Små steg ut i det ukjente

Værfast i San José.

Etter å ha mimra oss fram til Almeria, var turen kommet til å ta steget ut i det ukjente. Hysterisk varme og kraftig motvind har gjort at det har blitt med små steg. Akkurat nå sitter vi værfast, men før det ble det to korte sykkeldager.

Dag 6: 16.6: Almeria – Cabo de Gata: 33,1km.

Hver sin lyst…

Frokostbuffeten på hotel Nuevo Torreluz var innholdsrik og god, så grunnlaget burde være lagt for turen videre. Da sykler og stasj var pakket, viste det seg at et av trillehjula var punktert. Vel, det gikk veldig fort å skifte til en ny slange, den gamle viste seg å være lappet to ganger, og det skjedde nok i Portugal for fem år siden.

Så er vi i gang.

Vi var på veien litt etter kl. 10. Vi kunne følge en veldig fin sykkelvei ut langs strandpromenaden mot øst. I en sykkelbutikk langs promenaden fikk Roar kjøpt seg nye solbriller, så fanzy og raske og kostbare har han aldri før hatt! Det fikk han på kjøpet en ganske nøyaktig beskrivelse av neste dags rute fra Cabo de Gata til San Jose, en rute vi har lurt på om lar seg sykle. Det mente han at man kunne. Han burde vite hva han snakket om siden han bodde i San Jose og syklet hjem i «spaghetti-pausen» (!).

Usedvanlig varmt og betydelig motvind.

Da vi passerte flyplassen ble det veldig hett og motvinden gjorde det bestemt ikke svalere. Heldigvis var det velsignet flatt. Det ble en ganske lang drikkepause på en bensinstasjon etter at vi hadde surret oss inn mellom drivhuseene, godt guidet av Naviki. Da var det kun 6 km igjen til Cabo de Gata. For å være på den sikre siden hadde vi forhåndsbooket rom der. Vi stoppet og spiste lunsj i Pujaire for ikke å komme for tidlig fram for innsjekking. Det var salmorejo og stekt småmakrell.

Omsider pensjonert.

Det gikk greit å finne pensjonen, men der var det ingen åpen resepsjon og telefonen var slått av. Heldigvis fikk vi hjelp av to eldre damer som bodde der, og de fikk kontakt, og kunne meddele av «la mochacha» (ungjenta) ville komme og åpne for oss. Hun dukket raskt opp, og vi hadde rom. Det viste seg at driveren hadde sendt en epost til Roar med en link til innsjekking, sannsynligvis også med kode til nøkkelboksen ved døra. Men man er gjerne ikke så opptatt av å sjekke innboksen når man sykler. Nok en gang ned på beina.

Når enden er god, er allting godt.

Dagen var glovarm, så vi holdt oss innendørs til det nærmet seg kveld. Da gikk vi på stranda og bada. Det var en veldig fin strand med småstein ytterst. Kvelden tilbrakt på en strandrestaurant der vi kunne se på solnedgangen mens vi spiste tapas som vi kunne velge fra menyen, men likevel var inkludert i drikkeprisen.

Dag 7: 17.6: Cabo de Gata – San Jose: 20,7km.

Tidlig opp og ut i Cabo de Gata.

Vi hadde bestemt oss for å stå opp tidlig og droppe frokost for å få syklet lengst mulig mens vi hadde fjellet i veien for sola og vinden. Vi var på veien kl. 8, og det var nok en god plan for det ble en tung tur. Det første stykket var langs stranda, så en grei klatring vel 100m opp, og så ned til Faro de Gata, dette på god asfaltvei. Vi fikk vite av vi var på Eurovelo vei 8 til San Jose, noe som i og for seg var en overraskelse.

Overraskelse 1.

Etter hvert kom overraskelse nr. 2, veien var svært bratt og dekket var grov grus og stein med noe ødelagt asfalt innimellom. Vi skulle stige drøyt 200m på en kilometer, og Roar dro sykkel og trille det meste av veien! Heldigvis var det mest skygge, men da vi var opp, slo vinden oss nesten overende.

Overraskelse 2.

I stedenfor å feire at vi hadde nådd toppen, måtte vi holde godt fast i syklene og rulle svært forsiktig ned en om mulig enda mer oppløst, steinet og bratt vei. Altså, bare så det er sagt: Eurovelo vei 8 anbefales kun for off road sykkel og under andre klimatiske forhold enn 30 grader og 8 m/s motvind.

Vel nede.

Vel nede kommer man til den flotte stranda Playa de Monsul, men vi benyttet oss ikke av det. Ingen skygge å finne for folk eller sykler. Resten av veien til San Jose var på grus og fortsatt i sterk motvind. Det kom mye trafikk imot av biler som skulle til strendene vi syklet forbi. Selv om det var verken bratt eller krevende, var det noen svært tunge kilometer.

Vi var faktisk framme i San Jose i 11-tida, og datt nærmest inn i skyggen på en restaurant, der frokosten ennå ble servert. Vi konkluderte raskt med at her skulle vi bli til vinden løyet eller det ble mindre varmt. Lørdag skulle bli en hviledag. Det var ingen som helst mulighet for at vi kunne sykle videre til La Isleta de Moro, som var dagens oppsatte destinasjon. Slik ble det: mens jeg drakk vann og prøvde å komme meg, hadde Roar oppdrift til å skaffe rom rett over gata i et hostal som hadde åpen resepsjon.

Kari

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s