To som skal på tur og fortsatt er alt vel
Første dag ble en katastrofe fra midt på og til nesten helt slutt. Den inneholdt tårer, skrubbsår og litt småkrangling, og vi klarte å kollidere med hverandre og få litt skader på sykler og et kamera. Kan man lære noe av rekka av store og små skjæringer? Sannsynligvis. Kommer vi til å lære av det? Temmelig sikkert ikke. Les videre
Traumet
To skal ut og sykle igjen. Lørdag flyr vi til Bilbao for å tråkke rundt i Nord-Spania. Det eneste som er planlagt er første natt i Bilbao og at vi sykler mot øst til Guernica og San Sebastian før vi snur tilbake til Bilbao og videre vestover. Vi har stort sett tenkt å holde oss langs kysten, og i hvert fall velge veier vi ikke sykla og steder vi ikke var i 2010. Vi veit ikke hvor langt vi kommer, så vi har ingen returbillett. Plana er likevel fortrinnsvis å stille brune og spreke på jobb mandag 13. juli. Les videre
Malaga
Omsider var det bare dørstokkmila igjen. Det gjensto ikke mye sykling, som proffene kan vi si at vi drev og syklet oss ned. Jo nærmere hjemreisen kom, jo mer fjernt virket det at vi faktisk ikke skulle sykle lenger. Vi har syklet 9102km fordelt på over 150 dager, og vi er ikke slitne og egentlig ikke lei av å sykle heller. Les videre
Canales – sett fra den nye demninga
Først klatrer vi opp litt for riktig å få fart på nedturen. Nedturen er kun topografisk, naturopplevelsen og byopplevelsen, kulturopplevelsen og tilbaketilkystenopplevelsen er helt på høyde – og kanskje vel så det – med det vi har gjort før. Les videre
Almerias fantastiske innland
Vi trudde vi hadde reist så lenge og sett så mye at vi var inntrykksmetta. Det trudde vi til like nord for Almería, så fulgte fire dager i stadig skiftende landskap som alle hadde det til felles at de ikke var til å tru. At det også på det nærmeste var en sammenhengende motbakke, greide ikke å dempe begeistringa. Det førte bare til at det ble litt kortere etapper – og litt flere øl og tapas-pauser – enn ellers. Les videre
Plastikklandskap
Etter Nerja gikk turen videre østover. Turismen og rikmannsinnvandringa sitt preg på kysten avtok raskt, men noe dritt skal det være uansett. Det som tok over var et landskap dekka av drivhus i dekkeplast og mengder av søppel. Strendene derimot syntes bare å bli bedre og bedre. Det samme gjaldt tapasene. Les videre
Tak i Nerja
Nerja er en helt ordentlig by med 18 000 fastboende og en drøss turister øst for Malaga (og litt mindre øst for Torre del Mar). De fleste fastboende er nok fortsatt spaskfødde, men innvandrerbefolkninga (mest briter, men også en betydelig andel skandinaver) sies i stadig større grad å undergrave byens egenart.
På tredje generasjaon vender de norske familiene Kalheim og Celius stadig tilbake til Nerja. Vi skal dit for å treffe fellesnevneren for de to familiene, familien Celius/Kalheim (eller omvendt). Siden Kari er en Celius har hun vært der før, Roar er novise i Nerja-sammenheng. Les videre
De andalusiske sletter, uten Bakken da sju
En galisisk stabbur til å tørke f eks mais i (de har den i Portugal også))
Det er faktisk en sann svir etter hvert å slippe pilegrimsleden og alt institusjonsmakeriet knytta til den. Sjøl om vi trudde vi var ferdige med skjell, pilegrimsmenyer, pilegrimsrabatter og turgåere i mer eller mindre merkelige kostymer, støter vi fortsatt på dem til tider. Det viser seg nemlig at det går en tilsvarende Camino fra Portugal til Santiago, forskjellen er at vi ikke følger den. Vi er fortsatt illegale, men ved stadig bedre mot. Les videre
En illegal drikker morrakaffe i herberget
Uten gyldig legitimasjon er det ulovlig å oppholde seg i Spania. Eneste gyldige norske legitimasjon er pass. Det har ingen av oss, Kari har bankkort og Roar ingen ting. Men hva er vel egentlig et pass annet enn nasjonalstatens svøpe og et middel til selektering? Les videre
To på tur 