Gjensyn og kanalferie

Kielkanalen

Vi sykla fra Dagebüll til Glückstadt i 2010. Det gjør vi denne gangen også, dels i samme trasé og dels på nye veier. Gjensynet forteller at lite er forandra. Det er sauedritt i sykkelveiene, du må holde dopapir sjøl og kjøpe dusjpolletter på campingplassene, maten er upåklagelig og motvinden uunngåelig. Det viste seg at sauene uteblir fra kanalen, men motvinden er den samme. Les videre

Første seriøse sykkeløkt for den nye svineklaffen

Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).

Ut av Kiel.

Les videre

En sommer utenom det vanlige?

Underveis.

Vi trodde lenge at dette skulle bli en sommer uten sykkeltur. I mai ble Roar diagnostisert med alvorlig hjertesykdom, og operasjon var et faktum 16. mai. En hjerteklaff måtte skiftes pga en infeksjon han hadde for ti år siden.

Etter hvert som rehabiliterende spaserturer ble til daglig styrketrening begynte det å rykke i sykkelbeina, og vi la planer for en sein sommer-tidlig høst tur, passe flat, passe kort. Så nå er vi på ferga til Kiel, pakka trille står på bildekket, og vi slipper å ødelegge en god statistikk med sykkeltur hver sommer siden 2003 -.

Turen går som sagt til Kiel, og planen er å sykle til København og ta båten hjem til Oslo. Da får vi en smakebit av Østersjøruta i Nord-Tyskland, og så ferga til Rødby og gjensyn med Falster. Der var vi sist en gang i middelalderen, mens ungene var små og tante Trine var ung.

Kari

„Wir haben nur für den Bratkartoffeln zurück gekommen“ (langt og belærende om mat og drikke langs Rhinen og Mosel)

Så var vi tilbake igjen

Fortsatt svært forsinka skal det handle om det vi hadde i oss etter å ha returnert til Tyskland. Denne gangen for å sykle langs vin-elvene Rhinen og Mosel. Tysk vin hadde vi ikke noe tro på, men måtte delvis revurdere. Tysk øl hadde vi langt på vei mista trua på, men måtte revurdere (sjøl om vi står fast på at måten det tappes på er en katastrofe). Tysk mat var vi nyfrelste på, men også det måtte delvis revurderes. Les videre