Hello, this is Radio Luxembourg!

Det er et lite land, det lar seg greit sykle fra nord til syd på en dag. Det er pent der, og folk er hyggelige og velvillig, og snakker ganske rart. Dette er land vi anbefaler å besøke, til tross for at vi hadde en ordentlig uflaksdag der. Les videre om havarert trille og hovedstaden vi ikke kom oss inn i.

Dag 32: 21. juni: Trier – Bech, Luxembourg: 57,3km

Første post på programmet denne dagen var å finne ut hvor veien skulle gå videre. Vi kunne ha fulgt Mosel videre inn i Frankrike, men vi ville gjerne ha med Luxembourg også. Luxembourg er et lite land, så det er jo ingen omvei å snakke om. Vi var også spent på om de hadde eget øl. Men først måtte vi avslutte Marx-museet. Etter å ha sett hvordan tiden etter 1905 ble behandlet, var vi ikke like fornøyde. Det var heller overflatisk, etter at de hadde vært veldig ordentlige på Marx’ liv, marxismen og arbeidebevegelsens tidlige historie. Så ja, Birger, du hadde rett. Det hele endte opp som en NATO- finansiert pamflett. Da var vi så skuffa at vi likegodt gikk i Domen. Den var egentlig vel så fin som Kølnerdomen.

Snekkerjesus i Trier

I ett tida var vi på veien igjen, i retning oppover Mosel mot grensa til Luxembourg. Krysset grensa halv tre, grensebyen heter Wasserbillig, men det fikk vi ikke sjekket, siden vi allerede hadde kjøpt dyrt vann i Tyskland. Vi fulgte Tre-elver-ruta nordover langs Saur, eller Sûre, som den heter på lokalt. (Luxembourg har nemlig sitt eget språk, Lëtzebuergisch, som er en blanding av tysk, flamsk og fransk.) Landskapet forandret seg nesten med en gang og ble litt mer kupert. Vi syklet oppover elva, og det innebar svak, men merkbar oppoverbakke. Echternach var en hyggelig by, også den med romerske ruiner. Der forlot vi elva igjen, og svinget sørover i retning hovedstaden Luxembourg. Da gikk det oppover for alvor gjennom tett løvskog. Det ga en liten lengsel til Østmarka. Høydepunktet Consdorf er på omtrent 370m, men vi rullet ned til en hyggelig camping på kanten av skogen like overfor Bech. I kveld ble det posesuppe og rødvin. Dette område blir forresten kalt ”de luxemburgske alper.”

Dag 33: 22. juni: Bech – Alzinger, Lux: 48,05km

Vi måtte sykle videre uten annen frokost enn kaffe og fem kjeks på deling. Siden det var landlige forhold fant vi verken åpne kafeer eller matbutikker før vi nærmet oss en landsby like før byen Luxembourg. Der ble det tidlig lunsj. Luxembourg har veldig fine og godt merkete sykkelveier som går gjennom naturskjønne omgivelser. Stor var undringen da vi fant ut at mastene og bygningen på toppen av den lange bakken var en gammel kjenning fra ungdommen: Radio Luxembourg!

Det nærmeste vi kom gamlebyen i Luxembourg by.

Da vi kom til storbyen Luxembourg ble det straks verre. Plutselig var det mange mulige ruter inn til sentrum. Vi valgte den som så ut til å ta strake veien inn, og endte i et gigantisk veiarbeid uten skiltet omkjøring for syklister. Veien inn til sentrum var rett og slett borte, og det samme var skiltinga. Etter å ha syklet freidig rett gjennom anleggsområdet, og ned noen lange bakker, var vi nede i et elvesøkk, og så opp på, ja, nettopp, sentrum, på den andre siden av elva. 600m oppover en ny lang bakke. Så kom vi altså ikke dit.

Trilletragedien i Alzinger.

Vel fem kilometer senere kom det en snål lyd fra trilla, så et puff og den var punktert. Ærlig talt var ikke det helt uventet, for vi hadde allerede dagen før oppdaget at det ene dekket var slitt gjennom mønsteret. Det var meningen å finne en sykkelbutikk i Luxembourg by, men når vi ikke en gang klart å finne veien til byen, kom sykkelbutikken helt i bakgrunnen. Men nå var det altså ettermiddag i den lille byen Alzinger, og vi måtte ha to nye dekk. Det ble å spørre seg for. De fleste mente at det bestemt ikke var noen sykkelbutikk i Alzinger, men to ulike personer guidet oss i retning av et shoppingområde tre kilometer unna. Det ble til at jeg tok på meg oppgaven med å finne sykkelbutikken. Etter noen forsøk og nye spørringer fant jeg både shoppinghelvete og butikken som hadde sykkeldekk fem minutter før sengetid. Jammen hadde de ikke riktig dekkdimensjon, også. Jeg sa til gutten i butikken at jeg kom tilbake og byttet i morgen hvis de ikke passet. ”Nei, det går nok ikke for i morgen er nasjonaldagen, og da er det stengt”, sa han. Nå vet vi altså at Luxembourg har nasjonaldag 23. juni. Dekkene passet de, og ”Kari Nøff, hurra for deg!” Visste dere forresten at 10% av Luxembourgs innbyggere er portugisere? Vi lurte på hvorfor det var så mange portugisiske flagg og forballskjerf, og spurte vår fotballkyndige sønn, som ringe tilbake med svaret. Men vi vet ikke hvorfor det bor så mange portugisere her. Vi hører gjerne fra noen som vet det -?

Dag 34: 23. juni: Alzingen – Thionville, Frankrike: 71,5km

Kom greit på veien etter ordentlig frokost denne gangen. Døgnåpen bensinstasjon som var minst like innholdsrik som vi er vant til hjemmefra sørget for det. Ellers kan det meldes at nasjonaldagen er en stengt dag i Luxembourg. Den tilbringes sammen med familien ute i det grønne med grilling og lek. Restauranter er stengte. Vi måtte innenom Tyskland igjen ved ”Tre-land-hjørnet” for å få mat. Den kan ironisk bemerkes  at den berømte landsbyen Schengen var særdeles stengt – Likevel var det litt vemodig å forlate Luxembourg etter kun to dagers besøk.

Nasjonaldagsfeiring på luxembourgsk.

Ved ”Tre-land-hjørnet” var vi tilbake ved Mosel også. Det ble å rulle inn i Frankrike langs Mosel. Vi hadde kun en rutebeskrivelse å følge, og i følge den er det magert med campingmuligheter innover i Lorraine. Derfor bestemte vi oss for å stoppe over i Thionville. Vi hadde også bruk for et kart for å finne veien videre til Alsace og en ny sykkelpumpe. Den gamle takket for seg i Operasjon” Trille på hjul igjen”. Vi var der allerede kvart over fem. Campingen lå ved elvepromenaden, i sentrum av byen. Den velvillige damen i campingresepsjonen viste oss hvor det meste var på kartet. Men i sentrum var det markedsboder i alle gater, og nesten umulig å finne fram. Etter å ha vandret hvileløst rundt en stund, krøp vi inn på et asiatisk gatekjøkken for rikelig med mat og øl, som på ingen måte var fransk.

Kari