Etter to late dager uten bleiebukser i Sevilla, var det på tide å ta fatt på turen igjen. Sykkelen til Roar har vært en snartur hos reparatøren og fått justert giret etter fallet før Huelva. Nyankomne Leif har splitter ny sykkel. Vi har sett noen nye severdigheter: Las Setas – de store soppene, der man ser hele byen fra oven, helt uten drone – bydelene Macarena og Triana. Det har også vært gjensyn på noen kjente tapas og tapassteder. Så gikk turen videre mot kysten, og hvordan det gikk, kan du lese i det følgende. Les videre
Kategoriarkiv: Spania
På gamle trakter
Som vi alt har skrytt av har vi sykla i området fra grenseelva til Sevilla tidligere, i 2010. Traseen er ikke den samme, løypa i år går jamt over litt nord for den forrige. På dårlig asfalt i en pinjeskog gikk Roar på trynet, men både han og sykkelen kom relativt helskinna fra det hele. Både før, under og etter fallet var vi omgitt av tilnærmet ekstremvarme, men vi kom likevel fram til Sevilla,og i morra kommer Leif … Les videre
Nå er det bare en uke igjen til To (og etter hvert tre) skal på tur igjen – tildels på gamle trakter
Sommeren 2017 tok oss fra Galicia inn i Portugal, og turen ble avsluttet i Lisboa. I år har vi tenkt å fortsette sørover langs kysten fra der vi slapp, så langt sør og vest vi kommer, før vi snur mot øst og følger Algarve-kysten til grensa til Spania. Da kommer vi ikke bare til å krysse vårt eget spor fra 2010, men også til å følge det inn i Spania og tildels på turen mot Sevilla. Les videre
Til Portugal for å sende hjem Leif –
eller ikke bare det da, men det også. Les videre
Rias Baixsas
Vi sykla gjennom kjerna av Rias Baixsas, men vi så knapt en vinstokk og enda mindre en omvisning eller kanskje en aldri så liten smaking. Vi så og opplevde imidlertid en hel del andre ting. Og mens vi husker det, skal det sykles ut av Vigo så bruk den tida det tar å finne sykkelveien… Les videre
To dager som inneholder andre og tredje besøk hos sykkeldoktor
Stemninga og topografien var blitt et kvantesprang bedre. Nå har vi igjen rutevalg som kan anbefales, med unntak av en by som er til å få noia av. Det har også blitt avlagt besøk hos et par kompetente håndverkere underveis. Les videre
Dødsvarmt og morderisk bratt langs Costa da Morte.
Været var stort sett bra med noen overraskelser. Veivalget kan på ingen måte anbefales, og vi krangla. Første dag kunne ikke Kari forstå at Roar kunne være så teit å ikke legge seg ned på den første, eller i det minste den andre campingplassen vi passerte, bare fordi det var tidlig på dagen. Andre dag ble Roar dritsur fordi de andre insisterte på å sykle tilbake, ikke bare i sitt eget spor men også i et bratt sådan. Leif sa ikke stort, men vi tror han lurte på hva i helvete han hadde der å gjøre. Les videre
Bedre vær og brattere bakker
Summen av hva det går å sutre over er rimelig konstant, så da været ble bedre så ble bakkene brattere. Langt brattere og brått lengre, men fint hadde vi det likevel. Kortpusta og med verkende bein tråkka vi og tråkker fortsatt mot vest stadig ved godt mot. Les videre
Tre dager blant hortensia og i svært vekslende vær.
Så var vi endelig i gang med helt konvensjonell sykling. Konvensjonen tro ble det mye regn siden Leif er med, men vi fikk også glimt av sol og rakk så vidt en tur i havet mellom skurene. Det var heller ikke motvind hele tida. Vi kunne også registrere at hortensiablomstringa var på hell, de ble litt mer visne for hver dag.
Transport(?)etappene
Vi starta ut med suksess og høy sigarføring. Vi kom greit til Gardemoen, det gikk greit med syklene på flyplassen i Bilbao (trodde vi lenge). Denne gangen kom vi oss også inn til byen uten verken store psykiske påkjenninger, somatiske lidelser eller materielle skader (i motsetning til sist).
Men dagen etter begynte ting å gå i krøll, og slik skulle det fortsette ei stund. Les videre









