i «Sveits».

Vi hadde egentlig tenkt oss en tur på stranda, men det blåste en masse og det var utrygt for mer regn, kanskje mye regn. Så vi endra planer og dro på vinsmaking i «Sveits» i stedet.

19.8: Buchholz – Malente: 68,4km

Morrabad.

Det regnet på morrasida, og det dryppet ekstra mye på teltduken, siden vi lå under et tre. Likevel beit jeg tenna sammen og bestemte meg for et morrabad i Ratzeburger See. Etter et par runder med kaffekoking ved sjøen klarnet det gradvis opp. Vi ga opp å få ytterteltet tørt, og la i vei i retning Lübeck. Veien videre langs vannet var fin, og videre gikk den gjennom skog og kulturlandskap, der vi på ingen måte var alene langs veien. Det dukket ikke opp noen muligheter for frokost før vi kom til mallområdet i utkanten av byen, og vi fant et bakeri.

Hanseaterbyen Lübeck minner ikke det minste om Bergen.

Gamlebyen i Lübeck var en stor overgang fra det området vi hadde vært i. Vi rullet rett inn i turistfella, og tok en overpriset øl i det som viste seg å være uteserveringen til Rathauskeller. Der hadde vi utsikt til folkehavet på rådshusplassen der det var utallige salgsboder med bratwürst, knackwürst og annet snadder. Vi syklet glatt forbi utsalgsstedene for Lübecker Marsipan også.

I Sveits.

Fordi været fremdeles ikke spilte på lag, bestemte vi oss for å reise rett til Holsteinische Schweitz, uten å legge turen ut til hav og strand først. Dette området hadde vi planlagt å besøke fordi det er vinproduksjon der. Området har mange innsjøer og er ganske bakkete. I følge kartet er ingen steder høyere enn 80-90 meter over havet. Vi fant et hotell med ledige rom ved Dieksee utenfor Malente, og var raske til å booke.

Eutin.

Vi laget vår egen rute fra Lübeck til Eutin, som er den største byen i området. Den innebar minimalt med klatring. Eutin var en trivelig liten by. Lite som minnet om Sveits, men flere restauranter med uteservering på plass. Det ble italiensk inspirert lunsj med bruschetta og pizza. Etter lunsj var det bare en liten mil videre til Hotel Dieksee, som lå like ved sjøen.

Området her har nok historisk vært kurbad. Dit var det greit å komme med sykkel, med egen garasje for syklene. Rundt sjøene Kellersee og Dieksee er det sykkelveier, og i hele området er det rike muligheter for både gang- og sykkelturer.

For oss som hadde noen strevsomme og til dels våte dager bak oss var det godt å komme til gårds. Det ble middag på hotellet. God mat, men surrete kelner som trodde han hørt «grauburgunder» når vi sa «blauburgunder». Dermed ble det hvitvin til entrecoten for Roar. Men artig var det lell –

20.8: Malente – Hohenfelde: 49,2km

Hutel Dieksee.

Siden vi stadig nærmer oss Kiel, blir dagsmarsjene kortere og kortere. Og det er helt greit, for det er en del sykling på grov grus, på steinte stier og med stigning, dog moderat. Etter en rikelig og god frokost på det utmerket hotellet satte vi kursen mot Ingenhof, hvor det etter sigende skal produseres vin.

Etter å ha besøkt vingård på Bornholm, som faktisk ikke er så langt unna, hadde vi ganske moderate forhåpninger om høy kvalitet på vinen. Ingenhof ligger i landsbyen Malkwitz nord for Kellersee. Som på Bornholm er vindyrkning kun en av flere forretningsområder på Ingenhof, de har en hyggelig kafe, der man kan smake på vinen, og ellers driver de med gårdsturisme og sjølplukk av bringebær.

Weingut Ingenhof.

Vi smakte en hvitvin basert på druen Solaris, en halvtørr rose og en rødvin basert på druen Regent og en rødvin basert på Cabernet Cortis. Det var egentlig bare hvitvinen som smakte noe særlig, rosevinen smakte ingenting, og de røde var egentlig ikke særlig gode. Det stemte ganske godt med erfaringen fra Bornholm, rødvin er vanskelig å få til så langt nord. Men med tanke på klimaendringer som kan komme, er det nok lurt å prøve seg litt fram. Vinstokker kan ha et lang liv foran seg, og plutselig et år kan forholdene vise seg optimale. Litt sjekking viser at solaris er en av de druene som lager vin av grei kvalitet både i Sør-Sverige, Danmark og England.

Salenter See.

Etterpå fortsatte vi nordover mot kysten. Været skulle jo bedre seg, men da vi spiste lunsj i Lütjenburg, bøtta det ned. Sauerfleisch med bratkartoffelen klarte ikke helt å holde stemningen oppe, og vi drøyet en godt stund før vi trakk i regntøyet og våget oss ut. Etter å ha surret litt med veien ut pga veiarbeid krysset vi oss videre til Salenter See på sykkelveier med varierende dekke. Vi var nå ute av Holsteinische Schweitz, og traff på vår egen rute fra 2018 og Ostsee i Hohenfelde.

Svært bereist vin og litt rester av turnøtter til middag.

Det ble en ny natt med camping ved Hohenfelder Strand. Ettermiddagen var så pass kald at vi nøyet oss med en spasertur på stranda. Rødvinen fra Kielferga som hadde rullet med oss Schleswig-Holstein rundt ble drukket på campingen, i ført fleece under jakken. Er det sommeren som er slutt?

Kari