Regntungt etter Habernis.
Endelig har vi havna under tak og med nett. Da tar vi opp tråden der vi slapp for noen dager siden. Det var i Gelting og vi skulle videre vestover til den nordfrisiske øya Amrum om været tillot det. Les videre
Det repetitive landskapet.
Den gode feriefølelsen var nok ikke på plass, selv om vi spiste en veldig god middag med hvitvin til. Vi la oss tidlig, men sov ikke så godt. Air condition på en innvendig lugar er enten for varmt med dyne eller for kaldt uten. Les videre
Sol på soldekk.
To på tur er på hjul igjen etter to uker med arbeid og hvile. Sommeren er på ingen måte slutt, og etter å ha vurdert smittekart for Nord-Europa bestemte vi oss for å droppe plan C og gå for plan D. Les videre
Drittvær på en drittdårlig sykkelvei, her ved Fehmarn.
Punkterte i Tyskland, mista bakjulet i Danmark, en del drittvær og flere dritdårlige sykkelveier, ellers hadde vi det aldeles utmerket… Les videre
Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).
Ut av Kiel.
Underveis.
Vi trodde lenge at dette skulle bli en sommer uten sykkeltur. I mai ble Roar diagnostisert med alvorlig hjertesykdom, og operasjon var et faktum 16. mai. En hjerteklaff måtte skiftes pga en infeksjon han hadde for ti år siden.
Etter hvert som rehabiliterende spaserturer ble til daglig styrketrening begynte det å rykke i sykkelbeina, og vi la planer for en sein sommer-tidlig høst tur, passe flat, passe kort. Så nå er vi på ferga til Kiel, pakka trille står på bildekket, og vi slipper å ødelegge en god statistikk med sykkeltur hver sommer siden 2003 -.
Turen går som sagt til Kiel, og planen er å sykle til København og ta båten hjem til Oslo. Da får vi en smakebit av Østersjøruta i Nord-Tyskland, og så ferga til Rødby og gjensyn med Falster. Der var vi sist en gang i middelalderen, mens ungene var små og tante Trine var ung.
Kari
Så var vi tilbake igjen
Fortsatt svært forsinka skal det handle om det vi hadde i oss etter å ha returnert til Tyskland. Denne gangen for å sykle langs vin-elvene Rhinen og Mosel. Tysk vin hadde vi ikke noe tro på, men måtte delvis revurdere. Tysk øl hadde vi langt på vei mista trua på, men måtte revurdere (sjøl om vi står fast på at måten det tappes på er en katastrofe). Tysk mat var vi nyfrelste på, men også det måtte delvis revurderes. Les videre
Tyske gardiner
Når vi bevega oss fra EUs mer perifere deler til sjølve motoren, kunne det forventes at den bevertningsmessige forflatinga vi opplevde på Jylland skulle forsterkes. Det viste seg på ingen måte å være tilfelle. Mens dåsepilsen har tatt kvelertak på Danmark, er det ikke en boks å se i tyske butikker.
Mens vi sykla milevis i Danmark under overhengende trussel om uttørking, var det ingen ting å si på serveringsfrekvensen langs den tyske kysten. Når det nyliberale Danmark serverer oss prefabrikkert og sikkert langtransportert fisk langs kysten, forventa vi det samme i forbildet, Merkel-Tyskland. Vi tok feil. Vi skylder store deler av Tyskland ei unnskyldning. I hodet har vi laga oss et bilde av feite, sjølgode og brautende mennesker i mentale Lederhösen som spiser alt for store porsjoner alt for feit mat mit Leberknödel und halvannen liter øl eller så. Vi er fortsatt intolerante nok til å tro at bildet går for deler av Tyskland, men vi har erfart at det ikke gjelder hele.
Hello, this is Radio Luxembourg!
Det er et lite land, det lar seg greit sykle fra nord til syd på en dag. Det er pent der, og folk er hyggelige og velvillig, og snakker ganske rart. Dette er land vi anbefaler å besøke, til tross for at vi hadde en ordentlig uflaksdag der. Les videre om havarert trille og hovedstaden vi ikke kom oss inn i.
Tomt glass i Reil, von Heissen Steiin var aldri i det.
Dette skal handle om kjølige og våte dager langs Mosel. Takk til Bjørn som tipsa om vanntette pakksekker fra Thailand, trille-bagasjen har holdt seg tørr. 20. juni var siste gang ulltrøya var i bruk. Takk til Merethe som snakka lenge og varmt om Devolds tynne ull. Nå er vi i Frankrike og regnet har vi nesten glemt.
To på tur 