Mer Nederland blir det ikke

Det tok ikke lang tid å komme til enden (hoeken) av Nederland, det er jo et lite land. Lite, men Europas tettest befolkede, så det var stort sett bosetning hele veien. Vi rakk det typisk nederlandske, dårlige, eller i beste fall forglemmelige, pilsner, utmerkede pannekaker og det beste Nederland har å by på, øl fra den lille øya Texel.

Hva England serverer gjenstår i stor grad å se, men vi har fått en blomstrende mottakelse. Vi har også fått bekrefta antakelsen om at det tar litt tid i kø å komme hit.

24.7: Leerdam – Hoek van Holland: 81km

Mølle i Molenland

Ferga over Lek

Hotellet i Leerdam hadde ikke frokostservering, men vi fant et åpent bakeri som serverte frokost. Vi var på veien allerede kvart på ni. Været var overskyet, kun noen få dråper før vi startet. Det var litt mer spennende sykling denne morgenen. Det var langs store og små kanaler, langs jorder og gjennom boligområder. Denne delen av Holland kalles «molenland», og de tradisjonelle vindmøllene her så helt spesielle ut, med et hus i mur nederst og et hus i tre øverst, med en lang trapp opp. Fra Groot-Ammers fulgte vi sørsiden av elven Lek, som vi senere krysset med en kort fergestrekning. Vi fulgte elva videre på nordsiden til vi begynte å nærme oss Rotterdam.

Var ikke så ille i Rotterdam

Av en eller annen grunn hadde jeg en ide om at Rotterdam ikke ville være en hyggelig by å stoppe i, så vi spiste lunsj på et gatekjøkken i utkanten før vi syklet gjennom byen. Det var en hyggelig sykkeltur gjennom Rotterdam, gjennom fine byområder langs kanaler, og vi passerte mange steder det sikkert hadde vært hyggelig å lunsje.

Langs Scheur

Vi hadde uendelig god tid til båtavgang i Hoek van Holland, så vi tok et pit-stop med øl og fritert snacks på andre siden av Rotterdam. Resten av turen varierte med å gå langs større trafikkerte veier, oppå diker, på innsiden av diker og til slutt langs elva Scheur fram til Hoek van Holland. Det ble stadig bedre vær underveis, men mye av veien gikk rett på vinden, så med gul jakke.

Full English Breakfat

Vi var framme akkurat samtidig som ferga fra Harwich ankom. Etter å ha sjekke geografi og logistikk rundt ombordstigning, slo vi i hjel resten av ettermiddagen med å prøve ulike typer øl fra Texel for å sjekke at det var like godt som i 2010 – og det var det. Det ble fylte pannekake til middag i skyggen på en hyggelig uteservering, der store og små koste seg i finværet.

Når man skal ut av Schengen og til Brexit-land er det noe mer styr enn når man skal ta Kielferga. Derfor startet innsjekkingen allerede klokka seks. Vi var der før sju, og da var det lang kø og to sjekkpunkter der passet måtte opp. Mange familier på tur på ferie eller hjem fra ferie. Tomannslugaren ga god gammeldags danskebåten-følelse med køyesenger. Etter at sola hadde gått ned i et tynt skydekke over havet var det klart til avgang. Like etter var det senga for de gamle.

25.7: Harwich – Colchester: 41,5km

Harwich tidlig en lørdag morgen

Vi ble vekket allerede halv seks, selv om ferga ikke var inne før halv syv. Ingen av oss følte behov for mat eller drikke så tidlig, så vi bare pakket og var klare på bildekket da ferga la til. Som vanlig, vil jeg nesten si, var det ingen muligheter for å få seg frokost så tidlig en lørdags morgen på et fergested.

Mere hekk enn utsikt

Ruta forlot Harwich med en gang, og vi var raskt gjennom de sedvanlige boligområdene, og så ute på landet. Litt mer kupert enn landet vi forlot, men relativt lettsyklet, men så langt har sykkelveiene uteblitt. Vi har i stor grad sammenfalt med skiltet sykkelvei nr. 51. Når vi ikke er på stier og gangveier, er vi gjerne henvist til ganske trafikkerte veier omgitt av hekker, uten veiskulder.

Full English Breakfast

Denne dagen skulle være en kort sykkeldag etter tre lange dager. Da jeg planla ruta hjemme oppdaget jeg at den gikk rett forbi Beth Chatto Gardens i Elmstead Market. Som den hageentusiasten jeg er, ville jeg gjerne dit. Det viste seg å være åpent fra klokka 10 på lørdager. Til alt hell fant vi ut at det var en kafe som var åpen tidligere like i nærheten. Dermed ble det Full English Breakfast på oss før hagebesøket. Da hadde vi syklet 26km etter å ha brukt 20 minutter på å komme forbi passkontrollen, og klokka var ennå ikke ni.

For de som ikke har hørt om Beth Chatto og hennes hager: Hun er et hage-ikon, som var tidlige ute med å tenke at måten vi anlegger hager på må justeres når klima endrer seg. Mest kjent er grus-hagen som er anlagt på en tidligere parkeringsplass, der det er blitt plantet særlig tørketålende planter som ikke blir vannet gjennom vekstperioden. Og tørt er det nå, og siden det heller ikke er den mest blomstrende perioden på sommeren, var det mye tørt og avblomstret, men realistisk med tanke på hvordan hagene våre ser ut akkurat nå.

Du verden for noen hatter

Det er ikke akkurat ungdommen som strømmer til hager. Det vet vi som driver i hagelag. Her mente Roar at gjennomsnittsalderen gikk ned da vi kom – Men du verden for noen stråhatter de gamle hadde iført seg denne fine og stadig varmere lørdagen –

Idylliske Wivednhoe

Etter hagebesøk var det en kort sykkeltur fram til Colchester. Underveis kjørte vi gjennom idylliske Wivenhoe med små hus og stokkroser langs veggene.

Hotellet Red Lion ligger i sentrum, som ligger på toppen av en haug. Hotellet er fra 1515, det eldste i byen, som skal være Englands eldste. Syklene hadde de ikke fått med seg at skulle komme, men de er blitt stuet inn i en gang, og klarer seg sikkert fint til i morgen. Det gjør nok vi også, selv om det ikke er aircondition og vanntrykket er omtrent som i 1515 – fraværende.

Dette er veldig England på vår første overnatting.

Kari