Mot sør, opp og inn

Nå er vi i Leon. Hit kom vi med buss fra Oviedo. I morra tar vi toget til Madrid for å spise tapas og ta et fly for å komme til Oslo og etter hvert finne vår plass i lenkene igjen. Men denne historia slutter ikke i Madrid, men flere dager tidligere i Oviedo der vi stiger av hestene og drar videre med buss og tog.

At hjemturen skulle bli så anstrengende som den ble, ante vi lite om da vi tok en 90° vending mot sør i Luarca.

3.7: Luarca – Tineo: 55,25km

Ned igjen til Luarca etter bomklatring

Så er det farvel til havet, og «indre enfold», her kommer vi – Vi begynte dagen med å sykle ganske feil opp fra byen, en strekning vi måtte rulle ned igjen med en gang feilen ble oppdaget. Dette litt tilårskomne Michelin-kartet mitt trykker veinumrene der det er plass til dem, og da havner de ikke alltid på riktig vei.

.. der står det heldigvis «Bar» over døra..

Etter hvert er vi på det som er AS-219 oppover langs elva. Veldig fort begynner det å stige bratt, senere litt snillere. Vi når 535 m o h ved Alto de Aristebano, og der står det heldigvis «Bar» over døra. Det blir det lunsj bestående av en tallerken skinke, chorizo og ost med øl til. Veldig riktig, for det er en varm dag i tillegg til at det klatrer

På det aller høyeste og svetteste og slitneste

Så ruller vi nedover en del høydemeter til noen landsbyer, og så er det på`an igjen med stigning til Alto de Forcayo på 520m. I bunnen av bakken tar vi av til AS-350, og neste stigning er lengre og brattere. Michelin vil ikke fortelle oss hvor høyt vi skal, men Roar sin GPS melder senere at høyeste punkt er på mer enn 800m. Vi er ganske slitne før vi kommer så langt, og må stadig vekk stoppe og stå stille i skyggen til vi orker mer.

Nå er vi åpenbart kommet til den delen av Asturias som avfolkes, det er himla langt mellom landsbyer med butikk eller bar. I siste liten finner vi en landsby med åpen butikk, så vi får kjøpt vann og iskald cola. Da er vi tomme i de fleste betydninger av ordet. Men vi kommer fram til Tineo til slutt.

Tineo ligger på en av de mange caminoene, og det litt snedige er at byens fire stjerners hotell har en del som er albergo for pilegimer. Vi må betale turistpris, som er en firegang, men får til gjengjeld et rom med air-condition. Det har vel vært turens mest slitsomme dag, til sammen har vi klatret mer enn 1600 høydemeter! Da fortjener vi en smule luksus.

Sideri og sidera, hurra

Vi finner en liten sideria med storslått utsikt over. Tineo ligger fremdeles på 740 m o h og i en skråning med fjell midt imot. Her er det ingen pilegrimsmeny, men kun en meny som alle spiser. Det er kålsuppe med chorizo og oksekjøtt i saus med poteter, servert av hu mor sjøl. Vi skyller det ned med to flasker sider, og krabber fornøyd til sengs etterpå.

4.7: Tineo – Vega de Anzo: 64,02km

Soto de la Barca

Etter frokost og innkjøp av vann og energibar ruller vi ut av byen. AS-215 mot Rodical går bare nedover, og AS-15 fra Soto de la Barca, som har et stort varmekraftverk, følger elva Narcea som er demt opp for å gi kjølevann til kraftverket. Det er veldig lettsyklet, men det er mye tungtrafikk med lastebiler som går fulle mot oss og tomme fra oss. De har nok noe med kraftverket å gjøre, men lastebilene har presenning så det er ikke mulig å se hva de frakter. Vi gjetter at det kan være kull, for dette er historisk et gruveområde, og at verket fyres med kull. I så fall har de jobbet mye med å redusere forurensning. Det er også mange vindmølleparker i området. (Det bekreftes etter Google-søk at det er kullkraftverk på basis av lokalt kull. Videre får vi vite at PSOE (sosialdemokratene) har pt 10 av 13 representanter i området som er Salas.)

Hotell i særklasse

Fremdeles er det grisgrent langs veien, men vi får både en PAC (pre-almuerzo cerveza) og lunsj til riktig tid. Til Grado følger vi N-634, som først går oppover, så ned. I Grado har to av tre overnattingsteder takket av, så vi følger turistinformasjonens anvisning videre til Vega de Anzo. Hotellet er vel hva man kan kalle et «hotell i særklasse», men det koster ikke stort heller. Tipper at det er det neste som blir strøket av listen over hoteller, for her går ingen camino.

5.7: Vega de Anzo – Oviedo: 20,94km

Rompegate i Oviedo

Så mangler bare sjarmør-etappen inn til Oviedo. Enkelt: vi fulgte N-634 videre til Sograndio, hvor vi tok av en mindre vei til St. Claudio, og AS-232 inn. Vi havnet litt off-track på vei inn, og måtte ha hjelp av Google til å finne det forhåndsbestilte hotellet Carreno, som ligger like ved både buss- og togstasjon. Sykkelturen er over, rett og slett. Vi skal nyte to sykkel- og bloggfrie dager i Oviedo før vi starter hjemreisen for alvor.

Kari