Her starter Italia – og sykkelveien slutter

 Vi drar til Italia for rehabilitering. Først går det greit, så blir det kaos. Vi sykler i ring, vi sykler på måfå og vi sykler helt andre steder enn der vi tror vi er.

Dag 51: 10. juli: Agno –Montano Lucino, Italia: 63,3km

Dagen etter var kroppene på vei mot normalen. Kaffe, yoghurt og croissanter satt som de skulle, og vi hadde egentlig ikke lyst til å bli lenger på den campingen i den varmen. Økta videre til rutas endepunkt i Chiasso var lett og greit, og gikk endelig langs Luganosjøen. Grensa mot Italia er i Chiasso, og i dette tilfellet var det som å sykle utenfor kartkanten – all merking stanset. Men Italia startet naturligvis, og på den andre siden av grensa var Como. Dvs opp en lang bakke, og ned en like lang bakke var Como, som viste seg å være en ganske stor by. Uten kart var det vanskelig å orientere seg, men etter litt fram og tilbake fant vi turistinformasjonen, hvor vi fikk en helt liten haug med kart og brosjyrer med foreslåtte ruter. Men i motsetning til Sveits, og egentlig alle land til nå, er ingen ruter merket.

Turister tar bilde av turister som tar bilde av turistr foran Doumoen i Como

Como er en flott gammel by. Vår befatning med å være turist i Como besto i å spise panini foran Doumoen. Vi bestemte oss for å følge en rute fra Comosjøen til Varesesjøen, dvs mer eller mindre rett vestover. Når vi kom tilstrekkelig mot vest skulle vi vende sørover og treffe rett på Piemonte. Det var planen.

Sykkelvei?

Å komme ut av Como var heller ikke lett. Store veier hadde tett trafikk, små veier klatret til himmels opp langs åsen. Og hvilken vei mener kartet egentlig at vi skal følge? Dette ble litt mye for de nyrehabiliterte syklistene. Nevnte vi været? Nei, det hadde ikke forandret seg. I sjutida sto vi utenfor et supermarked et stykke vest for Como og drakk vann og spiste potetgull. Ikke var vi sikker på veien og ikke visste vi hvor vi kunne finne overnatting. En mann på motorsykkel kom bort og snakket om litt av hvert på rimelig grei engelsk. Vi fikk spurt om han visste om noen overnattingssteder i den retninga ruta vår gikk. Det var det ikke, men han hadde selv vært med på å bygge et nytt stort hotell i Montano Lucino fem kilometer unna.

Dit dro vi, og hotellet var stort, hadde mange stjerner og lå i et shoppingområde ved motorveien. Likevel var vi såre fornøyd, vi fikk akkurat sjekket inn før en busslast med japanske turister ankom. Syklene ble sjekket inn på møterommet.

Dag 52: 11. juli: Montano Lucino – Varano Borghi: 57,7km

Seng og frokost bidro til ytterligere rehabilitering. (Her kommer et raskt tips for frokostbuffet i Italia: ligg unna Nescafemaskinen i frokostrommet som er beregnet på utenlandske turister! De har alltid en ordentlig italiensk kaffemaskin på kjøkkenet, det er bare å be om en espresso eller en cappuccino. Det gjør italienerne selv.)

Lombardias fineste barinteriør i Castiglione Olona

Vi prøvde å følge sykkelkartet, men syklet mye feil. De minste veiene har ikke nummer, og kartet skiller ikke mellom veier med asfalt og veier med grus. Det gjør heller ikke Michelins 1:200000 kart.  Men vi jobber oss i retning Varesesjøen. Lunsj-panini ble det i en hyggelig bar i den gamle fine landsbyen Castiglione Olona. Derfra klarte vi å følge ruta vår en god stund før vi endte blindt faktisk midt ute i en blomstereng. Da begynte vi å følge de litt større veiene på Michelin-kartet. Vi ble ikke overkjørt, men fant Varesesjøen, der det faktisk gikk en fin sykkelvei rundt hele sjøen. I sjøens sørvestlige ende fant vi sykkelvei til neste sjø, hvor det var campingplass i Varano Borghi.

Fortelt på italiensk. (Her har du noe å hente, Cato.)

Campingplassen hadde fire ledige plasser for telt, en hadde betongdekke, på en annen var det ikke gress, og på de to andre var det parkert biler. Vi fikk flyttet bilen til en blid herre i shorts som lignet på Tony Sopranos, så fikk vi delta i camping på italiensk i 30 pluss. Campingplassen hadde en kjempefin pizzeria med steinovn. (Italienerne tar ikke lett på mat, de spiser ikke hermetikk de varmer over gassbluss. Derfor har campingen ofte en helt ok restaurant.) Pizzaen her var super. Om natta lynte og tordnet det og regnet kraftig.

Begge