Denne turen var planlagt å gå fra Barcelona til Lyon, men måtte uheldigvis avbrytes før vi kom halvveis. Til sammen ble det bare 447,6 km. Her er ruta slik den endte opp:

=> Her starter historia om turen.

Veier og trafikk

På spansk side kan trafikken på de nest største og enda litt mindre veiene være ganske stor i områder med betaling på motorveien. Det blir likevel fortsatt tatt hensyn til syklister, så det går stort sett greit både i byer og på landet. Unntaket er når det kommer franske turister forbi, da kan det bli trangt på veiskuldra.

Med andre ord blir det litt heftigere på fransk side, til gjengjeld er skuldrene gjerne litt bredere.

Kart og navigering

Vi ser i stadig mindre grad på analoge kart, så i år valgte vi å nøye oss med karta fra turen i 2010. Sjøl om Naviki fortsatt kan provosere, er den til uvurderlig hjelp. Den losa oss smertefritt gjennom både Barcelona og Perpignan.

Sykkel på tog

I Spania bare sykla vi, så vi har ingen ferske erfaringer. Derfor er det langt bedre å spørre renfe.

Som hovedregel går det greit å ta med sykkel på  tog i Frankrike. På regionale tog må det forhåndsbestilles (og betales) plass til sykkel. På lokaletog får du med sykkelen gratis. Reservasjon er ikke mulig. Detaljer informasjon finnes hos sncf.

Steder å overnatte

Denne gangen hadde vi ingen dårlige overnattinger, hverken når det gjalt beliggenhet eller standard. Slik sett kan vi anbefal alle plassene vi overnatta. Likevel er det enkelte plasser som hever seg litt over alle andre. De vil vi nevne.

Første natt på turen blir kanskje altid sett på med overdrevent snille øyne, men hotellet Llar de Capitans i El Masnou hadde apsolutt alt man kan ønske seg. Plasseringa var ideell, bare en jernbaneundergang fra fin strand, en liten togtur fra Barcelona og en bil/buss/sykkeltur fra vinområdet Alella. De som jobber der er hjelpsomme og greie, restuauranten er uprøvd, men så fin ut. Romma var fine de og, men neste gang kan vi nok tenke oss å flytte opp fra kjelleren.

Glampingplassen Pola Giverola er diger og tilbyr alle nivåer av glamping. Den ligger veldig fint til med åssider som munner ut i ei lita badebukt. Butikken var relativt velutstyrt, og restauranten var det ikke noe å si på.

Hotel Marina Palamos er et lite og fint hotell med hyggelig personale. Når det i tillegg ligger fint til ved fiskehavna, er det ingen grunn til å la være å bo der. Bar og restaurant så også svært bra ut, men vi prøvde dem aldri.

 Mas Palou, et par kilometer nord for Roses, er kanskje ikke på ruta til de fleste, men det var det for oss. Og du verden for et sted og for en plassering i landskapet. Både rom og service og servering er upåklagelig selv når det er styrtregn og strømmen blir borte.

Skal du til Rivsaltes så må du bo på La Tour de L´Horloge. I tillegg til fine rom, fantastisk bakgård, sur vertinne, pittoreske omgivelser, fin bar i nabolaget og kirkeklokker som holder fred om natta, så er stedet autorisert sykkelvennlig (Accueil Vélo).

Steder verdt et besøk

Blanes er en fin og hyggelig by, det er vi sikre på sjøl om vi bare overnattet der. Her kan det bades, spises og handles. Byen har også en haug med et slott på. Det besøkte vi ikke. Havneområdet var riktig trivelig, sjøl om det var svært godt oppmøte der.

I Palamos har vi alt skrytt av hotellet, men byen er i seg sjøl grunn god nok til å ta inn på hotellet. Gamlebyen virka som den ikke var blitt invadert av hipstere. Den er en fin spasertur med begrensa komers.  Fskehavna er fortsatt fiskehavn og full av båter og godlukt. I tillegg kryr det av spisesteder i byen, og vår tapasbar var i alle fall upåklagelig.

Cadaques er en destinasjon for de som er godt beslått med finkultur og penger, men vi kan ikke la være å  like stedet. Det skal letes lenge for å finne en finere plass både når det gjelder arkitektur og beliggenhet. Også her var oppmøtet usedvanlig stort, men det var både dannet og lavmælt. Om det blir en neste gang skal vi helt sikkert få med oss Gaudi-huset, kanskje.

I Rivsaltes har vi også alt nevnt overnattinga. I tillegg til fint hotell med bare litt for harde madrasser, har byen mye å by på. Det er fint å gå gatelangs, det er en ganske prestisjetung vinby med flere muligheter til smaking. Det kan nok være litt vanskelig å finne et sted å spise, men når du først får satt deg, så er maten upåklagelig.

Steder verdt et bad

Turen bød på flere fine badeopplevelser. Strendene hadde stort sett sand som hørte hjemme der og ikke i ørkenen. Den var så grovkorna at den ikke ble med videre på sykkelturen. Badetemperaturen starta svært varm, men ble kaldere etter hvert som vi kom nordover, uansett temperatur var vannet friskt og klart hele veien.

Første bad var beskrivende nok i Badalona. Det er ei fin bystrand i utkanten av Barcelona. Den fineste delen er også den mest urbane, helt i vest ved havna. Merkelig nok er det her vi nakne skal være, i god blanding med de med klærne på. Stranda er svært godt besøkt, men har merkelig lite bevertning og forretningsvirksomhet.

Omtrent der kysten dreier fra sørvest til mer rett sør finner du Tamariu, ei stille bukt med glassklart vann, begrenset med folk og fritt for kommersj.

Sjøl om badebuksa må være på, og det er bratt som i bratt ned dit, gjør stranda og havet likevel turen opp igjen vel verdt.

På fransk side kan Port Argeles anbefales.  Når sant skal sies ble det det eneste badet på oss i det landet. Også i Port Argeles bades det med klærne på .Som i Spania var sanda grovkorna og lite klebrig, vannet var friskt og klart, og det ble behagelig fort svømmedypt. I tillegg hadde dette stedet gode sykkelstativ, noe som har vært mangelvare på spansk side.

Som vi alt har nevnt starter historia =>her.

Roar