Tomt glass i Reil, von Heissen Steiin var aldri i det.

Dette skal handle om kjølige og våte dager langs Mosel. Takk til Bjørn som tipsa om vanntette pakksekker fra Thailand, trille-bagasjen har holdt seg tørr. 20. juni var siste gang ulltrøya var i bruk. Takk til Merethe som snakka lenge og varmt om Devolds tynne ull. Nå er vi i Frankrike og regnet har vi nesten glemt.

Dag 29: 18. juni: St Goar – Ellenz, Mosel: 73,7km

Været var fint igjen da vi våknet. Etter en stor og svært god frokost var vi på vei igjen. Vi hadde bestemt oss for å ta veien direkte over åsene til Mosel, istedenfor å gjenta veien langs Rhinen via Koblenz og veiarbeidet. I følge kartet betød det en del klatring. Men, altså, nå har vi vært på veien i over fire uker uten en eneste motbakke, kanskje på tide å øve seg på det som må komme? En annen syklist gjorde anskrik da vi var i ferd med å begi oss oppover en bakke som i ettertid viste seg å ha 20 % stigning. Vi hørte på mannen, og tok den veien han foreslo. Det var bratt nok der, men egentlig gikk det greit, og det var godt å se et annet landskap. Det skyet over, og ble en del vind. Landskapet, ja, vi kan vel si at hvis Roa er Norges Toscana, så er kanskje dette Roa i Tyskland. Vi fulgte lokale sykkelruter, og det gikk både opp og ned, og så ganske bratt ned til Mosel. Vi datt inn på en kafe i Burgen. Der var det begravelsesstemning for Tyskland var akkurat i ferd med å tape mot Serbia.

Klotten, like nord for Kochem.

Mosel har svært bratte vinmarker. Markene ligger på den siden som til en hver tid er solsida, etter som elva bølger seg fram. Vi følger den oppstrøms. Vi har prøvesmakt vinen, men ikke blitt imponert hittil. Rieslingen fra i forgårs leder an der. Campingen ligger ved elva, og har naturligvis både utsikt til en borg og vinmarker. Vi spiser schnitzel og er fornøyd.

Dag 30: 19. juni: Ellenz, Mosel – Neumagen, Mosel: 99,7km

Brukte dagen til å rulle oppover Mittel-Mosel.  Forbi kjente kjente vinbyer, som Trarbach og Bernkastel, som er stappfulle av turister. Stoppet i Reil, og smakte på en ganske god vin, som var fra byen, men det var bestemt ikke Reiler von Heissen Stein, kjenningen fra ungdomstida. Vi smakte for det meste tørre viner, og det viste seg i ettertid å være litt dumt for Mosel har kanskje vel så gode viner av den søtere typen. Heller ikke var stedene vi var innom særlig spennende.

Jålebyen Bernkastel-Kues

Vi leste i guideboka at Bernkastel-Kues hadde et Moselvin-museum, men da vi kom dit, var det slett ikke noe museum, men et vinotek med muligheter til å smake så mange viner man ville for 15 Euro. Og mange viner var det, men det passer ikke så godt for to som er syklende og ikke har slått seg til for kvelden. Det ble til at vi syklet litt for langt den dagen, men til slutt fant vi en camping der de tok vel i mot oss, og fikset både øl og curry-wurst til de utsultete. Været hadde vært ganske skiftende med mange byger i løpet av dagen. Men kveld og natt var i hvert fall tørr. Neumagen påstås å være den eldste vinbyen i Mosel, men velsignet fri for turistfjas så vidt jeg kunne se. Det gjalt i hvert fall campingplassen som for det meste besto av snille mennesker med innrøkte stemmer, øl i glasset og blå neser.

Dag 31: 20. juni: Neumagen – Trier: 46,2km

Vi hadde på forhånd bestemt å besøke Karl Marx’ fødeby, Trier, hvor det er et Karl Marx museum i det huset der han ble født. Derfor passet det egentlig godt at vi var kommet så langt kvelden før. Været var det samme skiftende, men mest på den tørre siden. Vi kom fram før klokka var fire, og tok inn på det aldeles utmerkete ungdomsherberget som ligger bare en kilometer fra Porta Nigra, den svarte byporten fra Romertiden. Vi kom oss rask til Karl Marx’ hus, men det holdt jo ikke med den ene timen som var igjen til det stengte. Vi gikk derfra med et godt inntrykk av museet, og ville absolutt se resten. Heldigvis åpnet det allerede klokka ti neste dag.

Moselfisk fra Bodensjøen.

Trier er en passe stor by med en fin gammel bykjerne. Søndag kveld var den stille, men vi fant en hyggelig restaurant ved Mosel, som hadde tysk tradisjonsmat. Jeg bestilte fritert fisk fra Mosel, etter å ha tvilt lenge på om fisk fra Mosel faktisk burde spises. Det som kom på bordet så lekkert ut, og da jeg hadde tatt de første prøvende bitene, og funnet den svært god, dukket en person som jeg tror må være sjefen sjøl, og lurte på om jeg likte fisken. ”Du skjønner, den er ikke fra Mosel, for folk er så bekymra for at fisk fra Mosel kan innholde radioaktivitet fra kjernekraftverket ved elva. Denne fisken kommer fra Bodensjøen, men det er samme typen som det er i Mosel.”

Kari