Sveits – nedenfra og opp

Tiden i Sveits har hatt et stort spenn, høydemessig og opplevelsesmessig. Vi jubler over å ha kommet over alpene, for like etterpå å henge over potta med «full åpning i begge ender».

Dag 45: 4. juli: Frick – Nottwil: 57,9km

Borgertog i Aarau

Dagen etter var vi klar for å starte med den første seriøse klatringa over til Aarau. Det gikk greit. Det var betraktelig mindre varmt, og da vi akkurat hadde fått i oss lunsjen i Aarau, bøtta det ned. Vi ble stående og vente på at det skulle gi seg. Da fikk vi vite at det var byfest den helgen, og at det skulle være opptog. Vi ventet litt til, og fikk se noe som lignet litt på gammeldags borgertog på 17. mai, der deltakerne har kledd seg ut som seg selv-

Etter Aarau var vi tilbake på rute 3 igjen. Den ga ingen bemerkelsesverdige inntrykk. Det var typisk skurvær med av og på med regnjakken. Det var derfor ikke hyggelig at en del av ruta gikk på grusvei. Etter hvert hadde vi fin grus fra nakken og ned, og trille og vester var nedgriset, det samme var de nye sykkeldelene som ikke så nye ut lenger. Like før Sursee punkterte jeg på forhjulet. Vi lappet dekket, men lurte litt på om det var tegn på at dekkene burde vært skiftet likevel –

Campingen ved Sempbacher See var veldig liten og trang, men vi fikk skvisa inn teltet vårt mellom noen campingvogner som var tomme denne natta. Da vi hadde satt opp teltet kom det et par syklende som fikk enda dårligere plass til sitt telt. Vi snakket litt oss i mellom om vi skulle flytte teltet vårt så de fikk bedre plass. Da svarte han ene på norsk at det ikke var nødvendig. Han var norsk, men bodde i Sveits. De skulle sykle sammen rute som oss, og bekymret seg for turen oppover.

Dag 46: 5. juli: Nottwil – Flüelen: 75,6km

Kastanienbaum

Neste dag fortsatte vi sørover mot Luzern etter en mettende frokost med eggerøre på primusen og yoghurt og grovt brød fra butikken på campingen. Luzern ligger ved Vierwaldstättersee, og det meste av den dagens rute gikk langs sjøen. Været var godt og varmt, og noen kilometer etter Luzern stanset vi og badet på et sted som var like vakkert som navnet tilsa: Kastanienbaum. Vannet var krystallklart og kaldt nok til å virke forfriskende. Vi hadde en formening om at Alpene begynte å nærme seg, men det var ikke klart nok til at vi så de høye toppene. Den siste biten fra Brünnen til Flüelen gikk ruta langs trafikkert vei, klatret opp høyt og luftig opp i fjellsida.

Dette er ikke en vestlandsfjord

Dagen langs Vierwaldstättersee minnet egentlig en del om fjorårets tur langs Sognefjorden, den inneholdt både fergereise og flere tunneler, noen kun for oss på sykkel. Overnatting på camping med badeplass i Flüelen, der vi akkurat rakk og sette opp teltet og ta et kveldsbad før himmelen åpnet seg. Avsluttet dagen med å spise en ganske snål rett som het noe sånt som ”kylling i kurv”. Det var grillkylling servert i en kurv med en smørsaus i bunnen, med pommes frites. Fett, asså – anbefales ikke, ble ikke gjentatt.

Dag 47: 6. juli: Flüelen – Andermatt: 45km

Dagen begynte med nytt og forfriskende kaldt bad og denne gangen rakk vi akkurat å ta ned teltet før det begynte å regne. Men damen på campingens kro kunne trøste med at det kom til å slutte ved middagstider. Da skulle også varmen komme tilbake. Fint å vite for to som skal klatre mye oppover, særlig ved middagstider. Allerede etter få kilometer startet alvoret. De første kneikene var i grunnen de verste. Siden gikk det seg til. Da vi hadde lunsjstopp i Wassen hadde vi hevet oss flere hundre meter over Vierwaldstättersee. Og hva heter syklistens beste potetvenn i Sveits, tro? Jo, rösti, så klart! Rå revne poteter stekt i stekepanne iblandet løk, bacon eller revet ost.

Alpecamping i Andermatt

Allerede før kl. 16 var vi framme i Andermatt på 1440 moh. Flüelen ligger på 450 moh. Beina tilsa at det ville være lurt å vente til neste dag med resten av klatringa. Anbefaler det uten videre til eventuelle andre som vil gjøre noe lignende med tilsvarende oppakning. (Kan ikke si vi møtte mange av dem.) Vi hadde vel det mest gunstige været vi kunne fått under oppstigningen, overskyet og passe varmt. Det var campingplass i Andermatt, som ellers er full av ”alpejuggel” og velkledde turister i sportstøy som ikke virker særlig godt brukt. Vi tok turisten helt ut og spiste ostefondue. Vi ble rask minnet om at det egentlig ikke er så veldig godt etter de fire første bitene. Siden smaker det mest Kirsch.

Forresten så vi igjen paret fra to dager tidligere. De syklet gjennom Andermatt etter at vi hadde slått opp teltet, sikkert på vei til ungdomsherberget i Hospental, som er noen kilometer lenger sør enn Andermatt.  Tipper de kom seg over dagen etter.

Dag 48: 7. juli: Andermatt – Claro: 84,5km

Opp

Oppe

Vi kastet oss over de siste 650 høydemetrene fordelt på 9km, og var opp i halv ett tida. Været var strålende og alle fjell var synlige. Likheten med Romsdalen eller Sunndalen er slående, når man ser bort fra at det ligger en del høyere. Høy på adrenalin åpnet vi en flaske rødvin på 2108m-punktet. Da det viste seg å være en innsjø der opp, måtte det også settes en høydebaderekord.

Ned

Etter det var det egentlig bare å trille videre og trille ned på den andre siden av alpene. Nedstigningen besto først av 37 hårnålssvinger på brolegning. Jammen godt å slippe den veien opp! Videre nedstigning gikk ned over Val de Termole, en lang elvedal. Det merkes godt at vi er kommet til den italiensktalende delen av Sveits. Med ett er det slutt på tysk og sveitsertysk både muntlig og skriftlig. I Airolo er det 30 grader hett igjen enda vi fremdeles er på 1000m. Vi fortsatte nedover dalen som etter hvert er lite bemerkelsesverdig, forbi industri og kraftverk. Camper i Claro, der campingplassen har svømmebasseng og ligger i skogen. Det er varmt og klamt, og vi savner den friske fjellufta.

Dag 49: 8. juli: Claro – Agno, Lugano: 53,7km

Lønsj på Folkets Hus i Bellinzano

Dagen etter ble brennhet og tung. Vi hadde forventet lett loffing langs sjøer med gode bademuligheter, men fikk småkupert rute gjennom industriområder. En lei klatring etter lunsj så å si uten skygge tok nesten knekken på undertegnete enda det ikke var mer enn tre hundre meter stigning. Det var nok kroppens protest etter de siste dagenes tyning.

Vi bestemte oss for å slå leir tidlig på campingplass med bademuligheter like utenfor Lugano. Følte meg skikkelig dårlig om kvelden, og natta gikk med til oppkast og doflying. Roar var også dårlig i magen, men kastet ikke opp. En skikkelig dritt dag med andre ord, og ingen glede over 33 grader i skyggen og lunkent vann i grumsete innsjø.

Dag 50: 9. juli: Ufrivillig opphold i Agno – ”To på do”.

Dagen etter var det ikke aktuelt å tenke på å dra videre. Det var ikke aktuelt å tenke på å flytte innendørs engang, enda det er ille å være syk i et telt som står midt i solsteiken. Kreftene holdt kun til å dra kroppen bort til dypeste mulige skygge nærmest mulig vannet. Dagen gikk med til å ligge stille i skyggen, lese et kvarter, sove en halvtime, avkjøle seg raskt med et bad, sove en halvtime, lete etter ny skygge fordi sola har flytta seg, drikke og gå på do – slik gikk den dagen.

Kari

Badeplassen