Dag 42: torsdag 1. juli: Huningue, Fr. – Rheinfelden, Sveits: 31,4km.

Basel

Vi var inne i Sveits allerede kl. 10. Sykkelveimerkingen i Sveits er svært bra, og det merket vi straks vi kom inn i sentrum av Basel. Vi fant veien greit gjennom sentrum, og ut på den andre siden. Vi fulgt Velorute 2 helt fram til Rheinfelden. Patrick, Roar sin kollega fra Carlsberg-eide Feldschlössen hadde bestilt rom for oss på hotell.

På vei inn til byen fant vi også byens sykkelverksted. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å få en reparatør til å se over syklene før vi skulle over Alpene. Når vi likevel ikke kunne få omvisning på bryggeriet før lørdag passet det godt å få det gjort i Rheinfelden. Reparatøren ristet på hodet da han rask anslo tilstanden på de to ”hestene”, her måtte krans, skifte, girewire og kjede skiftes på begge syklene. I tillegg måtte det skiftes bremsewire og bremseklosser – det hadde vi regnet med. Han ville også skifte dekkene, men det takket vi pent nei til. Vi slo til da de lovte å ta det i løpet av fredag, slik at vi kunne reise videre på lørdag. Etter å ha hørt hva det skulle koste, og romprisen på vårt enkle hotell, slo vi fast at det stemte at prisene i Sveits ligger på nivå med Norge. Likevel så vi fram til en sykkelfri dag tilbrakt i rolige Rheinfelden. Det var brennende varmt ute, og rommet vårt lå i øverste etasje og hadde ikke air-condition. Det trådløse nettet til hotellet virket heller ikke på rommet vårt.

Dag 43: 2. juli: Opphold i Rheinfelden: sykkelfri

Litt om Rheinfelden: byen ligger et par mil utenfor Basel, og har både en tysk og en sveitsisk del, delt av Rhinen. Vann kan egentlig sies å være det bærende elementet i byens eksistens. Det er kilder i nærheten, og byen har derfor hatt mange kurbad tidligere. Vannet gir en gunstig plassering for bryggerier, som er avhengig av godt vann. Gamlebyen er liten og hyggelig, og to som har sin første sykkelfrie dag, og har mange inntrykk å fordøye, trenger ikke underholdning.

Allerede dagen før hadde Roar oppdaget at det var noe galt med en tann, og trodde nok at han hadde bitt i stykker en fylling – sikkert i en motbakke i Lorraine. Vi gikk derfor rett på turistinformasjonen, og ba om hjelp til å finne en tannlege. Der var de greie og ringte rundt til de fant en som hadde ledig time. Her i Sveits er tannlegeteknologien kommet lenger enn hjemme, for istedenfor rotfylling og ny krone, støpte et dataprogram en ny tann i kunstfiber basert på videofilming av katastrofeområdet og om- og overliggende tenner. Den nye krona ble støpt fast i restene av gammel tann og fylling. Alt sammen utført fredag formiddag. Prisen for arbeidet var ikke foruroligende, men dette regner vi med at er dekket av reiseforsikringen.

Lokalbefolkning som driver forbi

Rhinen renner stri gjennom Rheinfelden. Likevel var det er stor badeaktivitet rundt en liten øy som lå midt i elva, med bro både til sveitsisk og tysk side. En del ungdommer hoppet fra brua, lot seg ta nedover med strømmen og svømte i land på øya. Patrick fortalte dagen etter at det ikke var helt ufarlig å bade rundt den øya, fordi det fantes et hull til en underjordisk tunnel som var flere kilometer lang, og folk hadde forsvunnet der. Men det var etter at vi hadde gjort som de innfødte og badet ved øya, som var det enste stedet med litt trekk og lufting denne brennvarme dagen. Ellers virket det ikke som de innfødte var særlig engstelige verken for å bli trukket ned i et hull eller å bli tatt av strømmen. Da vi om kvelden satt på en restaurant med utsikt til elva, dreiv det mange forbi som vinket og tydeligvis syntes at det var en utmerket måte å tilbringe en varm kveld på.

For øvrig ble Roar sitt nye bankkort levert på hotellet allerede ved frokosten, det ble testet og funnet i orden.

Dag 44: 3. juli: Rheinfelden – Frick: 30,7km

Neste morgen var syklene ferdig som avtalt, og framsto nesten som nye hva angikk bremser og gir. Det ble raskt pakket og sjekket ut, og vi var på bryggeriet som avtalt. Der var også Patrick, som har fri fra militærtjenesten i helgene. I Sveits er tjenesten delt opp i flere årlige perioder på 5-6 uker. Feldschlössen er et gammelt bryggeri, bygget som et slott, og de gamle bryggkjelene i kobber er fremdeles i bruk. Det er det største bryggeriet i Sveits, men betydelig mindre enn Ringnes på Gjelleråsen. Bryggeriet har vært eid av Carlsberg siden 2000. Bryggeribesøket innfridde forventningene.

Patrick – helten av Feldschlössen, og en på tur

Den hjelpsomme Patrick hadde med seg både et sykkelkart for området og en campingguide for Sveits, som vi har fått god bruk for. (Vi har litt å leve opp til når han kommer til Oslo i forbindelse med jobben.)

Etter å ha studert kartet bestemte vi oss for å sykle en annen vei fra Rheinfelden til Aarau enn Velorute 3. Grunnen til det var mangel på campingmuligheter langs rute 3. Vi la derfor i vei oppover langs Rhinen. Det var fremdeles svært varmt, men vi hadde lagt opp til en kort og lett tur. Framme i Frick fant vi en hyggelig campingplass med hjemmelaget mat. Det var mange barnefamilier på campingen, som lå vegg i vegg med et utendørsbad. Det kom en skur om kvelden og mer regn om natta, noe som fikk temperaturen til å gå noe ned.

Kari