Sykkelfritt i Rheinfelden (eller enden på Visa)
Svar
Stikkordarkiv: Sykkel
Vi klarte det!
To på 2108 moh
…hvorav 650 meter på de siste 9 km
Vi er ganske fornøyd med oss selv etter å ha nådd toppen. Roar har klart fullastet trille, og jeg har hatt flere gir igjen å gå på i den verste motbakken! På toppen tok vi oss et glass rødvin, og badet i et iskaldt vann der oppe.
Inntil det kommer mer om opp- og nedtur, les mer om vårt sykkelfrie opphold i Rheinfelden – stikkord: brukket tann, bading i Rhinen og bryggeribesøk.
Alsace
Slik levar dei der
Route des vins i Alsace sykles greit på tre dager – hvis man er på sykkeltur og ikke skal prøvesmake vin for å kjøpe. Landsbyene som ikke trekker turister er ikke mindre idylliske enn de som gjør det. Ruta er mye mindre kupert enn ventet, faktisk mindre kupert enn Lorraine. I Alsace tror de på storken, og de hjelper den med å finne reirplass ved å montere en plattform på spisse tak og piper. Les videre
Over bølgende åkrer på vei til Alsace
Rullende landskap i pastell, fint men litt trøttende i lengda.
«Oppover bakkane og nedover bakkane gjekk det», akkurat som i boka om gravemaskina Gunda (ref. K. Fløgstad(oversatt(?)): «Gunda Gravemaskin»). Så langs en kanal, da gikk det bare nedover.
Kort nytt
Det ser ut til å løse seg med bankkortet mitt, men ikke uten en del drama. Plan A var å benytte seg av kontakter i bryggeribransjen, vi skulle jo likevel innom bryggeriet i Rehinfelden utafor Basel. Jeg sendte mail til Patrick som jeg kjenner gjennom jobben (og som hadde lovd oss omvisning på bryggeriet) og spurte om vi kunne få kortet sendt til han. Neste gang vi hadde nett lå det et autosvar og venta. Han er tilbake på jobb 9. juli, med andre ord ei stund etter at vi har sykla gjennom Basel.
Der røyk ikke bare kortløsninga, men også turens tredje pilgrimsmål – bryggeriet. Når første pilgrimsmål (Ruhr) floppa, og andre (Marx-museet) var politisk på tryne, var dagen helgrå. Pilgrimsmåla er det lite å gjøre med, men jeg vurderte (og gjorde visse sonderinger) å be DeFacto om hjelp med bankkort-problematikken.
Det viste seg imidlertid at Patrick er en ansvarsfull mann som leser jobb-mail sjøl om han har fri (det gjør ikke jeg). Neste gang vi hadde nett lå det svar om at mannen som var noen uker i forsvaret (repp? (trudde ikke Sveits hadde forsvar?)). Det var likevel bare å sende kortet, så skal han ordne så vi får det. Det har Aslak ordna, så om omvisninga henger i en syltynn trå, ser bankkortet ut til å være fast fisk.
Roar
Sarkozy får svar på tiltale i Metz
Pensjonsdemo i Metz
24. juni hadde tydeligvis CGT aksjonsdag. Vi merka det først i Thionville hvor de spilte musikk fra høytalere og delte ut løpesedler for eller mot et eller annet. I Metz ramla vi over en demonstrasjon som ville fått fugleteller’n til Arne til å smelte. Noen kamerater fra PCF kunne fortelle at det dreide seg om pensjonskamp også her.
Luxembourg – ditt nye ferieland?
Hello, this is Radio Luxembourg!
Det er et lite land, det lar seg greit sykle fra nord til syd på en dag. Det er pent der, og folk er hyggelige og velvillig, og snakker ganske rart. Dette er land vi anbefaler å besøke, til tross for at vi hadde en ordentlig uflaksdag der. Les videre om havarert trille og hovedstaden vi ikke kom oss inn i.
Ny elv – nye viner
Tomt glass i Reil, von Heissen Steiin var aldri i det.
Dette skal handle om kjølige og våte dager langs Mosel. Takk til Bjørn som tipsa om vanntette pakksekker fra Thailand, trille-bagasjen har holdt seg tørr. 20. juni var siste gang ulltrøya var i bruk. Takk til Merethe som snakka lenge og varmt om Devolds tynne ull. Nå er vi i Frankrike og regnet har vi nesten glemt.
Et tilbakeblikk: ”Den syklende hollender”
At Nederland er et land av syklende kan vel neppe sies å være en særlig original observasjon. Likevel kan man ikke la være å undre seg over, og være imponert over, hvor veltilpass de er på sykkelen. Det virker nesten som om sykkelen er et ekstra organ. Amsterdammerne kaster seg ut i trafikken med en hånd på styret og mobilen mot øret. Hvis det regner sykler de med oppstått paraply, gjerne i lang frakk eller høyhelte sko. Kjører du ikke fort nok eller kaster deg raskt til høyre når de kommer bakfra, bruker de bjella. Det er gjerne ett barn foran og ett barn bak. Enten det skyldes en buddhistisk holdning til egen forgjengelighet, eller medfødte sykkelferdigheter, så ser man knapt nok en sykkelhjelm på noe hode, og i hvert fall ikke noen refleksvester eller andre pingle-effekter. Det er hele skoleklasser av seks-syvåringer på tur med læreren foran – fremdeles ingen hjelmer. Av og til kommer det en pensjonist opp på siden av deg når du kaver i motvinden, og selvbildet vakler, helt til man hører lyden av hjelpemotoren som er på noen sykler som drahjelp. Les videre
Tilbake til Rhinen
Kveld ved Rihnen
To på tur 