Vi paraderer Princes Parade langs kanalen før Seabrok

Vi har gjentatte ganger beklaget oss over hvor kjedelig det er å sykle langs kanaler. Denne gangen gjør vi et unntak. Den Engelske Kanal var på alle måter greit tidsfordriv. Været var heller ikke ille.

31.7: Hastings – Littlestone: 46,4 km

I henhold til beregningene er det nå ca. 85 km fra Hastings til Dover. Etter den tunge dagen i går bestemte vi oss for å dele den i to, og booket overnatting i Littlestone sør for New Romney. Det ble en grei sykkeldag, der vi fikk hentet oss inn igjen.

På Battery Hill

Bakken opp fra Hastings var som forventet bratt, og syklene måtte tidvis dras, men så var det også slutt. Det var nasjonal sykkelrute nr. 2 vi fulgte, og det gjorde vi av og på gjennom dagen. Oppe fra Battery Hill var det fint utsyn innover, og etter hvert også mot havet. Etter landsbyen Pett Level stoppet vi ved stranda og tok feriens første bad. Det var en lang strand med småstein, og det var kun noen få andre der. Vannet var på ingen måte klart, men det var deilig likevel.

Rye

Etter Winchelsea Beach vendte ruta innover i landet mot Rye, en del på sti og grusvei, men flatt og lettsyklet. Det blåste fra sørøst, så vi hadde til tider motvind. Rye går for å være en pen liten by, men det var vel strengt tatt «turist trap», trange gater med mye trafikk og folk, mange dilldall-butikker og fullstappa kafeer. Vi fikk satt oss ned på en pub et stykke utenfor det verste gaumet, og fikk god publunsj med fish-and-chips og cottage pie med godt øl til.

Til Lydd

Etterpå var det grei sykling videre langs våtmarksområder utover mot kysten igjen, og så videre langs kysten til vi skrådde inn mot Lydd og så New Romney.

Littlestone hotell tok godt imot oss. Dino hadde bodd i Bergen før og snakket litt norsk. Det bor visst en hel gjeng med nordmenn her, men dem har vi hverken sett eller hørt ennå. Vi kom fram så tidlig at vi fikk slappet av om ettermiddag. Om kvelden ble det indisk mat på oss til slutt.

I morgen sykler vi fram til Dover, hvor vi må ta en overnatting. Vi kunne nok rekke en sen ferge til Dunkerque, men den ville være så sent framme at det blir vanskelig å finne overnatting nær nok fergeterminalen. Dermed blir det ferge kl. 12 på søndag. Da kommer vi fram kl. 15 lokal tid, og rekker å sykle et stykke inn i Belgia. Europeisk sommertid gir en time lengre dagslys.

1.8: Littlestone – Dover: 38,4 km

Korteste og letteste sykkeldagen til nå i ferien. Vi forlot det utmerkete hotellet til Dino tidligere enn vanlig, selv om det kom til å bli en kort sykkeltur. Vi ville bade, koke kaffe og spise frokost på stranda. På Coopen ved siden av kjøpte vi smoothie, ferdigsmurt sandwich og croissanter. Det var fint vær, men meldt regn senere på dagen.

Til frokost i Littlestone fikk vi ikke bada

Det var stor fjære, så bading var ikke aktuelt. Men det ble kaffekoking for første gang denne ferien. På strand av småstein uten vegetasjon er det ingen risiko overhode å fyre opp primusen. Frokost på strand er en hyggelig avveksling fra Full English.

Det gjorde vi i Sandgate

Vi fulgte stranda så å si hele veien til Folkstone. Vi stoppet på stranda i Sandgate, like etter Hythe og badet på ordentlig. Nå hadde det flødd, og det var mulig å forsere bratt strand av småstein med skoene på, slik at man nådde vannet. Vannet var litt klarere enn i går. Sola skinte fremdeles på stranda, men mot nord litt innover i landet var det fullt av mørke skyer, så der regnet det nok.

I Folkestone så vi Dover for første gang

I Folkstone hadde vi tenkt å ta lunsj, men der vi stoppet serverte de ikke mat. Andre steder klarte vi ikke å få stoppet før det bar bratt oppover bakke. Etter hvert var det mulig å se de første hvite klippene på vestsiden av Dover. Det var bratt opp, og syklene måtte dras. Det er ikke så farlig når det er på sykkelvei.

Må jo smake

En refleksjon rundt et fenomen – eller heller en plante: bjørnebær. Full av svære torner, dekker all vegitasjon på begge sider av stier og veier til det er ugjennomtrengelig, kommer krypende ut der vi sykler, og erfaringen fra tidligere turer er at de kan føre til punktering. Det er uendelig mye bær, og de modner etter hvert. En og samme busk har bær på alle stadier fra små kart til modne svarte. Kun en person har jeg sett gå og plukke. Kanskje sanking ikke er så utbredt? Vi har prøvesmakt, og de helt modne er veldig gode. For hagefolk må det være en stor utfordring å få bukt med bjørnebærkrattet når det først er kommet inn i hagen, og jeg lurer på hvordan de gjør det. Med en god rosesaks eller ringer de profesjonelle krattfjernere?

Vi fulgte nasjonal rute nr. 2, som gikk i skogen fram til den gikk sammen med hovedveien til Dover like før Capel-le-Ferne. Der lå det til alt hell en pub, hvor vi fikk to utrolig gode lunsjretter, pate av røkt makrell med nybakt focaccia og friterte kyllingvinger med chili og mango. Jeg skal garantert finne en oppskrift, og prøve å gjenskape den pateen.

The White Cliffs of Dover

Like etterpå var det fint utsyn over kysten og de hvite klippene. Det er lett å tenke seg Vera Lynn stå på klippekanten og se engelske fly ta av og fly mot Tyskland.

Castle Street

Så rullet vi ned til Dover. Klokka var ikke tre ennå, så forhåndsbestilt rom i guest house i Castle Street var ikke klart. Men den hyggelige damen fikk åpnet hageinngangen, så vi kunne sette fra oss sykler og bagasje imens. Castle Street går opp til et slott på toppen av en hvit klippe på østsiden av byen, men vi benyttet oss ikke av muligheten til å se mer gammel engelsk stein.

I kveld skal vi bare spise et siste pubmåltid og drikke en GT. Så er det «Goodbye and we`ll meet again” til England for denne gang.

Kari