For det meste nye steder og varme dager

På en sopp i Sevilla

Etter to late dager uten bleiebukser i Sevilla, var det på tide å ta fatt på turen igjen. Sykkelen til Roar har vært en snartur hos reparatøren og fått justert giret etter fallet før Huelva. Nyankomne Leif har splitter ny sykkel. Vi har sett noen nye severdigheter: Las Setas – de store soppene, der man ser hele byen fra oven, helt uten drone – bydelene Macarena og Triana. Det har også vært gjensyn på noen kjente tapas og tapassteder. Så gikk turen videre mot kysten, og hvordan det gikk, kan du lese i det følgende. Les videre

På gamle trakter

Den gamle brua til Huelva

Som vi alt har skrytt av har vi sykla i området fra grenseelva til Sevilla tidligere, i 2010. Traseen er ikke den samme, løypa i år går jamt over litt nord for den forrige. På dårlig asfalt i en pinjeskog gikk Roar på trynet, men både han og sykkelen kom relativt helskinna fra det hele. Både før, under og etter fallet var vi omgitt av tilnærmet ekstremvarme, men vi kom likevel fram til Sevilla,og i morra kommer Leif … Les videre

Rett til Spania – eller kanskje ikke så rett?

Mandagsstengte Ingreja de Sao Lourenco de Matos

Vi skulle besøke en vingård i Setubal, den var stengt fordi vi kom en mandag. Vi skulle besøke en vingård i Algarve, den var stengt fordi det var søndag da vi var på de traktene. På vei mot Spania ga vi opp vingårder og forsøkte oss på ei severdig kirke i stedet, den holdt mandagsstengt. Vi så fram til å slippe portugiserens ruter, men traseen til Naviki var minst like håpløs. Er det rart vi tar ferga over elva til Spania i morgen tidlig?

Men Portugal har vært riktig fint det. Været har vært passende og vinden ofte i ryggen. Mat, vin og til og med øl har vært langt bedre enn forventet. De fineste strendene er i vest (særlig nakenstrendene) og hordene av turister er i sør. Les videre

På bedritne veier til Portugals ytterste hjørne og så videre østover

Fra den sørligste odden ser vi mot den vestligste, kjerka på Fortaleza de Sagres med Cabo de Sao Vincente i bakgrunnen.

Vi kom så langt vest og så langt sør som overhode mulig i Portugal, men det var jaggu ikke enkelt. Etterpå sykla vi østover til pakketurismens mekka. Det var heller ikke bare enkelt og uten uhell… Les videre

Endelig ved og i havet, tildels i havet med syklene også

Praia do Solto.

Fordelen med å starte en sykkeltur opp ei elv, som for eksempel i Lisboa, er at du før eller senere kommer til havet. Der er vi nå, og har vært det i noen dager. Fordelen med ruta til portugiseren er at vi får sett Portugal til minste og mest bortgjemte detalj. Ulempa er at vi i stor grad får sett det fra møkkaveier full av på det nærmeste forstøva sand.

For en times tid siden kryssa vi grensa mellom Alentejo og Algarve, og snart skal vi ut og spise. (Rakk ikke å bli ferdig med bloggen før middag, så den kommer nå …) Les videre

Nå er det bare en uke igjen til To (og etter hvert tre) skal på tur igjen – tildels på gamle trakter

Lisboa 2017

Sommeren 2017 tok oss fra Galicia inn i Portugal, og turen ble avsluttet i Lisboa. I år har vi tenkt å fortsette sørover langs kysten fra der vi slapp, så langt sør og vest vi kommer, før vi snur mot øst og følger Algarve-kysten til grensa til Spania. Da kommer vi ikke bare til å krysse vårt eget spor fra 2010, men også til å følge det inn i Spania og tildels på turen mot Sevilla. Les videre

Syd Sjælland er lettsykla men litt kjedelig, og Køge er fortsatt aldeles fortreffelig.

Litt kjedelig.

Siste del av ruta ble en ganske lang dag og en heller kort dag. Ingen av dem bød på store utfordringer, men den siste dagen var det mange gjentakelser og «var det ikke her?»-øyeblikk. Landskapet, mens det fortsatt var landskap og ikke på vei inn til en stor by, var heller kjedelig. Ekstra kjedelig ble det sikkert fordi det er høst. I stedet for blomstrende rapsåkre, nye kartofler under utvikling og bølgende kornåkre i et spenn fra grønt til gull, ble det stubbmark og nypløyde, svarte åkre. Les videre

Første seriøse sykkeløkt for den nye svineklaffen

Etter en friksjonsfri overfart med treretters middag i anledning Roars bursdag og stor frokostbuffet klappet vi til kai i Kiel i hht ruta. Nytt av året er at sykkelruta er lagt inn på min Iphone og at vi skal bruke et navigasjonsprogram som heter Naviki. Programmet er testet på vei til jobben, og jeg har konstatert at det i tillegg til kartposisjon gir meg fart og antall km syklet. Likevel byttet vi batteri på den gode gamle tripptelleren. I tillegg til «belte og bukseseler» har vi selvfølgelig skaffet ferske papirkart over denne delen av Østersjøruta både for Tyskland (kart nr.2 Holstein Hamburg)og Danmark (Kart nr.7 Sydsjelland, Møn og Lolland-Falster).

Ut av Kiel.

Les videre