Ukjent sin avatar

Om topaatur

Turblogg

Grenseovergangen som egentlig skulle avslutta forrige post

Dag 22: 11. juni: Leersum – Wissel, Tyskland: 106,9km

Gammel bru over Rhinen

Svaret kom etter telefon med Sparebank 1: jo, det var nok de som hadde sperret kortet. Grunnen var ikke som man kunne tro, overgrep i den kriminelle metropolen Amsterdam  –  men skimming på Esso-stasjonen på Tveiten før vi forlot landet! Heldigvis hadde ikke kontoen blitt misbrukt, men fordi kortet var blitt brukt der innenfor den kritiske perioden, måtte kortet sperres, og nytt kort ville bli sendt hjem. Hjem? Dit skal vi ikke med det første. Hvordan det nye kortet skal komme til oss har vi ikke løst ennå, men vi har noen ideer. Altså har vi nå bare ett kort for uttak av kontanter, hvordan skal dette gå? Følg med, følg med –

Resten av Nederland viste seg å være skog, og enda kjedeligere enn første dagen i landet enda skogen gikk både oppover og nedover og til tider gjorde oss kortpusta. Vi fulgte rute 4 til Arnhem, rota litt og fulgte rute 3 nesten til grensa, men i stedet for å ta ferge fulgte vi regionale veier til Splijk. Da hadde det etter hvert blåst opp så medvinden var en sann fryd, sidevinden vanskelig og slitsom og  sau og trillefiendlige ferist-passeringer kryssa vi Rhinen ved Emmerich og fulgte tysk rute 8 videre til campingplassen. Ruta var like dritt kjedelig som på nederlandsk side, men gikk ved trafikkert vei over jorder i stedet for gjennom skau. Campinginnsjekkingen var stengt, men cafeen der var åpen, og geleidet oss inn. Innenfor porten ble vi raskt tatt hånd om av plasshenviseren (”camping-hemulen”), som tydeligvis aldri går av vakt, og tilvist en plass tilpasset vårt lille telt. Tilbake til tysk orden, med andre ord.

Øyhopping og langsom rulle mot Amsterdam

Hytte nr. 6 er den andre fra høyre, lyseblå.

Nå sitter vi i hytte nummer 6 utafor Edam og drikker rødvin innkjøpt tidligere i dag for å ha en gang vi fikk bruk for den, knasker nøtter, har spist edamer og er ferdig med kaffe og jonge jenever. Klær og sko tørker langsomt, men tørker siden vi fikk overtalt verten til å fyre opp parafinvarmen i hytta. I morra skal vi først gjøre Edam, så Volendam før turen går til Amsterdam og stamhotelet Wiechmann. Det er i morra, nå et tilbakeblikk på Frysland og Nord Holland så langt. Les videre

Om opplevelsen av øl og mat på Jylland (litt forsinka)

Første gang vi sykla vestkysten av Jylland er over 20 år sia. Den gang var det et vannhull rundt hver en sving og bak hver en klitt. Den gang fikk vi servert mat fra nabolaget, kjøttet kom fra beite, grøntforet fra åkeren, fisken fra nærmeste havn og ålen fra hver ei grøft. Siden den gang har markedskreftene herja vilt og brutalt. Det var milevis mellom hver bevertning, menyene var til forveksling like, og vi spiste knapt et stjerneskudd som ikke hadde vært innom både fryselager og grossist. Men for all del, dansker setter fortsatt sin ære i å servere god mat og det gjør de. Den er bare ikke så spennende som før, og det er så forbanna langt i mellom den. Ølet derimot har gått fra bra til bedre.

Turens høydepunkt så langt, Nibe Clipper i Nibe.

Les videre

Tyskland, sett fra Nederland

Gammel sakser i Bad Bederkesa

Vi har reist rundt i Nederland i noen dager og leita etter nett. Vi fant det på fergekaia og på ferga til Vlieland, men da rakk vi bare å svare på noen kommentarer, oppdatere reiseruta og laste opp bakopp av bildene våre til Flickr. Trykker du på Les mere så får du ikke vite noe om Nederland, men om hvordan vi hadde det på resten av turen i Schleswig og Niedersachen. Det handler om landet mellom elvene Elbe, Weser og Ems, og en del om kryssing av elver på ulike måter. Hvordan vi har hatt det i Nederland kommer seinere.

Les videre

Mojn, mojn fra Nordfriesland

Grenseoverstigende sykling

Første opplevelse fra nytt land var denne litt ”Anne-Cath. Vestly-aktige” ”mojn, mojn”-hilsenen du blir møtte med fra forbipasserende og damen på kroa. Ellers ligner landskapet det vi har sett på andre siden av grensen: det er dike til høyre eller venstre og sauer på motsatte siden. Vi har funnet lokal mat, både servert og over disk. Les videre

Resten av Danmark

Etter en uke på veien har vi snart Danmark bak oss. Hvis vi skal oppsummere kort om oppholdet:

  • Lokale spesialiteter er vanskelige å finne. Hvor er helten (siken) og mærsk-lammet? Ikke på de lokale spisestedene i hvert fall!
  • Stort pluss for campingplassene og deres blide betjening!
  • Dansker flest bor på landet, tror vi, de har sikkert en hest hver, og de er glade i hunder, og har egne skogområder for lufting av hund, men setter opp skilt om at andres hunder ikke får bæsje på deres plen.
  • Nordavind er kald, men ok å ha i ryggen når du skal sørover.

Danmark

Resten av dag for dag oppsummeringa kommer etter brekket. Les videre

Dansk raps-odi

Danmark sett fra sykkel

Etter snart ei uke i Danmark har vi omsider kommet til en campingplass med nett. Denne teknologiens høyborg heter Skærbæk Familiecamping og ligger overraskende nok i Skærbæk som er på fastlandet rett inn for Rømø. I morra drar vi til Rømø. Enten blir vi der resten av dagen, eller så tråkker vi inn i Tyskland.

Vi ligger litt bakpå når det gjelder ajoure notater dag for dag, men etter brekket kommer ei oppsumering av de tre første dagene.

Les videre

En uke igjen til start –

Det drar seg til mot avreisedagen. Sommerfuglene flakser litt oftere i magen, og konsentrasjonen om hverdagen svikter tidvis. Ute er det iskald vår, som også ser ut til å gjelde resten av Nord-Europa. Ryktene skal ha det til at det er øl-streik i Danmark.  Les videre