Opp for å se ned på det vi sykla opp fra – denne gangen St. Esteban

De to siste dagene ved havet ble en tung og lang og en kort og lett. Vi opplevde både sol og regn, og både røde og noe så skjeldent som grønne flagg. Begge dager vanka det god mat og drikke, men det har vi etter hvert begynt å ta som en selvfølge så lenge vi er i Asturias.

1.7: Piedrasblancas – San Pedro de la Ribera: 53,9km

Ruta på kartet for denne dagen er ufullstendig fordi Roar glemte å starte sporinga på telefonen sin før vi var kommet ganske langt.

Nakenstrand med badevakter og rødt flagg

Vi spiste frokost på det utmerkete hotellet. Det var marked i byen, men det var lett å trille raskt forbi når man drar på to vesker som allerede er tunge nok. Vi fulgte CT-2 til St. Maria del Mar, og tok av mot Bayas for å finne nakenstrand nr. 2 i Asturias. Vi fant veien, og kunne se ned på en vakker strand som det var ganske langt ned til. De eneste som var på stranda var to badevakter som var i ferd med å heise et rødt flagg – Så vi nøyet oss med å se den ovenfra. Så mye for den detouren.

Hortensia i Ranon

Folkedrakter og sekkepipe i Cudillero

Så ble det å sykle samme veien tilbake, så videre til Soto del Barco, via AS-318 og den veldig idylliske landsbyen Ranon, hvor hortensia blomstret og alt var fint og velholdt. Det ble lunsj med sider i St. Esteban. Flere kamskjell og svinefilet med cabrales saus. Veldig godt, men jeg angret litt på den sideren i bakkene etterpå. Det var sykt bratt opp (MU-2) og videre til Cudillero, som visstnok skal være en fin by. Det vet ikke jeg for veien ned var stengt. Så opplevelsen av Cudillero ble en tilstelning med folkedrakter og sekkepipe (barnedåp denne gangen?), og mer klatring.

Concha de Artedo

Det ble gjort et nytt forsøk på å komme seg i havet ved Concha de Artedo. Denne stranda hadde veldig fin beliggenhet, men vind, bølger og rullende stein tok motet fra meg. Det hadde vært slitsom sykling denne dagen, så vi var glad da vi fant campingplass like etter Salamir. Der var vi nok de eneste som ikke var faste gjester, men vi fikk både mat og drikke. Om natta våkna vi at umiskjennelig tromming på teltduken. Veldig foruroligende, nå fikk telt prøvd seg.

2.7: San Pedro de la Ribera – Luarca: 48,72km

Campingen var i ferd med å tørke da vi dro

Neste morgen hadde det slutta å regne, og det blåste litt og var i ferd med å klarne opp. Innerteltet var tørt, og ytterteltet ble så å si tørt før det ble pakket ned. Det var grei sykling på mindre veier som fulgte motorveien, for det meste fulgte vi N-634a.

Stranda i Cadavedo

Kysten her har mange daler der elver har gravd seg ned, og frodig vegetasjon, og veien går ut og inn. Men i dag er det mindre krevende, og vi kommer innom mange smålandsbyer. Vi er på caminoen igjen, og kan nyte en helt ok pilegrimsmeny i Bellota. Senere ble det bad på stranda i Cadavedo, som verken hadde rødt flagg, skumle bølger eller rullende stein.

Luarca

Vi tok tidlig kveld i Luarca helt frivillig. Vi bestemte oss for at dette er det stedet vi snur. Vi har innsett at den lureste retretten er å ta innover i landet til Oviedo, hvor vi kan få tog til Madrid via Leon. Alternativet ville være å fortsette til Lugo i Galicia, og ta nattoget derfra, men er usikker på om langdistansetogene tar sykler – de gjør ikke det i Portugal. Vi er også usikker på hvor lang tid vi bruker til Lugo.
«Better safe than sorry». Vi tar inn på hotell Baltico i havna i den fint beliggende byen Luarca. Den klatrer opp over bratte skråninger som Ålesund og Kristiansund, og måkene skriker her også. Det gjør også kattene i hotellets bakgård om natta, og i rommet ved siden av ligger en snorkenisse med åpnet vindu.

Kari