeria igjen. Sist var det til dels dritvær, denne gangen har det vært dritvarmt. Vi gjør bare tre avvik fra ruta slik den var i 2010; vi klatrer til Torrox på besøk, vi klatrer til Cerro Gordo for å slippe en tunnel, og vi drar til Motril på grunn av sykkelhavari. Ellers gjør vi et særdeles mislykka forsøk på ruteoptimalisering, og vi avslutter med å sette oss ut over lov og orden. Les videre
To på tur 