Omsider saltvann

Omsider saltvann, vi veit liksom ikke hvor mye vi har savna det før vi er ved det og i det. Det medførte at framdriften langs den italienske riviera ble svært langsom. Om du spør hvilken riviera vi tilbrakte tid ved, er svaret: den italienske! For badevannet, fordi den er for folk flest, og for spagetti med hjerteskjell, sjømatrisotto og grillet dorade.

Dag 57: 16. juli: Murazzano – Albenga 81,2km

Kari og Jesus på vColle San Bernardo

Etter litt motvillig å ha forlatt oasen bar det overraskende nok videre oppover. Toppen av Langhes lange ås var på 790 m viste det seg. Men da bar det alvorlig nedover til Ceva, som ligger nedi en elvedal. Derfra tok vi vei SS28 i retning av Albenga ved den liguriske kyst. Hele formiddagen bar det innover en dal. Fra Garessio kunne kartet fortelle oss at det kom til å klatre alvorlig. Derfor spiste vi en stor pizza til lunsj. Oppover bar det, bratt var det, og hver gang jeg stoppa beit kleggen. Den trodde nok jeg var et krøtter av noe slag, for den beit svarte sykkelbuksedekkete lår. Colle San Bernardo viste seg å være 960 moh. Godt at Michelin ikke viste det særlig tydelig – Der oppe var det et bilde av den lidende Jesus, en liten vindmøllepark, visstnok en mineralvannskilde og en kafé. Vi drakk og rullet ned på den andre siden. Vi kom ned i en ny dal der veien til dels hang utenpå fjellveggen. Vi rullet ned igjen alle de 960 meterne, og vi kjente at vi nærmet oss havet, selv om vi ikke så det. Det mest karakteristiske var den massive lyden av gresshopper i trærne nedover dalen, som overdøvet trafikken og lyden fra et steinbrudd vi syklet forbi. Vi var framme i Albenga før det var blitt kveld. Der syklet vi rett ut til havet, der det fremdeles var ble badet.

En liten digresjon om strender i Italia slik vi kjenner dem: de er privat eid. Da må man betale en til dels ganske høy leie for solseng med eller uten parasoll for å få bruke stranda. Ganske uhørt for oss som er bortskjemt med allemannsretten. Unntatt en gjerne en liten bit av den dårligste delen av stranda, som kommunen har kjøpt opp til fri benyttelse. På den delen av den liguriske kysten vi besøkte var det ganske mye kommunal strand, sammenlignet med f eks kysten utenfor Pisa, der vi var i forfjor.

Kveld i Albenga

Vi bestemte oss for å bli i Albenga over natten og bade. Vi dro tilbake til et hotell vi hadde syklet forbi. Der fikk vi et rom med frokost til 85 euro. Syklene fikk bo i resepsjonen. Vannet var friskt til å være i en by, og det var som å være i syden, noe helt annet enn innlands-italia. Om kvelden spiste vi en veldig god sjømatrisotto, på en restaurant med for øvrig nærmest skandaløs service. Mens vi satt der var det oppvisning i mange former for kampsport på ulike nivå på en utendørsscene like ved. Det var tjukt av folk som så på.

Dag 58: 17 .juli: Albenga – Riva Ligure 44,2km

Havna i Imperia

Natta på hotellet var veldig varm. Neste morgen kjøpte vi kart over kysten helt fram til Nice, og la av gårde vestover. Men vi kom ikke langt, rundt hver sving lå det en ny liten badeby med enda klarere vann enn den forrige. Samtidig måtte vi sykle SS1, som er en litt for trafikkert vei til at det er hyggelig. I Andora blir det lunsj og bading, i Diano Marina får vi oss nye sykkelbukser. (Det var på høy tid, for det er ikke nok med en sykkelbukse og en sykkelunderbukse til å ha inni shorts.) Imperia er en ordentlig by med aktiv havn med fiskebåter. Etter å ha hatt det litt for varmt på stranda henger vi lenge i skyggen på en bar i havna, langt unna turist- og badestøy. Etter Imperia dukket det opp en sykkelvei som gikk i traseen til en nedlagt jernbanelinje. Den sto på ingen måte på det nyinnkjøpte kartet i Kompass-serien. Vi fulgte den til Riva Ligure. Da var det blitt tid for å ta kvelden. Der fant vi B&Ben ”hagen mot havet”, der vi fikk et luftig rom. Da vi ruslet inn i byen for å få oss middag var det rigget opp utendørsscener i hele byen for en slags musikkens dag. Det førte til at det knapt var et bord å oppdrive på byens restauranter. Til slutt fikk vi et bord med god utsikt til – og varme fra – pizzaovnen. Selv om klærne klistra seg til kroppen var mat og vin upåklagelig. At hele byen er ute på lørdag kveld og hører musikk (av ymse kvalitet) fra lokale krefter er jo flott.

Kari