eller ikke bare det da, men det også.

Lørdag 8/7: Baiona – Viana do Castelo: 72,4km

Natta i Baione ble egentlig ikke så ille som vi frykta. Litt kauking, noe singling i glass og en alarm som gikk av, men vi sov for det meste godt.

Langs PO-552 var det sykkelvei hele veien fra Baiona til A Guarda. Enten gikk sykkelveien parallelt med bilveien, eller så var den merket på mindre veier på sjøsiden eller på oversiden av veien. Det var en svært fin vei, kanskje den fineste vi hadde hatt til nå på turen.

Vi stoppet og tok en øl på en uteservering med utsikt. Sykkeltraseen gikk til dels sammen med Caminoen, og det var mange folk etter veien. Fra A Guarda fant vi greit veien til Pasaje, der ferga som krysser Mino skulle ta oss over til Portugal. Det gikk nesten for fort, før vi hadde rukket å spise siste lunsj i Galicia, var vi over og i Caminha på den andre siden.

Vi hadde nå «fått» en time ekstra, fordi Portugal ligger en time etter Spania (og Norge). Den brukte vi til å vente på maten på en usedvanlig sendrektig kafe i Caminha.

Siden vi nå var kommet til Portugal skulle vi begynne å bruke kartet og beskrivelsene av Ecovia 1, som var blitt anskaffet for turen. Det var ikke bare greit. Papirkartet med rutebeskrivelsen var for grovt til å finne fram med, og Open StreetMap som kart-appen baserte seg på manglet gatenavn og veinummer og annet nødvendig.

Så nå var det to herrer som brukte hver sin App, og jeg som prøvde å bruke papirkart, og vi var ikke alltid enig om veivalget. Det er en ganske fin sykkelvei langs havet (da vi fant den), men det er en del seksjoner med brostein og grus. Noen ganger ga vi opp det anbefalte veivalget og tok hovedveien. Det gikk som regel helt greit.

Viana do Castelo skulle være målet for dagen. Der slet vi med å finne overnatting. Da vi hadde dratt fra sted til sted gjennom sentrum og nesten gitt opp, kunne eieren av det siste hotellet som ikke hadde rom til oss, tilby oss en leilighet med to soverom midt i sentrum.

Så slapp vi camping denne gangen også. Vi gjorde et enkelt valg og tok den første og beste restauranten vi fant da vi skulle spise. Der dukket «moluskene» opp igjen som ekstra forrett. Nå vet vi litt mer om denne iberiske spesialiteten: det heter percebes på spanske og nesten det samme på portugisisk. Det er riktig nok et bløtdyr, men det er ikke mulig å finne et norsk navn, på engelsk heter de «goose-necked barneckel» og er en form for rur. Disse var faktisk enda bedre enn de vi fikk i A Coruna.

Senere på kvelden var det opptog gjennom gatene, der det var folk utkledd og med masker, trommer og dans i folkedrakter, der det ble danset i mønster og flettet sammen bånd rundt en stang. Etter å ha google litt fant vi bare en mulig feiring på 8. juli, og det var feiringen av St. Elisabeth av Portugal. Hun var snill med barna og er samme dama som Isabell, dronninga i dobbeltmonarkiet, hun døde enten 4. eller 8. juli i 1336. Så da var det kanskje henne de feiret?

Søndag 9/7: Viana do Castelo – Vila do Conde: 58km.

Vel ute av Viana prøvde vi å følge ruta videre, men rotet oss stadig vekk. En gang havnet vi på en sti som var bare sand og gikk gjennom et område som så ut til å være brukt til å kaste ting man ikke trenger. Mange av småveiene hadde brostein.

Roar fant etter hvert ut at han kunne importere GPX-fila som var sykkelruta til et kart han opprettet i Google Maps. Dermed fikk vi et kart som hadde både steds- og gatenavn, og da ble det enklere å finne fram. Ruta skaffet oss en fin detour på oversiden av N-13, men ellers fulgte vi faktisk N-13, og der var det moderat med trafikk.

Vi spiste lunsj ved Marinhos, like før Esposende. Deretter fulgte ruta stranda. Det var veldig mye folk, trafikk og overfylte strender når vi nærmet oss Povoa de Varzim. Den fredelige strandpromenaden fra september 2010 var ikke til å kjenne igjen en søndag ettermiddag i juli! Hvordan skulle vi finne overnatting i dette kaoset?

Vi tok en tenkepause i skyggen av noe kaldt å drikke, og brukte telefonen til å finne og så ringe til overnattingssteder i nærheten. Lapa Vintage i Vila do Conde hadde rom til oss. Det var bare noen kilometer unna.

Der viste det seg å være en veldig hyggelig dame som hadde innredet sin svigerfars gamle hus til et overnattingssted med stil og personlighet. Den hadde en fint innredet bakhage, og vi fant ut at tid og sted var det rette for et glass rødvin fra Rioja, som hadde rullet med oss siden tidlig på turen.

Vi fulgte også hennes restaurantanbefaling, og kunne fastslå at det beste området har å by på ikke ligger langs strandpromenaden. Vi spiste arroz og fulgte anbefalingen fra den unge servitøren om å velge en hvitvin fra Alentejo, istedenfor Vinho Verde.

Mandag 10/7: Vila do Conde – Canidelo (sør for Porto): 69,5km

På grunn av feil i systemet, eller feil med han som brukte det, er det verken kart eller turprofil denne dagen.

Dette skulle vise seg å bli siste dag som «Tre på tur». Etter en god frokost hos damen syklet vi langsomt videre i retning Lebruge, som var siste by før flyplassen nord for Porto. Leif ville gjerne ha et hotell i nærheten av flyplassen før hjemturen tirsdag, så vi somlet med å ta et bad på stranda og spise en siste lunsj sammen. Etterpå var det morna til Leif.

To på tur rullet videre nedover sitt tidligere spor fra 2010 til Porto. Inne til byen var det litt mindre sykkelbart enn vi husket, og vi endte med å sykle i trikkesporet, noe alle andre så ut til å gjøre også. Vi trodde en stund at trikken var nedlagt, men så kom den imot, gitt.

Det var sykt mye folk overalt i Porto, men vi kom oss greit over brua til Gaia og ut i den andre enden. Det blåste kraftig. Vi syklet til vi fant en campingplass et stykke utenfor byen. Vi ble sittende på campingplassens kafe til vi trodde at den stengte. Det var en kald kveld, så etter å ha hutret rundt en stund på leting etter et alternativt sted, tok vi tidlig kveld i teltet.

Kari