Første seriøse sykkeløkt for den nye svineklaffen

Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).

Ut av Kiel.

Les videre

En sommer utenom det vanlige?

Underveis.

Vi trodde lenge at dette skulle bli en sommer uten sykkeltur. I mai ble Roar diagnostisert med alvorlig hjertesykdom, og operasjon var et faktum 16. mai. En hjerteklaff måtte skiftes pga en infeksjon han hadde for ti år siden.

Etter hvert som rehabiliterende spaserturer ble til daglig styrketrening begynte det å rykke i sykkelbeina, og vi la planer for en sein sommer-tidlig høst tur, passe flat, passe kort. Så nå er vi på ferga til Kiel, pakka trille står på bildekket, og vi slipper å ødelegge en god statistikk med sykkeltur hver sommer siden 2003 -.

Turen går som sagt til Kiel, og planen er å sykle til København og ta båten hjem til Oslo. Da får vi en smakebit av Østersjøruta i Nord-Tyskland, og så ferga til Rødby og gjensyn med Falster. Der var vi sist en gang i middelalderen, mens ungene var små og tante Trine var ung.

Kari

„Wir haben nur für den Bratkartoffeln zurück gekommen“ (langt og belærende om mat og drikke langs Rhinen og Mosel)

Så var vi tilbake igjen

Fortsatt svært forsinka skal det handle om det vi hadde i oss etter å ha returnert til Tyskland. Denne gangen for å sykle langs vin-elvene Rhinen og Mosel. Tysk vin hadde vi ikke noe tro på, men måtte delvis revurdere. Tysk øl hadde vi langt på vei mista trua på, men måtte revurdere (sjøl om vi står fast på at måten det tappes på er en katastrofe). Tysk mat var vi nyfrelste på, men også det måtte delvis revurderes. Les videre

Du verden så fersk fisk og så dødt øl (ekstremt forsinka om mat og drikke langs den tyske nordsjøkysten)

Tyske gardiner

Når vi bevega oss fra EUs mer perifere deler til sjølve motoren, kunne det forventes at den bevertningsmessige forflatinga vi opplevde på Jylland skulle forsterkes. Det viste seg på ingen måte å være tilfelle. Mens dåsepilsen har tatt kvelertak på Danmark, er det ikke en boks å se i tyske butikker.

Mens vi sykla milevis i Danmark under overhengende trussel om uttørking, var det ingen ting å si på serveringsfrekvensen langs den tyske kysten. Når det nyliberale Danmark serverer oss prefabrikkert og sikkert langtransportert fisk langs kysten, forventa vi det samme i forbildet, Merkel-Tyskland. Vi tok feil. Vi skylder store deler av Tyskland ei unnskyldning. I hodet har vi laga oss et bilde av feite, sjølgode og brautende mennesker i mentale Lederhösen som spiser alt for store porsjoner alt for feit mat mit Leberknödel und halvannen liter øl eller så. Vi er fortsatt intolerante nok til å tro at bildet går for deler av Tyskland, men vi har erfart at det ikke gjelder hele.

Les videre

Luxembourg – ditt nye ferieland?

Hello, this is Radio Luxembourg!

Det er et lite land, det lar seg greit sykle fra nord til syd på en dag. Det er pent der, og folk er hyggelige og velvillig, og snakker ganske rart. Dette er land vi anbefaler å besøke, til tross for at vi hadde en ordentlig uflaksdag der. Les videre om havarert trille og hovedstaden vi ikke kom oss inn i.

Les videre

Ny elv – nye viner

Tomt glass i Reil, von Heissen Steiin var aldri i det.

Dette skal handle om kjølige og våte dager langs Mosel. Takk til Bjørn som tipsa om vanntette pakksekker fra Thailand, trille-bagasjen har holdt seg tørr. 20. juni var siste gang ulltrøya var i bruk. Takk til Merethe som snakka lenge og varmt om Devolds tynne ull. Nå er vi i Frankrike og regnet har vi nesten glemt.

Les videre

Rør i Ruhr

Industri sett litt på avstand fra andre sida av en åker

Vi hadde forventa at Rhinens nordlige del og Ruhr-området skulle bli ei reise i et levende industrilandskap. Det var faktisk et av de områda på turen vi hadde sett mest fram til, så det ble en nedtur da det viste seg at vi ble tråkkende rundt i åkrer,  parker og småborgelige boligområder. Som dere vil se etter hvert gikk det slett ikke bedre da vi aktivt forsøkte å oppsøke industrien og industrihistoria.

Les videre

Grenseovergangen som egentlig skulle avslutta forrige post

Dag 22: 11. juni: Leersum – Wissel, Tyskland: 106,9km

Gammel bru over Rhinen

Svaret kom etter telefon med Sparebank 1: jo, det var nok de som hadde sperret kortet. Grunnen var ikke som man kunne tro, overgrep i den kriminelle metropolen Amsterdam  –  men skimming på Esso-stasjonen på Tveiten før vi forlot landet! Heldigvis hadde ikke kontoen blitt misbrukt, men fordi kortet var blitt brukt der innenfor den kritiske perioden, måtte kortet sperres, og nytt kort ville bli sendt hjem. Hjem? Dit skal vi ikke med det første. Hvordan det nye kortet skal komme til oss har vi ikke løst ennå, men vi har noen ideer. Altså har vi nå bare ett kort for uttak av kontanter, hvordan skal dette gå? Følg med, følg med –

Resten av Nederland viste seg å være skog, og enda kjedeligere enn første dagen i landet enda skogen gikk både oppover og nedover og til tider gjorde oss kortpusta. Vi fulgte rute 4 til Arnhem, rota litt og fulgte rute 3 nesten til grensa, men i stedet for å ta ferge fulgte vi regionale veier til Splijk. Da hadde det etter hvert blåst opp så medvinden var en sann fryd, sidevinden vanskelig og slitsom og  sau og trillefiendlige ferist-passeringer kryssa vi Rhinen ved Emmerich og fulgte tysk rute 8 videre til campingplassen. Ruta var like dritt kjedelig som på nederlandsk side, men gikk ved trafikkert vei over jorder i stedet for gjennom skau. Campinginnsjekkingen var stengt, men cafeen der var åpen, og geleidet oss inn. Innenfor porten ble vi raskt tatt hånd om av plasshenviseren (”camping-hemulen”), som tydeligvis aldri går av vakt, og tilvist en plass tilpasset vårt lille telt. Tilbake til tysk orden, med andre ord.

Tyskland, sett fra Nederland

Gammel sakser i Bad Bederkesa

Vi har reist rundt i Nederland i noen dager og leita etter nett. Vi fant det på fergekaia og på ferga til Vlieland, men da rakk vi bare å svare på noen kommentarer, oppdatere reiseruta og laste opp bakopp av bildene våre til Flickr. Trykker du på Les mere så får du ikke vite noe om Nederland, men om hvordan vi hadde det på resten av turen i Schleswig og Niedersachen. Det handler om landet mellom elvene Elbe, Weser og Ems, og en del om kryssing av elver på ulike måter. Hvordan vi har hatt det i Nederland kommer seinere.

Les videre