Det repetitive landskapet.

Den gode feriefølelsen var nok ikke på plass, selv om vi spiste en veldig god middag med hvitvin til. Vi la oss tidlig, men sov ikke så godt. Air condition på en innvendig lugar er enten for varmt med dyne eller for kaldt uten.

9.8 Kiel – Gelting: 95,3km

I disse koronatider er det slutt på å stå i kø nedover trappene for å komme til bildekket hvor syklene er låst inn på et lagerrom. Hver etasje fikk sitt tidspunkt der man kunne gå ned på bildekket, og alle måtte vente på lugaren til sin etasje ble ropt opp, og man fikk gå ned. Det funket egentlig helt fint, og det tok ikke lang tid før vi kunne rulle ut av bildekket. Sjekkpunkt for pass eller koronapass så vi ingenting til, og plutselig var vi ute av terminalområdet. Kanskje det er slik når man reiser fra ett grønt land til et annet?

Så var vi i Kiel

Det eneste vi stoppet i Kiel for å gjøre, var å kjøpe en ny minnekortleser, for den vi hadde for opplasting av bilder lå igjen hjemme. Det ble raskt ordnet på et shoppingsenter i sentrum.

Vi krysser Kiel-kanalen

Så bar det oppover langs fjorden. Vi fulgte sykkelrute 2, Ostsee route, mot vest. Dvs først var det øst, så nord. Kielkanalen ble krysset med båt som tok sykler og folk. Turen over tok ikke mange minuttene, var gratis og vi slapp bro med biltrafikk.

Vi hadde et konkret mål for dagen, fordi det var forhåndsbestilt overnatting i en kro i en landsby som heter Gelting og ligger 4 mil fra Flensburg. Turforberedelsen vår har vist at det er lite ledig på overnattingsstedene, det er lite å velge mellom og ganske dyrt. Siden værmeldinga antydet muligheter for regn de første to dagene, tok vi ikke sjansen på å la være å forhåndsbestille. Derfor måtte vi komme fram til Gelting, og dit var det 80-90km.

Så begynte det å regne

Det er både flatt og lettsyklet langs fjord og kyst. Når vi snur innover fjorden mot Eckernførde, er det motvind. Litt heftige vindkast varsler om at den kan komme til å regne. Klokka blir ett uten at vi finner noen steder å spise lunsj, og frokosten besto av dobbel cappuccino og en croissant. Når det er en liten mil igjen til Eckernførde begynner det å regne. Det er ikke langvarig, men nok til å regntøyet må på. Utrolig nok dukker det også opp en kro i skogen, «Grüne jäger». Der får vi både mat og øl, stekt sandflyndre med poteter og agurksalat. Vi spiser hver smitt og smule, drikker to øl hver og kaffe.

Lett og greit.

Det er utrolig hvor mye det hjelper å spise når man er gått litt tom. Turen videre innover til Eckernførde og videre langs nordsiden av fjorden går lett som bare det. Eckernførde virker som en trivelig by, med mange muligheter for å få i seg lokal fisk. Sykkelveien er lett og greit, for det meste flatt, og den går gjennom jordbruksland litt unna fjorden. For det meste går den i egen trase bort fra trafikken. Det er ganske mye folk som er ute og sykler, enten på dagstur eller på lengre turer med oppakning som oss. Vi hører for det meste tysk.

Langgrunt i Õstsebad Damp.

Vi følger sykkelruta ned til Damp Ostkustbad, som er en område med strender. Siden været har bedret seg og sola titter fram innimellom, tar vi feriens første bad. Det er langgrunt med sandbunn, men heldigvis rullesteinsstrand. Vi tar sjansen på å droppe badetøyet for det er ingen andre som bader. Det er ikke så varmt i vannet som man skulle tro når det er så langgrunt, og deilig forfriskende.

Kom fram denne gangen også.

Etterpå shortcutter vi sykkelruta for å komme litt raskere fram. Siden vi allerede har bada, trenger vi ikke å følge kysten hele tiden. Det er sykkelvei i egen trase det meste av veien, selv om vi følger 199 mot Flensburg. Noen få minutter over sju er vi framme på Landkrog Gelting, hvor rom og sykkelgarasje venter. Etablissementet har biergarten og restaurant, så vi fikk både øl og schnitzel, og is med varme kirsebær til han som trenger «trilletillegg». Det begynte å regne igjen under middag. Skal tro hva morgendagen har å by på værmessig? Da har vi ingenting booket, og forventer å campe mellom Flensburg og Dagebull.

Kari