Canales – sett fra den nye demninga
Først klatrer vi opp litt for riktig å få fart på nedturen. Nedturen er kun topografisk, naturopplevelsen og byopplevelsen, kulturopplevelsen og tilbaketilkystenopplevelsen er helt på høyde – og kanskje vel så det – med det vi har gjort før. Les videre
Hestene får hvile
Nå er vi hjemme igjen og har vært det i noen dager. Det var selvfølgelig meningen at bloggen skulle gjøres ferdig mens vi var i Spania, men det gikk ikke. Årsaken til det er ikke – som ville vært naturlig – at vi ville bruke de siste dagene på å oppleve i stedet for å sitte inne og skrive. Derimot har det vært skikkelig råttent nett der vi har overnatta, så vi droppa rett og slett å bli ferdig. For å sette et verdig punktum for bloggen kommer vi etter hvert til å fullføre kronologien her hjemmefra, og kanskje skrive en oppsummering til slutt.
To hjemme
Almerias fantastiske innland
Vi trudde vi hadde reist så lenge og sett så mye at vi var inntrykksmetta. Det trudde vi til like nord for Almería, så fulgte fire dager i stadig skiftende landskap som alle hadde det til felles at de ikke var til å tru. At det også på det nærmeste var en sammenhengende motbakke, greide ikke å dempe begeistringa. Det førte bare til at det ble litt kortere etapper – og litt flere øl og tapas-pauser – enn ellers. Les videre
Plastikklandskap
Etter Nerja gikk turen videre østover. Turismen og rikmannsinnvandringa sitt preg på kysten avtok raskt, men noe dritt skal det være uansett. Det som tok over var et landskap dekka av drivhus i dekkeplast og mengder av søppel. Strendene derimot syntes bare å bli bedre og bedre. Det samme gjaldt tapasene. Les videre
Tak i Nerja
Nerja er en helt ordentlig by med 18 000 fastboende og en drøss turister øst for Malaga (og litt mindre øst for Torre del Mar). De fleste fastboende er nok fortsatt spaskfødde, men innvandrerbefolkninga (mest briter, men også en betydelig andel skandinaver) sies i stadig større grad å undergrave byens egenart.
På tredje generasjaon vender de norske familiene Kalheim og Celius stadig tilbake til Nerja. Vi skal dit for å treffe fellesnevneren for de to familiene, familien Celius/Kalheim (eller omvendt). Siden Kari er en Celius har hun vært der før, Roar er novise i Nerja-sammenheng. Les videre
De andalusiske sletter, uten Bakken da sju
Kork i Sør-Portugal
Lisboa
Det er ikke greit å gjenopprette lovlig opphold både her og der. Kollektivreiser med sykler og henger var ikke det verste. Spansk og portugisisk omstendelighet er ingen ting mot norsk byråkrati, dobbeltkommunikasjon, tvetydighet og desinformasjon. Vi anbefaler alle å forsøke greie seg uten norske myndigheters assistanse til nordmenn i utlandet – vi slakter ikke diplomaten, men diplomatiet. Les videre
På brua til Portugal
Vi har aldri blitt stoppa, og langt mindre avkrevd dokumenter, ved ei eneste grensepassering eller av noen myndighet noe sted. Det er bare overnattingsstedene som spør om pass, og de har vi lært oss å håndtere. Likevel skrur det pulsen litt opp å skulle dra inn i et nytt land på ulovlig vis. Les videre
En galisisk stabbur til å tørke f eks mais i (de har den i Portugal også))
Det er faktisk en sann svir etter hvert å slippe pilegrimsleden og alt institusjonsmakeriet knytta til den. Sjøl om vi trudde vi var ferdige med skjell, pilegrimsmenyer, pilegrimsrabatter og turgåere i mer eller mindre merkelige kostymer, støter vi fortsatt på dem til tider. Det viser seg nemlig at det går en tilsvarende Camino fra Portugal til Santiago, forskjellen er at vi ikke følger den. Vi er fortsatt illegale, men ved stadig bedre mot. Les videre
To på tur 