Vi har blitt presentert for fulle engelske frokoster både her og der, vi har konstatert at temperaturen stiger og tangerer 30, vi har tråkka gjennom uendelige bølgende landskap av korn, vi kom kanskje bare noen timer for seint til å få et stort tre i hodet, vi har fått tilløp til hjerte for kanaler, vi har hatt en trivelig kveldstur i London og vi har over hode ikke noe til overs for sykling langs bråkete, bakkete motorveier.

26.7: Colchester – Fyfield: 70km

Det var ganske varmt på rommet, selv om vinduet var åpent gjennom natta. Men vi sov greit likevel. Neste morgen var det nye runde med «Full English». Kaffen var sterk og helt utmerket. Det begynner visst å bli en vane: vi var på veien fem på ni.

Nå fulgte vi sykkelvei så å si hele tiden. Naviki gjorde få krumspring, og de avvikene som ble gjort, var pga skiltete omkjøringer. Det merkes at vi ikke lenger er på flatlandet, det klatret både over Beacon Hill og opp til Maldon. Men det var en fin trase, og underveis var vi svært fornøyd med hekkene, siden det til tider blåste kraftig motvind. Noe av rute 1 gikk på grus og på stier i skogen, men det var grei kvalitet. Merkinga var også god nok.

I Maldon tok vi en høyst nødvendig drikkestopp etter en bratt bakke på en svært trafikkert vei. Der trillet vi syklene på fortauet. Siden det var søndag, måtte lunsjen bli «Sunday Roast» med Yorkshire pudding. Det var i Little Baddow. Da var vi både svette, slitne og utsultet etter 40 km.

På en mindre vei gjennom skogen like etter Little Baddow opplevde vi noe som ikke har skjedd før på noen tur: over veien hadde et stort tre veltet. Sannsynligvis hadde det akkurat skjedd – vinden var opp mot 8m/s. Vi fikk løftet syklene over veltet, og kunne fortsette, men vi stoppet neste bil og en bil og en syklist til etterpå for å advare dem. En mann lovet å melde fra om treet.

Resten av turen gikk uten mer drama. Gjennom Chelmsford gikk ruta gjennom et stort park- og friområde, så vi slapp å sykle trafikkerte veier. Til gjengjeld var det mye folk ute og gikk eller syklet. Det var tydeligvis en country-konsert i parken – det hørtes, og det var mange cowboyhatter å se.

Vi kom fram til forhåndsbooket overnatting i puben The Black Bull i Fyfield allerede halv fem. Det er en ordentlig landsens pub, og i ettermiddag og i kveld har den vært full av folk som spiste søndagsmiddagen der. En fun-fact: her i England serverer de ofte IPA lunken, som de også kan med bitter og ale.

27.7: Fyfield – London, Covent Garden: 58 km.

En ny dag som starter med en kopp pulverkaffe på senga og så full English. Sistnevnte gir et godt grunnlag for en sykkeldag, selv om det ikke alltid er det man har lyst på. Denne gangen holdt den helt inn til London.

Veien videre startet slik den sluttet i går: for det meste lettsyklet gjennom et landskap med gule åkre og pene lyse hus og cottages. Fram til like utenfor Harlow fulgte vi sykkelvei nr. 1. Da mistet vi den sannsynligvis fordi vi hadde lagt ruta til sentrum av Harlow. Dit skulle vi ikke, men vi hadde nok under planleggingen tenkt at det var et mulig overnattingssted. Det var femten kilometer fra Fyfield til Harlow, så det hadde nok vært litt for langt i går.

Konsekvensen av å følge egen rute, var et stykke på svært trafikkert vei ut av Harlow, fra Tylers Cross til etter Bumble’s Green, hvor vi var henvist til veiskulder. Særdeles utrivelig. Det vi fant igjen var sykkelvei nr. 1, som vi fulgte inn gjennom et friområde langs Seventy Acres Lake, og så langs flomkanalen til River Lee og senere langs selve elven. I Enfield hadde vi en drikkepause i en pub som lå langs kanalen.

Vi fulgte kanalen helt inn til Tottenham. Det var greit å sykle der, selv om det var gruset sti og til tider litt smalt. Gjennom South Tottenham var vi tydeligvis i et områder der det bor ortodokse jøder. Denne varme dagen var menn og gutter kledd i svarte bukser og hvite skjorter.

Veien inn til vårt forhåndsbestilte Travelodge i Covent Garden føltes ganske lang, men ruta var fornuftig lagt gjennom det jeg antar er de minst trafikkerte gatene. Det er egentlig ikke noe problem å sykle inn i en storby som London når man har en rute å følge. Man holder seg pent på venstre side, og bruker sykkelfeltet når det fins. Men det krever konsentrasjon. Jeg registrerte at vi passerte Kings Cross og Holburn, og så var vi framme ved mastodonten av et hotell før klokka var tre. Nå står syklene i det svære bagasjeoppbevaringsrommet, og blir passet godt på av mannen som har som oppgave å betjene oppbevaringen.

Siden vi var så nær British Museum ble sen lunsj inntatt på The Museum Tavern, som ligger på hjørnet ved inngangen. Der skal Karl Marx visstnok skal ha hengt en del da han satt og skrev på museet. Vi fikk ikke bord sist vi var i London, men nå ble det fish and chips og øl. The Museum Tavern het Dog & Duck før museet ble åpnet, fordi det var et samlingssted for menn som drev med hundekamper og tyvjakt etter ender. I følge en plakat på puben.

I morgen går veien ut av London og sørover.

28.7: London – Chatham: 58,1 km

Vi spiste frokost på en kafe rett over veien for hotellet, en løsning som absolutt ikke falt rimeligere enn frokostbuffeten på Travelodge, men Roar fikk blodpudding og friskpresset juice.

Som vanlig var vi på veien like før klokka var ni. Det gikk like greit å komme ut av London som å sykle inn. I dag fikk det gjennom boligområder, en slags «klassereise» som gikk både opp og ned flere ganger ettersom vi forlot byen. Vi var en stund tilbake på rute 1, innom nr. 2, men for det meste hadde Naviki laget den selv.

I Greenwich stemte ingen av de tre klokkene vi så på kirke og universitet overens med tiden på mobilen. Vi pleier vanligvis å stole på mobilen –

I Danson Park i Welling tok vi en drikkestopp på et ganske stort spisested, som allerede var begynt å fylles for lunsj. Der var det mulig å forhåndsbestille brunch med to timer «bottomless drinking». Litt usikker på hvordan resten av dagen ville bli etter en slik frokost. Et konsept du aldri vil finne hjemme, i hvert fall.

|Klokka var tolv, men allerede var dette en veldig varm sykkeldag. Etter en del sykling gjennom boligområder, der rette, lett skrånende gater med slake bakker ga oss jevn motstand. Etterpå besto resten av dagen sykling på sykkeltraseer som fulgte motorveien A2 eller en av- eller påkjøringsvei mot A2. Ikke særlig sjarmerende, men tungt fordi veien følger terrenget med lange bakker opp og ned. I tillegg var det sikkert hundre lysregulerte kryss på turen i dag, slik føltes det i hvert fall. Dette var sykkelvei 177, dermed skulle advarsel være gitt.

Et truck-stop i nærheten av Ebbsfleet reddet oss. Der fikk vi servert skikkelig trailer-kvalitet varm lunsj med et par kalde øl til. Jeg tok steak-and-kidneypai med hjemmelaget «mash» og perfekt kokte grønnsaker, og Roar kunne stryke curry and chips av listen over ting som skulle prøves i England. Det var deilig å komme ut av sola, og man trenger mat også når bakkene er lange og svetten renner. Da vi skulle gå, kom den hyggelige damen som serverte oss med to flasker kaldt vann til turen.

Vi kom fram til Chatham kvart over fire. Chatham ligger ved elven Medway, og vi antar at det kan bli kupert i morgen også, når vi skal sørover til vinområdet i Kent. Hotell er bestilt i Tenderden, der både Chapel Down og Balford Winery er i sykkelavstand.

Kari