Forfatterarkiv: topaatur

Ukjent sin avatar

Om topaatur

Turblogg

Mest om øl i store deler av lille Nederland

Postet den av
Svar

Dette kommer til å handle mest om øl siden den nederlandske maten ikke er stort å skrive hjem om. Med to unntak var den grei nok, verken mer eller mindre. Unntaka er røkt ål som vi til slutt fant på slutten av Nederland etter først å ha leita både i Danmark og Tyskland, og smørbrøda på Eetkafe deRoot. Ølet derimot er verdt litt oppmerksomhet, landet kan by på både det desidert verste (verre en Carlsberg på danskebåtglass) og noe av det beste vi har blitt servert på reisa. I tillegg var vi på ølmuseum.

Interiør fra det nasjonale bryggerimuseet i Alkmaar

Les videre →

Det middels store havet

Postet den av
Svar

Omsider saltvann

Omsider saltvann, vi veit liksom ikke hvor mye vi har savna det før vi er ved det og i det. Det medførte at framdriften langs den italienske riviera ble svært langsom. Om du spør hvilken riviera vi tilbrakte tid ved, er svaret: den italienske! For badevannet, fordi den er for folk flest, og for spagetti med hjerteskjell, sjømatrisotto og grillet dorade.

Les videre →

Om Roa

Postet den av
2
Roa, med stasjonen og det hele

Roa, med stasjonen og det hele

Gjertrud har altid hardnakka påstått at Roa er Norges Toscana mens vi har tusla rundt der og bare funnet traktkantarell, ikke ei eneste drue. Nå kan vi påvise at dama tuller en smule. Roa er ikke Toscana i Norge, derimot er Roa i Italia og nærmere bestemt et sted i Piemonte (som vi aldri besøkte). Dermed skulle den misforsåelsen være rydda av banen.

Roar

Du verden så fersk fisk og så dødt øl (ekstremt forsinka om mat og drikke langs den tyske nordsjøkysten)

Postet den av
1

Tyske gardiner

Når vi bevega oss fra EUs mer perifere deler til sjølve motoren, kunne det forventes at den bevertningsmessige forflatinga vi opplevde på Jylland skulle forsterkes. Det viste seg på ingen måte å være tilfelle. Mens dåsepilsen har tatt kvelertak på Danmark, er det ikke en boks å se i tyske butikker.

Mens vi sykla milevis i Danmark under overhengende trussel om uttørking, var det ingen ting å si på serveringsfrekvensen langs den tyske kysten. Når det nyliberale Danmark serverer oss prefabrikkert og sikkert langtransportert fisk langs kysten, forventa vi det samme i forbildet, Merkel-Tyskland. Vi tok feil. Vi skylder store deler av Tyskland ei unnskyldning. I hodet har vi laga oss et bilde av feite, sjølgode og brautende mennesker i mentale Lederhösen som spiser alt for store porsjoner alt for feit mat mit Leberknödel und halvannen liter øl eller så. Vi er fortsatt intolerante nok til å tro at bildet går for deler av Tyskland, men vi har erfart at det ikke gjelder hele.

Les videre →