Gjensyn og kanalferie

Kielkanalen

Vi sykla fra Dagebüll til Glückstadt i 2010. Det gjør vi denne gangen også, dels i samme trasé og dels på nye veier. Gjensynet forteller at lite er forandra. Det er sauedritt i sykkelveiene, du må holde dopapir sjøl og kjøpe dusjpolletter på campingplassene, maten er upåklagelig og motvinden uunngåelig. Det viste seg at sauene uteblir fra kanalen, men motvinden er den samme.

13.8: Amrum – Friedrichstadt: 63,3km

Oppbrudd fra campingen.

Vi satset på å rekke båten fem over tolv, og det gjorde vi med god margin. Selv om været fremdeles var fint, var det begynt å blåse og vinden var tiltakende. Fra hvilken retning? Fra sør, så klart – Det burde vi vel strengt tatt ha lært, at det vanligvis blåser fra sør, og da er det et dårlig valg å sykle sørover. Men vi hadde Husum, eller helst Friedrichstadt, som destinasjon, og da var motvind en del av strekningen ikke til å unngå.

Over diket på leting etter alternativ vei.

Det ble gjensyn med Nordsee-ruta (EuroVelo nr. 1) ut fra Dagebüll. Etter hvert var det omlegging av sykkelveien pga arbeid på dikene. Det var dårlig skiltet og vi endte opp med å dra syklene over diket. Slik havnet vi på en parallell vei på andre siden av diken. Det viste seg helt utilsiktet  å være gunstig med tanke på vind, og vi slapp alle sauegjerdeportene som må åpnes og lukkes.

Vi hadde allerede sjekket mulighetene for å få hotellrom i Husum eller Friedrichstadt, og sett at ingenting var ledig, men vi sjekket likevel et par plasser i Husum. Uten hell, så da tok vi strakeste veien til Friedrichstadt, der det er campingplass like ved kanalene og det historiske sentrum. Strakeste veien var å ta sykkeltraseen langs trafikkerte vei 5 og 202. Det er ren transport, verken hyggelig eller spennende, bare effektivt.

På Torg i Friedrichstadt.

Vi kom fram til campingen tidlig nok til at vi fikk satt opp teltet og dusjet, og etterpå gått en tur rundt i byen. Det er hyggelig langs kanalene, og fin og gjennomført bebyggelse i en liten og kompakt by. Vi spiste på en restaurant med bord ute langs kanalen. I store gamle trær hunserte en helt flokk med kråker, og vi ble til tider bombardert av frø fra trærne. Men den blauburgunderen jeg drakk til biffsalaten nøt jeg hver eneste slurk av. Dette var en fredelig campingplass, og jeg sov svært godt i teltet.

14.8: Friedrichstadt – Hochdonn: 91,5km

Frokost i skogen.

Det var ikke butikk på campingen, så det ble ingen frokost, kun to runder kaffe foran teltet. Det blåste ganske kraftig, men været var ellers greit. Vi var snart på vei i retning Rendsburg og Kielkanalen. Siden vi hadde syklet langs trafikkerte veier dagen før, valgte vi å følge merkete sykkelveier fram til Rendsburg. I Seeth kjøpte vi frokostmat i dagligvaren, som vi spiste langs sykkelveien. Sykkelveien gikk gjennom skog og enger.

Greenway?

Noen strekninger gikk så rett fram at vi gjettet at det måtte være en greenway. Noen hadde grus og noen to separate grustraseer med gress mellom, som ikke passer så godt for trilla. Siden vi relativt sett skulle østover var ikke vinden så ille.

Under kanalen.

Vi var framme i Rendsburg ved lunsjtider. De første regndråpene falt før vi hadde fått i oss currywürsten. Sykkelveien vi skulle følge gikk på østsiden av Kielkanalen, og kanalen ble krysset i en tunnel under, med heis ned og opp. Da vi kom opp bøtta det ned, så da var det på med regntøyet. Skuren var ikke langvarig, og regnet var mindre problematisk enn vinden vi fikk rett i mot. Særlig på østsiden av kanalen var det tungt å sykle enda det er flatt, når vinden kommer i kast fra sørvest.

En av flere.

Sykkelruta skifter mellom øst- og vestsiden av kanalen, og det går små ferger over. Disse koster det ikke noe å ta, og så går de hele tiden. På mange fergesteder er det en liten kro. Det er ganske få som sykler sørover, naturlig nok.

Vi har lurt litt på om dette er oppover eller nedover kanalen. Den heter egentlig Nord-Ostsee-kanal, og går mellom Kiel i nord og Brunsbüttel nede ved utløpet av Elbe. Den er 98 km lang. Det burde være ved havnivå i begge ender, så hva som da er opp og ned, er uklart. Vi så ingen sluser underveis, men det er i alle fall noen i hver ende. Kanalen ble bygd av Keiser Vilhelm den første. Kanalen er faktisk verdens mest trafikkerte. Selv om det var helg, var det mye aktivitet og store skip på kanalen.

Et par øl.

Det er ganske magert med overnattingsmuligheter mellom Rendsburg og Brunsbüttel. Vi søkte en del på nettet, men fant ingen hotell eller overnattingssteder som hadde ledige rom. Vi tok sikte på en av de få campingplassene som lå nær kanalen, i Hochdonn, et par mil nord for Brunsbüttel.

Det var en fin kveld, og vi rakk et par øl på campingens kro før de stengte serveringa. Da bestilte vi også overnatting i Glückstadt for neste natt, siden værmeldinga hadde spådd oss et par våte dager. Vi gikk en tur langs kanalen etter at det var blitt mørkt. Om natta høres dunkinga fra motorene til de store båtene på kanalen.

15.8: Hochdonn – Glückstadt: 48,8km

Senere på natta våkna jeg av det regna kraftig. Det regnet var ikke meldt – Om morgenen var det opphold, men vi skjønte ganske fort at teltet ikke kom til å tørke selv om vi venta aldri så lenge. Det var fuktig og null vind. Så vi rista både inner- og yttertelt så godt vi kunne, og pakket det ned. Så får vi håpe på godt vær og tidlig telting ved neste korsvei.

Kanalfisket er i gang ( eller menn som sitter for seg sjøl).

Videre ned kanalen var det søndagsstemning og mange menn ute på tidlig kanalfiske. Vi har sett det langs alle kanaler vi har sykla langs, men denne gangen opplevde vi noe nytt. Det var en mann som fikk fisk, og den var ikke liten heller.

Også her var det fortsatt sauer.

Det gikk ganske fort å komme til Brunsbüttel. Der spiste vi frokost før vi tok ferga en siste gang over Nord-Ostsee-kanalen. Da var vi enda en gang tilbake i gammelt spor fra 2010 med sykkelveien langs Elbe. Sauer og sauegjerder var tilbake igjen, og jammen var det ikke fremdeles drift på hotellet der vi søkte tilflukt i St.Margarthen! Det var trivelig å se. Denne dagen er det nok også mulig å nyte utsynet over Elbe fra terassen, i 2010 stirret vi ut i regn og tåke. Skal vedde på at de fremdeles serverer den svært lokale, men ikke så velsmakende skipperlapskausen med matjesild i restauranten.

Mens vi venter på Kollmar-burger.

Etter tre små lettråkkete mil er vi i Glückstadt, som har minst like fin bebyggelse som Friedrichstadt. Vår forhåndsbookete hotell Anno ligger på markedsplassen, der det meste av overnattingssteder og restauranter i den lille byen ligger. Klokka er bare to, men det er fint å gi seg tidlig når man endelig skal få tilgang til rom med egen dusj og nettverk. I påvente av innsjekking spiser vi en deilig lunsj, hvor vi får «Kollmar-burger», som er røsti med matjesildtartar, rømme og et berg av små grå reker –

Midt på markedsplassen.

Resten av dagen går med til å rusle rundt i byen i solskinnet, ren og pen, samt å benytte seg av nettverket. Middagen spiser vi på hotellets uteservering med en flaske god tysk rosevin. Flaska var nesten tømt da det kom en så voldsom regnskur at gjester som ikke satt godt under parasollene måtte evakuere.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s