Nå er vi framme på vårt sedvanlige hotell i Malaga, hotel Sur. Alt er bra, syklene ser ut til å ha tålt turen denne gangen også, og reisa har gått forskriftsmessig.
I går ettermiddag var ikke stemningen like god. Vi var uten en av to mobiltelefoner. Mens vi var opptatt med å vaske huset før ferien, hadde noen tatt seg inn gjennom den åpne ytterdøra og tatt Roar sin mobiltelefon som lå til lading på kommoden i gangen. Der lå også min telefon, et nytt kamera og en i-pad, men denne tyven må nok kun ha vært ute etter en Samsung. Det er litt kritisk når telefonen som inneholder alt du er avhengig av på ferien, – og i livet forøvrig, plutselig er borte.
Ny telefon ble innkjøpt på nærmeste sjappe, helten Ingeborg brukte av fritida og sperra gammelt og åpna nytt SIM-kort (takkskaruha), og resten av kvelden ble brukt til å gjenskape den gamle telefonen. Det gikk bra, men det var ganske stressende.
Dag 1, 11.6: Malaga flyplass – Malaga by: 11,6km
På lørsdag morgen var vi «good to go», og kunne rulle ned de drøye fem kilometrene til Oslo S og flytoget.
Alt gikk som det skulle denne flyturen. Vi var bare moderat forsinket, men ikke verre enn at syklene var ferdig rigget og vi kunne forlate flyplassen en liten time etter at vi hadde landet.
Vi hadde reversert ruta til flyplassen fra 2019, og den virket nå også. Siden vi rota litt både ut av flyplassen og etter elvekryssinga er det bedre å følge orginalen fra 2019 om du har tenkt deg til eller fra flyplassen. Det var fremdeles trangt på brua over elva Guadelhorce, og stien langs motorveien var smal.
Så kjenner man lukten av hav helt tydelig, og etter å ha krysset parkeringsplassen for den ytterste bystranda, er man på sykkelveien inn til sentrum. Det ble et ølstopp på Chiringito Maria denne gangen også. På stranda var «todo al mundo» og det var svært livat med mange som slappet av etter en dag på stranda. Akkurat da er en San Miguel like godt som en Hansa på Ørje –
Vi var framme på hotellet akkurat i passe tid til en dusj før middag. Vi gjorde det enkelt og gikk over gata til nærmeste restaurant. Der har vi aldri vært før, men både boquerones og rosado smakte helt utmerket med en (eller noen) Estrella Galicia til.
Kari