Nu går alt så meget bedre…

Stemninga og topografien var blitt et kvantesprang bedre. Nå har vi igjen rutevalg som kan anbefales, med unntak av en by som er til å få noia av. Det har også blitt avlagt besøk hos et par kompetente håndverkere underveis.

Tirsdag 4/7: Fisterra – Louro: 53,4km

På hotellet sa de at været var meldt enda varmere enn dagen før, så vi regnet med at vi måtte ta det langsomt. Vi fulgte AC-445 tilbake til Escaselas og så til Estorde, der vi fant riktig snarvei til Cee denne gangen. I denne enden var den slett ikke vanskelig å finne heller. Selv om den klatret noe oppover en elvedal, var det helt klart en snarvei.

Pre almuerzo cerveza (PAC) i Ezaro.

Veien videre AC-550 gikk behagelig nok langs vannkanten, og var veldig lett å sykle. Vi tok en drikkestopp langs stranda i Ezaro, og senere lunsj i Larino. Vi hadde tenkt å komme så langt som mulig i retning Noia, men stoppet og tok et bad i Louro. Vi så opp på campingplassen som lå på oversiden av stranda, og kommenterte på at det var en fin beliggenhet.

Bad i Louro før vi forsto at turen var over for dagen…

Da vi skulle sykle videre etter badet røyk hjulet til Roar. Det var den brukne eiken som hadde slått hjulet skjevt, men selve kollapsen kom plutselig. Det var absolutt ikke mulig å sykle videre med det. Men da var det jo bra at vi var ved campingplassen. Sykkelen ble trilla de få hundre meterne tilbake. Vi fikk god hjelp på campingen, først sjekket de at sykkelreparatøren i Muros ennå ikke hadde stengt, og etterpå ringte de etter en taxi, slik at Roar nok en gang kunne drosje til reparatør med skadet «hest».

Ja, så sto vi to andre nok en gang igjen, da. Denne gangen brukte vi tida til å sjekke inn på camping, sette opp og innrede to telt. Da alt var klart og vi satt på campingens servering med en øl, så vi inn i et tåkebelte som ble stadig tettere. Først ble stranda tømt for folk, så ble stadig mer av kysten borte i tåka. Da Roar kom tilbake med sykkel som hadde fått påsatt ny eike og rettet opp hjulet, var tåka så tett og våt at sykkeltøyet mitt som var midlertidig hengt opp på sykkelen var blitt kliss vått.

Men campingen hadde en ordentlig restaurant, så det ble både arroz negra og vin på oss. Vi krabbet inn i teltene i duskregnet til feriens første natt i telt.

Onsdag 5/7: Louro – Padron: 68,55km

Morrastemning fra en campingplass.

Det regnet ikke om natten og heller ikke neste morgen, så det gikk greit å få tørket teltene for det vesle som var av kondens om morgenen. Frokosten tok vi i Muros, som lå noen få kilometer videre på AC-550. Veien fulgte kysten videre, med få anstrengelser. Da det nærmet seg Noia, og veien ble vesentlig mer trafikkert, tok vi av mot Serra de Outes, og fulgte en mindre vei inn mot byen.

Som ut av intet…

I Noia skulle vi ingenting annet enn å finne veien ut, dvs AC-308 som vi skulle følge mot Padron. Det var ikke lett for det sto ingen skilter mot den veien inne i byen. Vi måtte ty til Google for å finne retningen, og som ut av intet dukket avkjørselen til AC-308 opp utenfor sentrum. Rein magi.

Vi stoppet og spiste dagens rett på et landsens sted med mest lokale arbeidsfolk. Der fikk vi resten av paellaen, som var hovedretten, og ble mette og vel så det. Det ble en del klatring etterpå, det gikk jevnt oppover til AC-308 møtte AC-301, men pent dosert stigning gjennom et fint kulturlandskap.

Pimientos de Padron i Padron.

Deretter var det 11km nedoverbakke til vi var i Padron. Leif sleit med sine pedaler, som også var blitt montert feil da vi ankom Bilbao. På vei inne til byen fant vi en sykkelreparatør. Denne reparerte pedalene helt uten moralisering for 5 Euro!

Byen er på en av de mange caminoene og Santiago de Compostela er bare noen mil unna, noe gatebildet bar preg av. Ved inngangen til gamlebyen var det en fin fontene og på oversiden en gammel kirke, hvor det ble holdt messe for to personer da vi stakk hue inn. Vi fant overnatting i Pension Jardin like ved den botaniske hagen. Huset var nedlesset med antikviteter, men hadde fine rom. Kvelden ble tilbrakt i gamlebyen. Ja, det er klart vi spiste byens signaturrett Pimientos de Padron, og de var like gode som de vi selv friterer på terrassen.

Kari