Slik lever dei der – i Tyskland

Så er vi i Nederland, og har vært her det meste av dagen. Det tok oss bare en times tid. Trass kort varighet har vi fått med mye av det Tyskland har å by på, snitsel, weissbier, altbier, rösti …

22.07: Duisburg – Kleve: 69,8km

Vårt forhåndsbestilt hotell i Duisburg lå en kort kilometer fra jernbanestasjonen. Da vi kom fram var vi ganske sultne etter en lang dag på toget. Det første vi gjorde var derfor å bestille frokost til dagen etter for å sikre grunnlaget for sykkeldagen. Hotellet huset også det tyske og det sveitsiske U23-landslaget i roing. Verdensmesterskapet for ungdom under 23 år skulle være i Duisburg fra 23.-26. juli, noe som ga hotellet et ungdommelig preg. Var det ungdommen som spiste alle croissantene på frokostbuffeten før Roar rakk å forsyne seg?

Salvatorekirche

Vi var på vei ut av Duisburg allerede før klokka var ni. Etter to dager med transport var det godt å få tråkke sin egen løype. Det viste seg at også Duisburg har en krigsskadet kirke, som var satt i stand igjen, men hadde fått beholde sitt svartbrente tårn. Den lå på den gamle markedsplassen, og den opprinnelige kirken var fra 1000-tallet, men senere ombygd i nygotisk stil.

Rhinen

Vi krysset både innerhavnen og elven Ruhr før vi krysset Rhinen. Ruta vi hadde latt Naviki lage for oss var nok den korteste, men bestemt ikke den mest spennende. Den fulgte sykkeltraseen til hovedveien mellom Rheinberg og Zanten, som i gikk rett fram gjennom småbyer og åkerland. Det mest spennende som skjedde var en omkjøring pga veiarbeid og et våtmarksområde vi bare så vidt kunne skimte mellom trærne.

Det ruller mot lunsj i Zanten

I Zanten forlot vi ruta for å få oss lunsj. På en kafe i sentrum fikk vi flammekuchen og weissbier og skikkelig kaffe fra «monster-maskin». Etterpå hadde Naviki til alt hell lagt om ruta, slik at den fulgte en greenway mellom Zanten og Marienbaum (Alleen radveg). En hyggelig avveksling og like flat som hovedveien.

På Alleen Ratweg nær Marienbaum

Været holdt seg på den tørre sida. Det var meldt regnbyger i Duisburg, men de få dryppene vi fikk på vei ut, kaller vi ikke regn. Selv om mørke skyer dreiv forbi og vinden økte til merkbar motvind, kom vi fram til Kleve tørre og før klokka 16. Jeg har tidligere på turene regnet ut at vi har en gjennomsnittsfart på 12,5 km i timen, og det stemte godt på denne turen også.

Utsikt fra rommet på Augenblik Goodnight Hotel

Vi slet med å finne overnattingsplasser mellom Duisburg og Hoek-van-Holland, så nå er vi innkvartert i 5. etasje på et hotell i mall-området utenfor byen. Men det er helt ok, og det er spisesteder i gangavstand. Frokost får vi også, og syklene ble tatt godt i mot og står i låst sykkelbur utenfor.

23.7: Kleve – Leerdam: 82,3km

… og så altbier da gitt …

Spisestedet vi bestemte oss for å prøve var en tradisjonell tysk kro, som så ut til å ligge inne i en park en passelig lang kveldstur fra hotellet. Det var onsdag, og dagen for schnitzel og røsti. Kroa var full av lystige familier og godt voksne, og støynivået var høyt. Porsjonene var store, og inkluderte den obligatoriske lille salaten, som vi lurer på om er lovpålagt av helsemessige grunner. De serverte altbier fra fat.

Parken med dam, paviljong og amfi

Det mest overraskende var egentlig ikke måltidet, men parken kroa lå i. Den inneholdt et museum i en gammel kurbadbygning, en paviljong, et amfi, et arboret med store gamle trær og en mengde dammer og kanaler. Vi har ikke klart å finne bakgrunnen og sammenhengen mellom de ulike delene, men det var en veldig fin park å gå gjennom om kvelden, og den var åpenbart mye brukt. Jeg ble narret av amfiet, som så ut som en bygning på avstand, men som viste seg å være et reisverk dekket av formklipte hekkplanter.

Frokosten på mall-hotellet var enkelt, men god nok. Frokostsalen i 6. etasje hadde panoramautsikt, og var innredet i tidlig 90-tallsstil. Hotellet var åpenbart original 90-tall, for heisen var fra -93, men alt var godt tatt vare på.

En slags greenway

Vi var på veien før ni denne morgenen også. Turen ut gikk samme vei som vi gikk i går kveld, og sveipet så vidt nedre del av parken. Fra Kleve til Nütterden fulgte vi en nedlagt jernbanelinje, så det var en slags greenway, det også. Etter Kranenburg og Wyler krysset vi grensen til Nederland. Da var klokka 10.

En nederlandsk oppoverbakke

Første tettsted etter grensen var Beek, hvor det var herskaplige hus og brostein. Mellom Beek og Ubbergen var det faktisk en ganske lang oppoverbakke. Etterpå rullet vi ned og inn i Nijmegen, hvor det åpenbart var en slags festival med gatematboder langs elva Waal. Det var for tidlig til at bodene var åpnet, så vi kjørte forsiktige rundt alt knust glass.

Ikke så alt for spennende

Så langt hadde Nederland vært en opptur sammenlignet med transportstrekningene i Tyskland. Etter Nijmegen ble det nye transportstrekninger på sykkeltrase langs trafikkert vei. Naviki har nok laget en tidseffektiv og enkel, men ikke en spennende, rute til oss. Det kan tenkes at det hadde vært mer spennende å følge en av de nasjonale sykkelveiene, men det er ikke sikkert. Som sist vi syklet i Nederland var det vanskelig å finne et sted å spise lunsj. Vi gjorde flere forsøk før vi til slutt fant et riktig bra et med store og gode lunsjretter.

Ferga til Tiel

Det mest spennende som skjedde på veien etter lunsj var at vi måtte krysse elven Waal over til Tiel på en sykkelferge. Etter det ble det noe sykling langs kanaler og store områder med frukt- og bærdyrking, før dagen ble avsluttet med mer transport langs trafikkert vei, i stadig kraftigere motvind. Men likevel nådde vi Leerdam i rimelig tid, og hotellet i Leerdam er fint, og vi trengte bare å gå ned i første etasje for å spise middag.

For øvrig har været vært helt fint, stadig mer sol utover dagen.

Kari