Så har vi kommet til finalen, langsom rulle mot Schiphol for ikke å være framme altfor tidlig. Deretter må de to som aldri mer skulle fly med sykler, ut å fly med sykler. De kom både opp i lufta og ned på bakken, for dette er gjort ferdig etter at vi kom hjem natt til lørdag 8.8.

5.8: Nieuw-Haamstede – Brielle: 48,6 km

Siden vi ikke skal være framme på Schiphol før fredag ettermiddag tar vi nå korte dagsetapper, og siden det betyr at vi kommer tidlig fram, prøver vi å finne overnatting på steder der vi antar at det er noe å se eller gjøre. I tillegg tar vi det med ro om morgenen, og spiser frokost i ro og mak.

Denne morgenen tok vi oss tid til å smøre kjede og wire på syklene før vi tok av gårde. Det var fint vær, men ganske kraftig vind. Vinden blåste heldigvis for det meste med oss. Fra Schouwen-Duiveland til Goeree-Overflakkee gikk veien via en øy, men det virket som sammenhengende land. På vestsiden var det strender, og dette var en dag for kiting. Vi gjorde ikke noen flere forsøk på å få badet. Fin sand i sykkelbuksa er aldri gøy, og det ville vært uunngåelig.

I Ouddorf var det gatemarked og nesten uframkommelig, så vi stoppet ikke der. Det gjorde vi litt senere i Goedersreede, en nesten billedvakker landsby med en kafe plassert strategisk mot kanalen.

Områdene vi syklet gjennom i dag har vært fine, og syklinga har vært lett, siden vi for det meste hadde vinden i ryggen. Dagens destinasjon nådde vi allerede i totida, og vi fikk spist lunsj før vi sjekket inn på Hotell Atlas midt i Brielle.

Brielle er en liten festningsby på innsiden av en vollgrav, som har historie tilbake til Åttiårskrigen, da geuserne (nederlandske opprørere) inntok byen i 1572. Stedet ble valgt fordi det så artig ut på kartet, og fordi det var overnattingsmuligheter der. Hotellet er helt utmerket, og har til og med air-condition.

Vi ruslet litt rundt på ettermiddag og tidlig kveld før vi spiste middag på en italiensk restaurant, som var en ekte italiensk restaurant, helt uten pizza. Risottoen var god, og desserten var en ny opplevelse for meg, semifreddo, is som ikke er laget i iskremmaskin, men der pisket eggehvite er foldet inn i eggedosisen sammen med pisket fløte, før det blir frosset ned. Denne var med pistasj.

6.8: Brielle – Leiden: 48 km

Vi drøyde til nesten ti neste morgen før vi steg på hestene. Terreng og omgivelser var som i går helt til vi var over Oosterlandske Rak og Hartelkanaal. Da ble landskapet industrielt med anlegg med store rør og tanker. I Rozenburg gikk ferga over elva til Maassluis. Det er utrolig hvordan den vesle ferga klarte å snirkle seg fram mellom gigantiske frakteskip på vei til og fra havnene i Rotterdam lenger inne. Det var ikke mange meter mellom oss og det gigantiske DFDS skipet.

Maassluis hadde fin gammel bebyggelse langs kanalene, noe vi ikke fikk med oss da vi syklet til Hoek van Holland for nesten to uker siden. Vi krysset vårt eget spor litt lenger inn. Turen i dag har vært den ene godt bevarte gamle byen etter den andre: Brielle, Maassluis, Delft, Leiden. Nederland overga seg tidlig i krigen, og det er sikkert grunnen til at bare Rotterdam ble bombet.

Vi stoppet i gamlebyen i Delft og drakk godt lokalt øl med bitterballer til. Videre sneiet vi så vidt innom utkanten av Den Haag, før vi kom til Leiden, hvor hotellet vårt var et av flere moderne hotell rett ved jernbanestasjonen.

Men den gamle delen av byen med kanaler, kafeer og en lang handlegate ligger like i nærheten. Leiden har to nøkler i kryss i byvåpenet sitt, og det er herfra den ekte nøkkelosten kommer. Den må prøves, og et stykke ligger nå i kjøleskapet på hotellrommet, sammen med et par små glass av den sennepen som de serverer sammen med bitterballene.

I morgen gjenstår bare sjarmøretappen til Schiphol. Og en ny episode i serien «Sykkel tar fly».

7.8: Leiden – Schiphol: 35,4 km

Tanken på hjemreisen gjorde nok at nattesøvnen ikke var helt topp. Vi drøyde en god stund før vi forlot hotellet. Lenger inn i byen stoppet vi og spiste en liten fransk frokost med cappuccino, friskpresset juice og croissant.

Vi tenkte at veien til flyplassen ville gå gjennom boligområder og terminalområder, men ble positivt overrasket over at det gikk langs marker, kanaler og en større innsjø Grote Poel.

Vi stoppet og tok noe å drikke fordi det var litt tidlig med lunsj. Litt senere ved Burgerveen oppdaget vi at de solgte røkt fisk fra flere butikker, der man kunne kjøpe og spise rundstykker med fisk. Det var ål, laks, en slags mindre rød fisk og makrell. Det er rimelig å anta at i hvert fall ålen og kanskje den lille rød fisken kom fra Grote Poel eller i hvert fall var kortreist.

I Aalsmeer svinget vi av ruta, og fant en restaurant i båthavna som hadde smørbrød med røkt ål, som vi bestilte sammen med et Skumkoppe fra Texel (siste sjanse). Den ålen var supergod, ikke så feit og hardt røkt som den har vært når vi har spist det i Danmark. Feriens beste lunsj?

Etterpå gjensto det bare noen få kilometer til flyplassen. Med en god rute kom vi greit fram. Sykkelveien gikk helt til bygningen med alle tre terminalene. I henhold til Roars gode research fins det muligheter for å kjøpe kartonger for transport av sykkel i kjelleren under ankomsthallen. Og det stemte på en prikk, 30 euro pr. stk. Vi sa: «Better safe than sorry». Kartongen er solid, og brettes sammen etter instruksjonen, omtrent som en Clas Olsson flytteeske. Våre sykler som har styret montert for opprett sittestilling ble akkurat litt for høye for esken, men de passet akkurat godt nok til at vi ikke trengte å ta av forhjulet.

To sykler går på en bagasjetrille, og resten av bagasjen på en annen. Så var det bare å vente på at innsjekking skulle starte to timer før avgang. Ja, vi har jo reist med sykler før, og ville stille opp i god tid, for nordmenn er gode til å stille seg i kø tidlig. Et kvarter før oppstart innsjekking var det imidlertid lang kø til innsjekkingsskranken. Det var det en tallrik afrikansk familie, en amerikaner som skulle sjekke inn en hund og mange andre som heller ville stå i kø enn å sjekke inn bagasjen sin på en automat – så det tok sin tid.

Men det gikk fint, og vi var i rute, selv om flyet var litt forsinket. Om vi har forandret mening om «aldri mer sykkel på fly»? Tja, vi får se. Vi har i hvert fall to kartonger på loftet, som sikkert kan brukes en gang til. Litt mindre kategorisk nå. Så får vi se om Deutsche Bahn etter hvert får orden på infrastrukturen sin, eller om direkte-toget til Malmø blir sykkelvennlig.

Kari