Etter en lat dag i Donastia (San Sebastian) var været fortsatt bra og forma nyrekreert. Men vi skulle erfare at ingen ting varer evig, verken vær eller energi. Vi lærte at til kystlinje å være er den baskiske særdeles kupert. Vi lærte også at baskiske badevakter er angstbitere. Vi så gult flagg på ei strand som får Limfjorden til å framstå som brådyp, og vi så det røde flagget bli heisa mer på bakgrunn av værmelding enn vindøkning. Alt dette betyr at vi kom oss i havet og at vi kom oss greit tilbake til Bilbo. Les videre
Forfatterarkiv: topaatur
Til San Sebastian for å spise pinxos
Så kom regnet for alvor. Det regna i strie strømmer stort sett hele berg- og dalbanen til San Sebastian. Fordi vi var for våte og kalde til å få sett noe særlig av byen den dagen vi kom, ble vi i byen som er viden kjent for småmaten sin en dag ekstra. Det skulle vi ikke angre på…
Så er vi i gang på vanlig vis
Etter å ha holdt det gående til nærmere to på natta i Bilbao, var de to på tur klare for å kaste seg på hestene og komme i gang med den egentlige turen. Først mot øst. Vi slet fortsatt med spanske kart og baskisk skilting (rødt kort til Michelin), men ellers hadde vi det aldeles utmerket bortsett fra at det regna litt innimellom. Les videre
Første dag, og for en dag
Første dag ble en katastrofe fra midt på og til nesten helt slutt. Den inneholdt tårer, skrubbsår og litt småkrangling, og vi klarte å kollidere med hverandre og få litt skader på sykler og et kamera. Kan man lære noe av rekka av store og små skjæringer? Sannsynligvis. Kommer vi til å lære av det? Temmelig sikkert ikke. Les videre
Post-traumatisk preludium
To skal ut og sykle igjen. Lørdag flyr vi til Bilbao for å tråkke rundt i Nord-Spania. Det eneste som er planlagt er første natt i Bilbao og at vi sykler mot øst til Guernica og San Sebastian før vi snur tilbake til Bilbao og videre vestover. Vi har stort sett tenkt å holde oss langs kysten, og i hvert fall velge veier vi ikke sykla og steder vi ikke var i 2010. Vi veit ikke hvor langt vi kommer, så vi har ingen returbillett. Plana er likevel fortrinnsvis å stille brune og spreke på jobb mandag 13. juli. Les videre
Til slutt
Så er det bare resten igjen. Vi tar avskjed med Bertha og setter kursen i relativt rett linje mot Edinburgh Airport. Les videre
Tre på tur møter en aldrende Bertha
Allerede B&B-dama i Taynuilt hadde advart oss mot Bertha. B&B-mannen i Fort William hadde gjentatt det og hotellverten i Whitebridge hadde nevnt henne, men været var jo stadig blitt bedre. Vi hadde rett og slett etter hvert begynt å tro at dama hadde reist en annen vei. Det skulle vise seg å være for godt til å være sant.
Bertha var en orkan som ifølge informantene våre hadde demontert store deler av Nord Amerika, og hadde bestemt seg for å ende sine dager i Nord-Skottland. Vi skulle komme til å tilbringe tre dager sammen med dama som ikke var orkan lengre, men heftig nok for det. Les videre
Vi lochet og lochet, men møtte aldri Nessie
Loch Creran, Loch Linnhe, Loch Lochy, Loch Oich og til slutt Loch Ness, innimellom der kanaler og elver og opp og ned. Nå er vi i turistløypa sjøl om vi velger de roligste alternativene. Les videre
Mot nord
Neste mål på turen er Oban. Der lages det også single malt. Dette handler om hvordan vi kom dit og hva vi opplevde der. Les videre
To dager i Mekka
Islay er ei lita øy med ca 5000 innbyggere og 8 av Skottlands aller beste single malt destillerier. For en av de tre syklende er Skottland-turen mest å regne som en pilegrimsreise, og målet blir nådd allerede fjerde sykledag. Det skulle for øvrig vise seg at øya faktisk hadde litt mer enn whisky å by på. Les videre









