Første seriøse sykkeløkt for den nye svineklaffen

Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).

Ut av Kiel.

29.8 Kiel – Heiligenhafen: 89,1km

Så når vi triller ut av ferga, sammen med tyskerne som har vært på sykkelferie i Norge, er det bare å trykke på startknappen, så guider Naviki oss i av havneområdet, og ut av byen mot øst. Været er upåklagelig, og jakken kommer fort av. Ruta følger Kieler Förde fjordnært. Det er en fin rute.

Den første i Tyskland.

I Laboe stopper vi i havna og tar turens første fatøl ute i sola. Badestrendene ligger tett utover, og Roar har resourcet beliggenheten til nakenstrendene som det fins mange av her hvor naturismen er en tradisjon.

Det første i Tyskland.

Et kort stykke etter Laboe blir det bad på oss. Vannet er overraskende klart og rent, til å være så nært en industriby, og ikke så langgrunt som frykta. Sommeren er på ingen måte over, og det er mye folk ute og sykler og folk på strendene. Joda, mange godt voksne.

Også her har de utmerket fisk og sier «Måjn-måjn», slik som på Nordsjøsiden. Det blir fisk til lunsj på en kafe ved stranda. Det er en langt sammenhengende strand der veien går et langt stykke med bred asfaltert sykkelvei. Når vi er ute av fjorden møter vi vinden som vi får imot. Det blir litt tyngre, og etter hvert blir veien til sti som noen ganger er grus og kjerrevei med to spor. Ikke greit for trilla. Nei, vi har ikke slutta med camping, og trilla henger bak hjertepasienten – i samråd med fastlegen, selvfølgelig.

Innover, innover.

Mellom Hohensfelder og Lippe går sykkelveien inn i landet, langs jorder og gjerne på gårdsveier med grus. Selv om det er ganske flatt er det ikke bare lettsyklet når det er grus. I Hohwacht stopper vi og tar en øl og kaffepause etter å ha handlet vann til sykkelflaskene. Vi begynner å vurdere alternative overnattingsteder, men tror at camping kanskje ikke er et alternativ siden det er meldt regn fra tidlig om morgenen neste dag.

Vi fant ikke noe hotell eller gesthaus før vi er framme i Heiligenhaven. Da var klokka nesten mørkt. Det siste stykket gikk det sakte med trilla for Roar var sliten i beina. Vi tok det første hotellet vi fant i Heiligenhafen, som faktisk het «Deutsche Haus». Vi fikk en hel ferieleilighet, for et var det som var ledig. Heldigvis hadde etablissemanget restaurant, så vi slapp å gå noen steder. Heldigvis hadde de både bratkartoffelen og noe svinekjøtt i gele, så den korte Tysklandsturen ble ganske komplett. Unødvendig å si det, men vi fant senga ganske raskt etter middag –

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s