Til Priorat

På Torg i Priorat.

Nå skal det handle om at vi nærmer oss vinområdet Priorat, et ganske lite vinområde oppe i fjellet. Det er årsaken til et skifte fra å følge hav og strand videre. Det har vært planen helt siden vi bestemte oss for en lengre tur. Overnatting på vingård i Gratallops ble bestilt, men siden framskyndet siden vi ligger godt foran den planlagte ruta. Oppholdet er utvidet til to overnattinger. Å komme til Priorat innebærer en del klatring, derfor tar vi korte dagsmarsjer. Vi opplever et stort skifte i både terreng og vær etter som vi beveger oss innover i landet fra kysten.

Dag 24: 4.7: Deltebre – Benifallet: 58,5km.

Amposta.

Vi fikk en utmerket frokost på hotell Rull. Ut av byen måtte vi på nytt over den samme brua som dagen før. Vi valgte å følge Navikis oppsatte rute på vestsiden av Ebro. I Amposta hvor vi etterfylte vann, gikk elva dels i kulvert gjennom byen.

Dønn flatt ut av Tortosa.

Det fortsatte mellom rismarkene. Det var dønn flatt, men med tiltakende vind fra nordøst, eller i hvert fall fra den retningen elva kommer fra. Det var ganske varmt, samtidig som det blåste. I Ferreries, på vestsiden av elva der resten av byen Tortosa ligger på østsiden, tok vi en drikkepause, som også inkluderte bocadillas med (blod)pølse og to runder med oliven.

I Roquetes, like etter Jesus(!), fant vi greenwayen «Vias verdes del baix Ebre«, som vi kunne følge videre. Det viste seg å være en lang greenway på over 100km som går mellom en landsby oppe i Teruel og Tortosa ved inngangen til nasjonalparken ved Ebros delta. Vi kom til å følge den resten av dagen.

Via verde.

Vi stoppet og spiste lunsj i Xerta. Da vi skulle ut på veien igjen var det blitt sykt varmt. Da er det jammen fint når sykkelveien din går gjennom tunneler! Disse hadde lys som skrudde seg på automatisk når du syklet inn i dem. Sjekk den, Aursjøveien – midt i kraftlandet!

I håp om hotell.

Roar mente at det fantes et hotell Pepo i Benifallet, som kunne være et passende overnattingssted. Dit kommer vi greit, siden den utmerkete greenwayen gjør en sving mot vest omtrent der, som gjør at vi må komme oss av den før den forsvinner inn i fjellet og enda en nasjonalpark. Men for dem som vil sykle trygt og hyggelige fra innland til kyst, tror jeg dette er et godt alternativ.

Hotellet i Benifallet hadde stengt fordi det var mandag. Men helten Roar ringte nummeret på døra, og fikk kontakt med Joana og fikk vite det hemmelige gjemmestedet der nøkkelen til inngangsdør og rom nr. 2 lå. Dermed hadde vi ovenatting i Benifallet. Senere kom vertskapet innom og sørget for at vi fikk både vann og øl til rommet. Vi ble i tillegg lovet frokost dagen etter.

Parken ved elva.

Da vi hadde fått ned kroppstemperaturen, tok vi en runde rundt i landsbyen og fant ut at den foruten en åpen bar, hadde park med utsikt over elva og hyggelige gater. På den åpne baren var nok hele landsbyen – siden de andre barene var stengt fordi det var mandag – og matserveringen var nok ikke et faktum før godt over ni. Kokkens forsinkelse ble beklaget flere ganger, men maten var god da den dukket opp. Da hadde vi rukket noen gode glass hvitvin, og hadde det aldeles utmerket allerede –
Da vi omsider returnerte til hotellet, kunne vi registrere en ny romnøkkel på det hemmelige stedet. Joana har sans for forretning og bra er det for farende folk på en mandag.

Dag 25: 5.7: Benifallet – Mora la Nova: 30km.

Flere enn oss skulle ut av byen på morrakvisten.

Frokosten på hotell Pepo var virkelig deilig med oppskåret frukt, skinke, ost og så mye god kaffe vi ville ha. Dagen startet med en klatreetappe videre på C-12 til Rasquera, som var en annen hyggelig landsby litt oppi høyden.

Kraftverket.

Etter en stopp med kald drikke fortsatte vi videre C-12 til Ginestar. Der prøvde vi å følge Naviki videre mellom vinmarkene, men det gikk dårlig. Etter et stykke på en gjengrodd sti fordi et elvekraftverk endte vi ved en stengt vei, og måtte snu. Det ble å følge C-12, som er sterkt trafikkert med mye tankbiler og store trailere, som lager vind.

Et av trillehjulene var punktert igjen, og det ble en stopp for lapping før vi var inne i Mora la Nova, hvor overnatting på hostal var bestilt. Vi stoppet først på plass og spiste en rikelig lunsj med plato combinado med pølser, potet og salat. Hostalet hadde åpen resepsjon, og var billig og hadde god seng, viste det seg.

Móra d’Ebre.

Vi vasket litt undertøy før vi gikk ut for å se byen, og nabobyen på den andre siden av elva, Mora d`Ebre. Det var egentlig ikke noen stor opplevelse, men da vi satt og tok en øl, smalt de første tordenskrallene og noen store dråper falt. Det var ikke før senere på kvelden da vi skulle ut og spise at regnet startet for alvor. Mye av natten regnet, lynte og tordnet det. Godt at det ikke var camping vi hadde valgt.

Dag 26: 6.7: Mora la Nova – Gratallops: 23,2km.

Regntunge skyer over Garcia.

Denne dagen er nok «all times low» når det gjelder km i år, men vi fikk klatret en helt del. Vi var klar og hadde spist frokost før klokka ni, men da vi skulle ta ut syklene, viste det seg at forhjulet til Roar var punktert. Sannsynligvis etter den røffe turen gjennom grus, stein og tistler.

I regn til Lloar.

Vi fulgte C-12 videre til Garcia. Etter det T-731 mot El Molar, som gikk oppover. Vi var ikke kommet langt før det begynte å regne. Seriøst ble det ikke før El Lloar, der vi søkte tilflukt på stedets bar. Videre til Gratallops gikk det først nedover og så opp i øsende regn.

I Gratallops hadde vi booket opphold i to dager på et «vinslott» med Bed&Breakfast og restaurant. Nå har vi avtalt smaking av husets viner i morgen formiddag og middag i morgen kveld. Rommet vårt har utsikt til en vinmark, så mye er innfridd allerede.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s